Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Fra trikkesløyfa og til evigheten

Ingen kinodrift i dag, men et landemerke er det, der gamle Ullevål kino ruver ved trikkesløyfa. Arkivfoto: Kristin Tufte Haga

«Hands up, skurk! Jeg har deg på kornet!» Kinokøen gikk fra gaten og opp i annen etasje. Ullevål-folket måtte få med seg hvert bilde!

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

ULLEVÅL: 2. januar 1928 var det premiere. En fransk stemningsfilm, «Jeg elsker deg», med Claire de Lorez, Mlle Josyanne og Ivan Petrovitch. At folk ville ta del i stemningen, var tydelig. Visste man ikke bedre, kunne man tro det var 17.-maitog foran huset med søylene ved Trikkesløyfa.

Perler på rekke og rad

Senere kom «Eros» med Greta Garbo, og «Byens Skræk» med komikeren Harold Lloyd. Men film var ikke bare for voksne. Særlig på lørdager var køene av filmsugne småtroll. Cowboy- og indianerfilmer! Makeløs spenning. Roy Rogers var en mektig populær helt. Et pussig trekk ved ham var at hver gang spenningen nådde et høydepunkt, satte han seg opp på sin beste venn og hest Trigger, grep gitaren og tok en trall. Mens ungene stønnet av spenning.

– Nei! Rapp deg, da! De kommer jo like bak deg!

Trigger ble for øvrig kalt «filmens klokeste hest», blant annet fordi han kunne gjøre over 60 flotte triks! Ikke rart han fikk mange fanbrev til stallen sin.

Helan og Halvan var kjempepopulære. Publikum lo så de skrek av de to tullebukkene av Laurel and Hardy, som det engelsk/amerikanske komikerparet egentlig het. De fikk til og med to Oscar for påfinnene sine.

Chaplin ville alle se, for ikke å nevne den legendariske cowboystjernen Tom Mix! Det kostet 50 øre å slippe inn til herlighetene. Voksne måtte ut med 1 krone og 25 øre.

Lydfilmen kommer

I 1930 satte Ullevold kino opp de første lydfilmene. Det var «Hjerter i valsetakt», «Rio Rita» og «Drømmenes vals». Lyden virket etter sigende litt «hermetisk», men det var vidunderlig likevel. Man gjorde nok et skritt inn i modernismen, med nytt lydanlegg og annet utstyr. I 1937 var det fritt fram for storfilmen «Kameliadamen», der den svenske heltinnen Greta Garbo tar selvoppofrelse til nye høyder. Skikkelig svære greier!

Til kinobesøk hører gjerne godter, og snadder som lakris og fløtekarameller kunne man skaffe seg til to for 1 øre. Salen var fullstappet av folk som nøt Tarzan-skriket, med gapet fullt av karamell.

Etter krigen kunne man se klassikere som «Intet nytt fra Vestfronten», «Den blå engel». «Hunden fra Baskerville» fikk mange til å skvette meterhøyt ved synet av uskyldige skjødehunder på luftetur etterpå.

Atskillig mindre skummelt var det nok når man iblant viste husmorfilm i lokalene. Vaskepulverreklame virker neppe truende på annet enn flekker.

Ta rotta på konkurrenten

Dette var mens kinoen ennå ble drevet av et privat selskap. Siden overtok Oslo Kinematografer – bare for å legge ned hele stasen i 1964. De ville lokke publikum til kinoene i sentrum av byen.

Men det finnes alltid ildsjeler, Hagebyen har mange av dem. I 1990 prøvde de å åpne kinoen på nytt, men det ble med ønskedrømmen. Fem år etter så Ullevål Kinos filmklubb verdens lys og fikk straks 300 medlemmer. Man fikk skrapt sammen til en 35 mm framviser ved hjelp av kapital fra bydelen. Dermed kunne man vise alle typer film.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...