Nordre Aker Budstikke

Tegneserie ble teaterstykke:

– Jeg hadde det ikke særlig kult på ungdomsskolen

Tegneserien til Anders N. Kvammen, som var elev ved Engebråten ungdomsskole, har blitt til teaterforestilling: – Jeg følte meg litt utenfor i et miljø hvor «alle» drev med sport, ble henta i nye biler og bodde i hus, minnes han.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 04.10.2021 kl 14:39

TORSHOV: Forestillingen «Ungdomsskolen» skildrer den eksistensielle ungdomstiden og handler om å våge å være seg selv, tross alt, selv om det koster litt – og å finne sin egen greie, som å lage tegneserier. Slik beskriver Oslo Nye Teater selv stykket, som hadde premiere 29. september på Oslo Nye Trikkestallen, i samarbeid med Tigerstadsteatret.

«En forestilling for ungdom bygget på en Bragepris-vinnende tegneserieroman om utenforskap og om å finne sin egen greie. Aksel begynner på ungdomsskolen og blir raskt et offer for mobbere. Lærerne tar ikke ordentlig tak og etterhvert kommer det en følelse krypende som Aksel ikke forstår. Han svetter og alt føles skremmende og tomt. Han finner trøst i små øyeblikk med en sykkelkamerat. Å være en såkalt nerd er ikke lett...»

Engebråten ungdomsskole

Tegneserieromanen er laget av Anders N. Kvammen (36). Han kommer fra Grefsen, og gikk på Engebråten ungdomsskole.

– Jeg vokste opp i Aschehougs vei og flyttet senere til Nordre Åsen borettslag, nede ved Skeidbanen. Det positive for meg var alle de forskjellige stedene man kunne utforske. Spennende med gammel industri langs Akerselva, nærheten til skogen og gode bademuligheter samtidig som vi hadde nærheten til mer sentrumsnære strøk. Jeg hadde også flere gode venner i området, men jeg følte meg dog litt utenfor i et miljø hvor «alle» drev med sport, ble henta i nye biler og bodde i hus. For meg ble det tydelig at man var litt annerledes når man bodde i blokk.

Om hvordan han egentlig hadde det på Engebråten ungdomsskole, forteller Anders:


– Jeg hadde det ikke særlig, for å bruke et ungdommelig ord, kult på ungdomsskolen. For å være ærlig synes jeg det var et nokså konformt miljø. Jeg gruet meg ofte til å gå på skolen og jeg synes - fortsatt - at skolen har et alt for institusjonelt preg. Uoversiktlig og klaustrofobisk selv om den er stor. Også ligger den helt merkelig til, liksom nede i en dal.

Anders forteller at han har tegnet siden før han lærte å skrive. Han tegnet mye i timene på skolen, en favoritting var å dekorere ulike kladdebøker.

– Slik at jeg liksom designet min egen personlige bok med typografi, figurer og alt. Det var særlig på videregående at jeg skjønte at jeg ville utforske denne kreative delen av meg videre - fra den tiden har det gått slag i slag med tegning til alle døgnets tider.

Anders N. Kvammen. Foto: Lars Opstad - Oslo Nye Teater

Elvebakken ble en opptur

Etter Engebråten, ventet Elvebakken videregående, og en skole som ble en stor opptur for Anders.


– Elvebakken var tre helt fantastiske år hvor jeg traff noen av mine beste venner i mitt liv. Jeg elsket alt ved det, reiseveien, beliggenheten, at skolen var slitt og hadde sjel, at elevene kom fra ulike klasser og kulturer. Dette var den gamle delen av Elvebakken, nå er mesteparten i et nybygg og med helt annen elevmasse og profil, ifølge Anders.

Anders N. Kvammen fra Grefsen, som lagde Ungdomsskolen, og Knut Steen, også fra Grefsen som spiller Anders' selvbiografiske Aksel. Foto: Lars Opstad - Oslo Nye Teater

– Ingen skal grue seg til skolen!

Men hvordan ble en tegneserie til et teaterstykke?

– Hovedrolleinnehaveren - Knut Steen - er en barndomsvenn, og også fra Grefsen, han pitchet boken min til regissør Toril Solvang. Hun likte historien, og så ble det teater!

Han mener at teaterstykket klarer å skildre ungdomstida uten filter - ungdomsskoleårene kan være «begredelige»:


– Jeg er en aktivist i dette feltet som mener at ingen skal måtte grue seg til å gå på skolen! Det viser også at man ikke trenger å være alene i den smerten, ei heller akseptere at det skal være slik. Og at man ikke har skyld i at man blir mobbet.

Kanskje blir det flere teaterstykker i fremtiden, basert på Anders' historier. For tiden er han mest opptatt med en historie til juleboka til =Oslo, samt den tredje boka om karakteren Aksel.

– Ellers illustrerer jeg en del for blant annet Klassekampen og ymse annet. Det er tegningen jeg lever av. Jeg er også aktuell med en ny bok på forlaget mitt: «Jeg husker ikke historier om demens».

Sagene Avis har også omtalt teaterstykket «Ungdomsskolen» på Trikkestallen.

Regissøren

Toril Solvang har som nevnt regien på stykket. Hun vet godt hvorfor det burde settes opp.


– Det er viktig å snakke med ungdom om angst. Det er mange måter å gjøre det på, og dette er vår måte å strekke ut en hånd og trøste.

Til Sagene Avis beskriver Solvang hovedkarakteren Aksel som en sårbar type. Det synes hun er viktig med historien, at en gutt «ikke bare er tøff i trynet».

– Jeg mener det er viktig at vi viser måten å være gutt på, med følelser og annerledeshet. Gutter har jo masse følelser, samfunnet har bare ikke latt dem få vise det så mye. Anders Kvammen fant jo sin vei i tegning, forteller Solvang.

Da hun leste tegneserieromanen, likte hun godt Kvammen sin verden. Så tenkte hun «hvordan gjør man teater av en tegneserie?»

– Med snakkebobler forteller man ting på en så kort måte, men likevel sjelelig med tegningene. Og det er nettopp det Anders får til så innmari bra – å lage den indre verden. Det hadde jeg også lyst til å få til!

Les hele saken i Sagene Avis!

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Nordre Aker Budstikke bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...