ANNONSE
ANNONSE
Nordre Aker Budstikke

Markerer 250-årsjubileet til predikanten som satte spor etter seg

Her blir det en historisk kveld på torsdag. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Torsdag er det duket for markeringen av 250-årsjubileet til Hans Nielsen Hauge, og i Bakkehaugen kirke får du både potetkaker, musikk og alt imellom.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

BAKKEHAUGEN: Predikant Hans Nielsen Hauge drev omfattende aktivitet i store deler av landet, men han bodde i flere år på Bakkehaugen. Hauge har hatt en enorm innflytelse på det norske kirkelivet, men han er kanskje ekstra viktig for sitt tidligere nabolag.

Rigmor Smith-Gahrsen er menighetsrådleder ved Bakkehaugen kirke, og skal ønske publikum velkommen på torsdag 4. november klokka 19.

– Det er et enkelt og greit program – vi skal servere potetkaker, siden han var forbundet med poteter, og noen skal ha med strikketøy, siden han også var forbundet med det.

Et av hovedinnslagene vil være Ingar Seierstad, prost og tidligere prest i Bakkehaugen, som forteller om Hauges historie i området. I tillegg skal Christian Anton Smedshaug forelese om Hauge og Luther – grunnlaget for protestantisk suksess og personlig frihet. Musikken skal Inger Lise Reitan ordne, og det blir også litt allsang.

ANNONSE

«Haugianerne», malt av Adolph Tidemand, viser predikanten Hans Nielsen Hauge. Tidemand arbeidet med motivet fra 1845 til 1852, og det finnes flere versjoner av bildet. Maleriet er kjent i versjoner datert 1848, 1852 og 1865.

– Vi skal rett og slett synge den eneste salmen av Hans Nielsen Hauge som finnes i salmeboken. Det er nummer 75, og heter Jeg er hos Gud i nåde. Den gir et eksempel på hvor annerledes hans språk og gudsforhold var, i forhold til mange i dag. En del av hans skrifter er på en måte uleselige for oss i dag, fordi vi både tenker og skriver annerledes.

På torsdag vil salmen være litt modernisert, men Smith-Gahrsen forteller at den fremdeles gir en liten smakebit på hvordan Hauge skrev.

Ta med strikketøyet!

Lokal predikant

Her bodde Hans Nielsen Hauge i flere år. Foto: Erik Hardeng

ANNONSE

Ifølge menighetsrådlederen, har Hauge blitt feiret i hele landet, og i Bergen hadde de faktisk en hel uke dedikert til predikanten.

– De har til og med hatt strikkekonkurranser!

Hans Nielsen Hauge bodde på Bakkehaugen gård, i Haugestuen, fra 1811 til 1817. Han ankom bydelen etter flere år i fengsel, og begynte etter hvert å satse stort på poteter – derav potetkakene. Etter to ekteskap og en fødsel på gården, var det på tide å kjøpe en ny gård; Bredtvedt. Han døde syv år senere, og ligger på Gamle Aker kirkegård.

Hauge-familien har satt spor etter seg på Bakkehaugen. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Haugestuen kan man fortsatt besøke:

ANNONSE

Bakkehaugen ble overtatt av boktrykker Grøndahl da Hauge flyttet fra gården. Selve gårdsdriften overlot Grøndahl til andre, men Haugestuen ble stående nærmest urørt og brukt som «hytte» for Grøndahlfamilien, som fremdeles bodde nede i byen. Takket være Grøndahlfamilien fikk Haugestuen stå nærmest urørt i en årrekke. I 1890 var Andreas Grøndahl, sønn av Christopher Grøndahl, blitt gammel og syk. Han tilbrakte det siste halvåret av sitt liv på eiendommen og døde der. Andreas Hauge, sønn til Hans Nielsen Hauge, har i sine erindringer skrevet om besøket hos Andreas Grøndahl, og møtet med sin fars gamle stuer som stod nærmest urørt. Utvendig er fremdeles stuene som på Hauges tid. (Sogn Historielag)

Vil du lære mer om Hauge? Smith-Gahrsen anbefaler denne episoden av podkasten til Åste Dokka.

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

ANNONSE

ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE