Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Nic Waal – barne- og ungdomspsykiatriens pionér

NIC WAAL Instituttet på Tåsen. Foto: Grace Brynn

Hun hjalp mange unge ut av depresjonens mørke og inn i lysets verden. Hun hadde selv vært i mørket, og visste veien ut, Nic Waal, som blant annet dannet det kjente institutttet på Tåsen.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 19.12.2005 kl 12:00

TÅSEN: – Jippi! roper ungene og stuper kråke så snøen skvetter.

Barn skal være glade og harmoniske, det mener forhåpentlig de fleste i dag. Men hva når de ikke er det? Sett at et barn er nedstemt bestandig? Ikke stuper kråke i det hele tatt, bare sitter stille og dyster i en krok? "Bare overse dem," sa man før. Men det gjør jo ikke problemet mindre, å stå med hodet i sanden som en struts.

Hva når en tenåring ikke finner mening i å leve, og bærer på tunge tanker? Ikke får til å forklare sin indre smerte, og heller smadrer noen butikkvinduer og setter fyr på biler. "Sett dem inn", var samfunnets reaksjon før i tiden. "Snakk med dem", mente Nic Waal. Barn må føle at de betyr noe, at de er akseptert som den de er. Det er nødvendig for at de skal kunne føle at de mestrer livet. Hun hadde en stor forståelse av barn og unge, og kjempet for deres sak. Der andre ville stappe vanskelige ungdommer i fengsel, ville hun tvert om hjelpe dem ut av det mentale fengselet de befant seg i. Hun var fyr og flamme for det hun jobbet med, og fikk mange med seg. Hun var pågående som en selger. Faktisk aggressiv, men også svært følsom. At hun var så sensitiv, var en styrke i arbeidet med pasientene.

Brukte egen depresjon

Nic Waal brukte sin erfaring og egenopplevelse av psykisk lidelse, til å hjelpe andre. Hun brukte egne depresjoner som et verktøy, et "mentalt skrujern", en nøkkel til å åpne døren inn til barnas sinn.

Små mennesker har ofte vanskelig for å sette ord på sine ønsker og behov. Ofte signaliserer de gjennom kroppen at noe er galt. Det kan gi seg utslag i "vondter" som magesmerter, hodepine, svimmelhet osv. Et av ti skolebarn har magesmerter som er psykosomatiske, ifølge dagens statistikker. Skyldes magesmertene organisk svikt, virker ungen trett og uopplagt. Da vil det føle smerte når man trykker på magen. Typisk for psykososiale magesmerter er at de uteblir om natten, og at det ikke gjør vondt når man trykker på magen. Så langt forståsegpåerne. Det er altså ikke innbilning, de føler virkelig smerte, fordi de ikke kan gi uttrykk for fortvilelse.

F.eks. kan spiseproblemer hos barn skyldes familiekonflikter som har vart over tid. Uforløst sorg kan gi alvorlige depresjoner med ønske om å utslette seg selv. Pasientene kan utvikle anorexia nevrosa. Nic Waal skrev at hun stadig kunne møte små barn som var bleke, mimikkløse og med hviskende stemmer.

Problemene hun tok for seg, har ikke akkurat avtatt med tiden. Dagens samfunn stilller store krav til både foreldre og barn. Barna mangler ofte voksenkontakt, mens de voksne er opptatt med å skaffe seg materielle verdier og nok penger til å klare de månedlige utgiftene. Paradoksalt nok har nordmenn aldri vært rikere og hatt større materiell overflod enn i dag. Men vi har heller aldri hatt flere barn som er psykisk syke. Hvis vi ser signalene tidlig og er åpne for å se sammenhenger mellom kropp og sjel, kan mye forebygges, mente hun. Hun utviklet en egen metode til akkurat dette; muskelspenningsundersøkelsen.

Egentlig het hun Caroline Schweigaard Nicolaysen. Hun ble født i Kristiania i 1905, som fjerdemann i søskenflokken. Faren var plaget av stadige depresjoner. Han hadde kunstneriske ambisjoner, men drev det aldri lenger enn til å tegne kart for Geografisk Oppmåling – noe han gjorde fordi offiserslønnen ikke strakk til. Caroline vokste opp i Homansbyen. En ganske livlig småtass, som stadig klatret i trær og ramlet ned. Men hun taklet aldri skuffelser – da reagerte hun med å bli fysisk syk. Typisk psykosomatiske reaksjoner, ifølge fagfolk som henne selv. Da hun ble eldre, gikk hun på katedralskolen, og ble kjæreste med Karl Evang. Trygve Bull røpet på sine eldre dager at han var svært betatt av henne. Hun ble student i 1923, og cand. med. i 1930. Utdannet seg som psykoanalytiker i Berlin, og ble godkjent i Norge i 1933.

Sterkt sosialt engasjert

Caroline hadde et brennende sosialt og politisk engasjement, og var opptatt av hvordan sosiale & økonomiske forhold virket inn på folks helse. Fra 1926 ble hun ivrig engasjert i seksuell frigjøring, familieplanlegging – også prevensjon. På denne tiden snakket man ikke om sånt. Det var hysj-hysj! Så hennes innsats begeistret noen, og forarget svært mange.

– Å være politisk radikal er en naturlig del av det å være lege, mente Nic Waal. Hun hadde sterke bånd til Mot Dag, og Erling Falks marxistiske studentbevegelse.

Kjært barn har mange kallenavn, og Caroline hadde flere. Etter hvert ble det "Nic" som festet seg. Hun giftet seg med forfatteren Sigurd Hoel i 1927, og var i en periode kjent som Nic Hoel. Sigurd Hoel kom også fra motdagist-miljøet. Han var redaktør for tidsskriftet "Mot Dag" for den radikale studentgruppen til Erling Falk. Samme år ble han konsulent ved Gyldendal, senere hovedkonsulent og toneangivende i vår litterære andedam.

Muskelspennings-undersøkelsen

Nic Waal led av depresjoner og psykosomatiske plager hele livet. Hun var ekstremt sårbar, og begynte i psykoanalyse hos professor Harald Schelderup.

Hun gjennomgikk flere psykoanalytiske behandlinger, og en vegetoterapeutisk behandling hos Wilhelm Reich.

Terapeutene var forskjellige innbyrdes, noe som ga henne både et positivt og kritisk blikk på psykoanalyse som teori og behandlingsmetode. Reich ga henne innblikk i kontakten mellom kropp og sjel, og i hvordan vårt psykiske forsvar avspeiles i kroppsholdninger. Ut fra dette utviklet hun "Dr Nic Waals psykodiagnostiske metode", populært kalt "muskelspenningsundersøkelsen", som går ut på å studere pasientenes muskelspenningsmønstre.

Ekteskapet med Sigurd Hoel var nærmest for brevveksling å regne. I 1936 tok det slutt, og året etter giftet hun seg med Wessel Waal. Hun åpnet privat praksis i Oslo 1932-39. Nå ble hun kjent som Nic Waal - så kjent at de sang en vise om henne på Chat Noir:

"Fru Nic Waal har psykoanalysert meg, har 'a psykoanalysert deg?"

Hun vakte stadig offentlig forargelse, og det varte livet ut. Nye tenkemåter blir ikke godtatt så raskt her til lands.

Nic Waal beskrives som noe så sjeldent som en voksen med evne til å se og forstå barn.

Under krigen ble hun kjent med legen Axel Helju fra illegalt arbeid. De giftet seg i 1951, men han døde i en tragisk båtulykke fire år etter. Da banket Wessel på døren igjen.

I 1939-42 var hun assistentlege ved Gaustad, og reservelege i 1945-46. Fra 1946 var hun assisterende lege ved Ullevål psykiatriske avdeling i et år.

Rundt 1947 jobbet hun halvannet år i USA i barnepsykiatrisk sammenheng. Alt i 1935 hade hun besøkt "Child Guidance Clinics" i London. I Danmark jobbet hun i ungdomspsykiatrien i 1940- og 50-årene. Hun besøkte den kjente distriktspoliklinikken til Serge Lebovici i Paris, der kollegaen Cyrille Koupernik kalte henne "The Norwegian Madwoman". I 1951 ble hun spesialist i psykiatri, i barnepsykologi i 1953, som en av de første i Norge.

Etter mønster av det barnepsykiatriske teamarbeid som ble utviklet i USA i 1920- og 30-årene, deltok hun i opprettelsen av de første behandlingsinstitutsjonene i Norge.

I samarbeid med psykologer, sosialarbeidere, leger og pedagoger fikk hun i 1953 organisert Nic Waals Institutt, som ga utdanning i barnepsykiatrisk teamarbeid, med henne som ubestridt faglig leder.

For barn og ungdom

Hennes viktigste innsats er alt hun gjorde for norsk barne- og ungdomspsykiatri. Hun var bl.a. opptatt av at voksne måtte godkjenne barns seksualitet, og ble beskyldt for å tenke "uanstendig".

Landets første egentlige barnepsykiatriske sykehusavdeling åpnet ved Rikshopsitalet i 1950. Men det er ingen tvil om at tyngepunktet i utdanningen av barne- og ungdomspsykiatriske arbeidere i alle år har ligget ved Nic Waals Institutt.

Det hele startet som forsøksvirksomhet hjemme i kjelleren hennes, i Husebygrenda i Oslo. Etter hvert begynte flere av medarbeiderne hennes også å bruke kjelleren til noe annet enn å oppbevare ski og syltetøy.

Fra 1953 fikk de et mer "offisielt" opplegg i "Det blå huset" i Munkedamsveien ved Skillebekk, i skyggen av høyhuset der Rikstrygdeverket og Helsedriektoratet fikk plass. Nic Waal engasjerte seg også personlig i et behandlingshjem for asosiale ungdommer, og i "Krimklubben", et gruppetilbud for asosiale og kriminelle ungdommer ved instituttet. Hun ledet instituttet til hun døde i 1960.

En lang stund måtte de kalle seg Barnepsykiatrisk Institutt i Oslo, for å markere at det ikke var et privat tiltak. Navnet Nic Waals Institutt fikk de tilbake da de flyttet til nybygget ved Voldsløkka i Oslo i 1969.

Instituttet har gjort en enorm innsats i veiledningen av medarbeidere. I motsetning til mange fagfolk, hadde hun respekt også for folk utenfor hennes eget fagområde; sosionomer, psykologer, leger, miljøterapeuter osv. Sammen med Anne-Marit Sletten Duve skapte hun begrepet "den kliniske pedagog". Hun betraktet dem som likeverdige medarbeidere, og slapp dem til både i ledelsen og i de kliniske drøftelsene.

Pionér

I dag er instituttet på Tåsen en pionér innen familiterapi, arbeid med seksuelt misbrukte barn og innen nevropsykologi/psykiatri – områder som peker videre fra sporet hun gikk opp. Det har også et byomfattende tilbud til sped- og småbarnsfamilier – med 18 500 barn.

Det er i tillegg kompetansesenter for Lovisenberg Diakonale sykehus, innen fagutvikling og undervisning, og fungerer som universitetsklinikk. Det samarbeider også med Institutt for spesialpedagogikk ved UiO og Høgskolen i Oslo. I tillegg til å utøve sin tjeneste, bidrar de sterkt til bedring av kvaliteten på tjenestene gjennom forskning, utvikling, undervisning i et tverrfaglig perspektiv.

Nic Waal led selv av indre konflikter, men dette satte henne i bedre stand til å hjelpe mennesker med mentale forstyrrelser. Hun fikk stor innflytelse på utviklingen av

barne- og ungdomspsykiatrien, både i Norge og i hele Skandinavia.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...