25. mars er den store vaffeldagen:

Den norske vaffelen er egentlig svensk...

Et brett med nystekte vafler frister både øyne og nese. Foto: ARKIVFOTO

Ikke nok med at vafler egentlig er svenske. Det er også en UTROLIG forklaring på hvorfor vaffeldagen feires den 25. mars.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 25.03.2017 kl 12:14

OSLO: Hvis du synes det er litt større vaffelfokus i kantina eller i den lokale kiosken i dag, har du nok rett. 25. mars er nemlig den store vaffeldagen.

Del på Facebook

Uansett hvor urnorsk denne dagen høres ut: Dette føyer seg inn i serien av tradisjoner som er importert fra utlandet.

Vaffeldagen stammer fra Sverige. 25. mars er ni måneder før jul, og dermed dagen da Jomfru Maria fikk vite at hun var gravid med Jesus, Maria Budskapsdag.

Den store vaffeldagen har egen side på Facebook

Navn fra slurvete språk

Dagen har i Sverige fått tilnavnet vår frues dag, etter Jomfru Maria og vårens begynnelse. Ved hjelp av slurvete uttale og brede svenske dialekter, ble «vårfruedag» til «vaffeldag».

Selv om denne forklaringen kan høres i overkant kreativ ut, er ikke sammenhengen så fjern som man skulle tro. Maria Budskapsdag har nemlig blitt feiret med kakespising i både Norge og Sverige i mange år.

Og der passer vafler perfekt, ettersom det er den kaketypen vi spiser mest av i Norge. Selv om svenskene var først ute med den nordiske vaffeltypen, er vafler mye vanligere i Norge enn i Sverige i dag.

Kumlokk fra Oslo ble vaffeljern

Allerede på 1300-tallet ble store, firkantede vaffeljern benyttet i Nederland og Tyskland. Disse laget det vi i dag kjenner som belgiske vafler, som også er den vanligste typen i USA.

Amerikaneren Cornelius Swarthout fikk for øvrig patent på det første vaffeljernet i 1869. Det er Swarthout-familien såpass stolte av at de vier dette stor plass på familiens nettside.

De hjerteformede vaflene er et skandinavisk fenomen. Men det var ikke hjerteformede vafler som sto på menyen da Rolf Moen laget verdens største vaffel. Med 2,8 liter røre laget han en vaffel på over 2 kg, noe som ga ham plass i Guinness rekordbok.

Vaffeljernet Moen brukte på rekordvaffelen var av den urbane sorten. Kjempevaffelen ble nemlig stekt mellom to kumlokk fra Nedre Vollgate i Oslo. Her kan du se resultatet! (ekstern lenke)

Les også: Har gjort vaffelsuksess på sykkel: Vaffelgutta vokser!

Kilder: Wikipedia, Matprat, Vafflor.se, Newswire

LES OGSÅ: Nekrolog over Flamingo: «For oss kommer du alltid til å være Flammen på platten»

Nordre Aker Budstikkes nyhetsbrev

Hold deg oppdatert ved å melde deg på vårt gratis nyhetsbrev!
Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...