Nordre Aker Budstikke

Det norske flagget feirer 200 år – men vi kunne ha fått en løve

I maidagene i 1821 vedtok Stortinget det norske flagget vi kjenner i dag. Hele 18 flaggutkast ble diskutert, og nå vises alle disse fram utenfor Stortinget. Dette flaggforslaget ble laget av stortingsrepresentant Meltzer som også tegnet det flagget vi kjenner i dag.
Foto: Stortinget / NTB Foto: Stortinget/NTB

I år er det 200 år siden stortingsmennene besluttet hvilket flagg som skulle være Norges fremste symbol for all framtid.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 29.04.2021 kl 10:17

NORGE: Etter grundig debatt i maidagene 1821, med hele 18 flaggutkast til vurdering, kom Stortinget fram til at de ønsket variant nummer 3 i rødt, hvitt og blått, tegnet av Fredrik Meltzer. Flaggfargene symboliserte frihet, mente de.

Alle 18 utkastene skal nå vaie i vinden utenfor Stortinget i hele mai for å markere flaggets 200-årsdag. Mange av forslagene hadde den norske riksløven med. Resultater ble imidlertid det blå korset på hvit og rød bakgrunn, som vi kjenner i dag.

Hele 18 flaggutkast ble diskutert i 1821, og nå vises alle disse fram utenfor Stortinget. Mange av flaggutkastene hadde løver. Foto: Stortinget/NTB

I maidagene i 1821 vedtok Stortinget det norske flagget vi kjenner i dag. Flaggutkast nummer tre i frihetens farger, rødt, hvitt og blått, tegnet av Fredrik Meltzer og vedtatt av Stortinget i mai 1821. Foto: Stortinget/NTB

− Flagget er et resultat av Stortingets arbeid. Det ble valgt av folkets representanter, og er et av de sterkeste symbolene på vårt fellesskap og folkestyre. Det er en viktig påminnelse om røttene våre, om utviklingen av folkestyret og hvem vi er, og at vi bor i et fritt land med demokratisk grunnlov, sier stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen (H).


I år blir flaggjubileet ekstra viktig, tror hun, ettersom pandemien igjen har satt en stopp for den tradisjonelle 17. mai-feiringen.

− Barnetog og vaiende flagg på Karl Johan eller ved grendeskolen kan ikke erstattes, men ønsket om å samles rundt nasjonale symboler blir viktigere enn vanlig, sier Trøen.

Der norske flagget og nasjonaldagen 17. mai hører tett sammen. Også i år uteblir barnetoget på Karl Johan. I fjor kjørte konge- og kronprinsparet i åpne biler i paradegaten og videre ut i bydelene for å hilse folket. Foto: Fredrik Varfjell/NTB

Historiker Marthe Hommerstad mener flagghistorien fortjener oppmerksomhet.

− Flagget har vært gjenstand for strid og politikk fram til dagens nærmest unisone oppslutning om flagget som et av våre fremste nasjonale symboler. Selv om det ikke var et fullverdig demokrati i 1821, så ble flaggets utseende avgjort av folkets valgte representanter i en situasjon hvor mange faktisk fryktet for Grunnloven og Stortingets fremtid, sier hun.


(©NTB)

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...