Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Urd - et mer «intellektuelt» dameblad

Urd-bladet for kvinner. Foto: Urd/Gudveig Henryette Aaby

«Anna Bøe var faktisk en av Norges første kvinnelige journalister og skrev aktivt i dagspressen om kultur- og samfunnsspørsmål.»

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 24.07.2020 kl 09:05

Denne saken ble først publisert i medlemsbladet til Historielaget Grefsen-Kjelsås-Nydalen, På Jakt og Vakt, i 2015, men deles nå med Nordre Aker Budstikkes lesere

Urd, et blad beregnet for kvinner, så dagens lys 2. januar 1897. Redaktør var Anna Bøe som sannsynligvis bodde i villaen Grefsenhøi, Frennings vei 18, på Grefsen på den tiden. Bladet var en pioner i sitt slag i Norge, og for å forstå dets plass i fortiden, har det vært nødvendig gå gjennom et subjektivt utvalg av årgangene helt fra den første til og med den siste i 1958 for å finne ut hva slags blad det var, hvilken målgruppe det hadde, hva det stod for, og om de siste utgavene fjernet seg mye fra de første og, om det svarte til Anna Bøes drøm for det.

Søstrene Bøe

Både Anna og Cecilie Bøe står oppført som lærerinner, i folketellingen av 1910. Anna Bøe var faktisk en av Norges første kvinnelige journalister og skrev aktivt i dagspressen om kultur- og samfunnsspørsmål.

Hun var også redaktør av Frelsesarmeens organ Krigsropet i fire år. Søstrene var døtre av Hans Bøe, bonde på gården Mellom Bøe i Røyken, som hadde giftet seg for annen gang med Marie Ringstad fra Lier. Hans Bøe solgte gården, og flyttet til Kampen i Christiania hvor Anna ble født i 1864. I alt fikk de fire døtre.

Cecilie Bøe skal ha blitt født allerede i 1856. En tredje søster, Karoline Bøe, skal også ha bodd i Grefsenhøi i 1910. I tillegg skal Ingeborg Ellefs., oppført som kontordame og Karen Myhre, husholderske ha bodd der. Når søstrene flyttet til Grefsenhøi, er usikkert.

I 1885 bodde Anna og Cecilie Bøe, begge med tittel av lærerinner, i Osterhaugsgaten 21, Kristiania, ifølge Arkivverket. I 1916 skal søstrene ha solgt Grefsenhøi til familien Ritter, men det er usikkert når de flyttet derfra.

Foto: Urd/Gudveig Henryette Aaby

Drømmen om et blad

Sammen med boktrykker og cand theol. Oscar Andersen ble bladet Urd til. Oscar Andersen hadde tro på Anna Bøe som redaktør for et nytt kvinneblad, noe hun var helt til midten av 1933. Hennes søster Cecilie var medarbeider, hun tok seg av det kontormessige.

Det skal ha vært Cecilie som gav bladet navnet Urd. Hun mente at det skulle ha navnet til en av de tre skjebnegudinnene i norrøn mytologi. Disse tre representerer fortid, nåtid og fremtid og passer Urds brønn under verdenstreeet Yggdrasil, hvor de sørger for å vanne treet slik at det holder seg grønt og frisk. For hvis Yggdrasil visner, kommer verdens undergang, ragnarok. Navnet Urd passer også svært godt inn i tiden like før 1900. I denne kulturelle perioden som kalles nyromantikken, var det svært populært med navn fra norrøn tid.

Ved foten av Rondane i 1896, skal Anna Bøe ha hatt en drøm om å gi ut et blad som hadde en bestemt oppgave, og hennes valgspråk ble derfor: "Gaa Urd din Gierning at giøre. Mildt du ved Sjælene røre. Maa Sandhed og Kiærlighed føre. Paa Vidderne op".

Anna Bøe var litt av en filosof, og derfor hadde hun med "Paa Vidderne op". Valgspråket ble trykt på forsiden av bladet, under bildet av Urd med vannkrukken fylt av vann fra brønnen til den allvitende Mimir. Selveste Odin hadde lagt sitt øye i pant i brønnen for å få adgang til visdommen til Mimir.

Bladets innhold

Nummer 1. utgitt 2. Januar 1897 1. Aargang har først en artikkel av Kitty Kielland om Thomasine Lie, som er en hyllest til dikteren Jonas Lies hustru. Det virker som det er Thomasine Lie, som har inspirert Anna Bøe, til å gi ut bladet. De hadde vært sammen i Paris hvor Jonas Lie hadde slått seg ned i 1882. Thomasine Lie er tillagt et demokratisk frisyn fra sin far prokurator Michael Strøm Lie og Ingeborg Birgithe Røring Møinichen, noe som gav henne nødvendig tyngde med "den gamle Slægts Kultur". Hun giftet seg med sin fetter Jonas Lie, hun var hans ungdomskjærlighet.

Kitty Kielland mener at samarbeidet mellom dikteren og hans hustru er så nært og tydelig at Thomasine Lie skulle ha navn av "Medarbeider paa Titelbladet" i bøkene.

Etter artikkelen av Kitty Kielland følger en fortsettelsesfortelling av Jacob B. Bull, og etter denne nok en fortsettelsesfortelling om "Fyrstinde Alexandra" hvor det ikke er angitt noen forfatter.

Dette er tiden hvor kvinnesaken har sine forkjempere i Norge, og allerede i den første utgaven av Urd, kommer en hyllest til kvinnene i form av et vers "Urd hilser sine Læsere" av Karen Nilsen som også har skrevet mange dikt, i senere utgaver av bladet. Her er det kvinnene som skal bygge "Hjemmets Kirke".

Redaktørens spalte forteller om Urds mål "forsøge at gaa med vore Læsere i deres daglige Stræv, lette dem Hverdagslivets mange og tunge Byrder, og ved en frisk Aandens Luftning løfte Sindet oppad, fjerne Slud og Taage, og klare Synet, naar det holder paa at tilsløres under Kampen mod Mørke og Tvil". Urd skulle være et blad for Kvinden og Hjemmet", noe som er interessant med tanke på at Anna Bøe selv var en ugift yrkeskvinne.

Den første utgaven av bladet har, naturlig nok, en plan for hvilket innhold redaktøren har tenkt seg. Det skal være fortellinger, biografier over fremtredende kvinner, populære avhandlinger i medisin, motebrev, artikler om barneoppdragelse, håndarbeidsoppskrifter, noe om matlagning, innredning, behandling av blomster, og fire ganger årlig skal det ledsages av en motejournal, slett ikke ulikt våre ukeblader, men temmelig langt fra Se og Hør!

Det er interessant å lese et referat fra juletrefesten kong Oscar II og hans dronning holdt på slottet for 65 barn fra forskjellige menigheter og fra Kristiania Barnehjem med prinsene Karl og Eugen til stede. Allerede i det første bladet er det et motebrev fra Paris samt en spalte med oppskrifter. Bladet er på tolv A4 sider, og den siste spalten er en innbydelse til abonnement for kr. 1,25 per kvartal. Bladet skulle komme ut hver uke!

Blader på løpende bånd

Det andre nummeret av Urd kom allerede 9. januar 1897, skåret over samme lest som det første, men her har håndarbeid også kommet med. Det er interessant å se at navnet til Anna Bøe ikke kommer tydelig fram. Bladet er trykt i Oscar Andersens Bogtrykkeri, Kristiania. Neste blad kommer allerede 23. januar, de er faktisk paginert etter hverandre, slik er de bestemt for å utgjøre en helhet. Dette var det vanlig å gjøre med bøker på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900- tallet.

Bøkene ble solgt i hefter som skulle utgjøre et større verk senere, ved å bli bundet inn. Dette var tiden for kolportasjelitteratur, det vil si bøker som ble solgt i hefter av omreisende selgere. Denne måten gjorde at mange hadde mulighet til å anskaffe seg lesestoff på en rimelig måte.

Jacob B. Bull har flere dikt i bladene, ellers ser ut ut til å være lagt vekt på kongelige og andre damer som hadde gjort en innsats i samfunnet. Slike er Helene av Montenegro; kronprinsesse av Italia, operasangerinne Sophie Ulpenæs, lærer Hedevig Rosing og ikke minst Alfred Nobels mor. Slik følger Anna Bøe opp sitt program med kvinnelige biografier.

Seriefortellingene i Urd er mer å karakterisere som dem vi kjenner, som kiosklitteratur i dag, men forfatterinnen Alvilde Prydz skriver en del.

Forsiden på Urd. Foto: Urd/Gudveig Henryette Aaby

Søsterblad i Sverige

Ett sted står artikkelen "Moderens plikter mot sina Döttrar beräffande Giftermaals Ingaaende"som er en direkte oversettelse fra en prisbelønt artikkel i det svenske søsterbladet Idun. Idun kom ut i Sverige allerede i 1887, altså ti år før Urd. På mange måter er Urd skåret over samme lest, og Idun i norrøn mytologi var skaldskapens gud Brages kone. Hun hadde epler som var slik at de som spiste dem, aldri ble gamle. Eplene var derfor svært viktige for æsene.

Idun kom ut på samme måte som Urd, med 52 utgaver i året, og et julehefte til jul. Det var paginert på den samme måten som Urd, men har ikke overlevd så lenge som Urd. Det siste bladet kom ut i slutten av desember 1918. Undertittelen på bladet var: Praktick Veckotidning för Kvinnan och Hemmet.

Tilskudd i innholdet

Allerede i 1898 er en liten artikkel viet "Damernes Gymnastik" og viktigheten av å holde seg i form. Kurs i å lære å svømme er tatt med samme året fordi det å svømme er både sunt, morsomt og nyttig.

Essayisten og individualisten Carl Nærup har skrevet mange artikler i Urd. Det samme har Vilhelm Krag som skriver over en lang periode, ikke bare til oppmuntring for damene, men også om kunst, interiører og industri. Det er også tatt med noen små, oversatte betraktninger av Rudyard Kipling, og det er omtale av Verner von Heidenstam og nekrolog over Zakarias Topelius.

Ibsens kvinneskikkelser har fått plass, eller det er både spørsmål og oppgaver om dem. Ellers er det mange gullkorn fra Henrik Ibsen, og selvfølgelig stoff om fru Susanna. Urd har også med en lang fortsettelsesfortelling om "Napoleon den Store og hans Moder paa Øen Elba".

Henriette Schønberg-Erken er med i kjøkkenspaltene helt fra bladets begynnelse. Hun appellerer til den borgerlige husmoren som har nok av både tid og råd, til å lage velsmakende måltider.

Etter hvert kommer også: Spiseseddel for en uge

  • Søndag: Oksesteg - Rødgrøt
  • Mandag: Klipfisk - Makaronivelling
  • Tirsdag: Hvidkaalsuppe - Kjød, Flæsk og stuede Poteter
  • Onsdag: Lapskaus - Formgrøt
  • Torsdag: Fylt Kaalhode - Grilled Boghvedegrøt
  • Fredag: Fisk - Fiskesuppe
  • Lørdag: Brunede Kjødpølser med stuede Poteter - Øllebrød

Foto: Urd/Gudveig Henryette Aaby

På slutten av 1898 kommer "Børnenes Spalte" inn i bladet med kryssord, små oppgaver og andre ting for barn.

Artikkelen om Nathionalteatrets åpning med Bjørn Bjørnson som teatersjef, er et meget interessant kulturhistorisk tidsbilde også i dag.

Kvinnesaker

Spørsmål om kvinnelig verneplikt blir tatt opp og diskutert i Urd i flere utgaver allerede i 1897, likeså er det flere anonyme innlegg om "Naar vi Kvinder faar Stemmeret". Disse er underskrevet anonymt for eksempel med "Kvinde i 20-aarene".

Ellers var Urds hovedsyn når det gjaldt kvinnenes arbeidsplass, entydig i hjemmet. Premieoppgaver som "Hvordan kan vi Kvinder paa beste Maade gjøre Hjemmet lyst, hyggelig og godt for vore Mænd og vore Børn?", viser dette, allikevel har Urd med et langt referat fra "Landskvindesagsmødet i Bergen" i 1890.

Redaktøren må ha hatt et tvisyn!

Tjenestepikespørsmål blir tatt opp i mange numre, det er tydelig at dette er et blad som er beregnet på det øvre skikt av borgerskapet.

I 1899 er det en stor omtale av Nissen Pigeskoles 50 årsjubileum det året. Dette er den første skolen hvor piker fikk lov til å avlegge middelskoleeksamen, skolen er også kalt "Guvernanteskolen".

Norges første kvinnelige sakfører, Elise Sem, blir omtalt på første side av bladet lørdag 9. april 1904. Det er tydelig at redaktøren støtter opp om foregangskvinner i samfunnet. Konklusjonen på Urds syn på kvinnesaken må være at det fremmer en moderat form for feminisme eller kvinnesak.

Eksotiske reportasjer

Interessant er det å se hvordan Urd følger noe av tendensen i 1890-årene mot det eksotiske ved å skrive både om "Manila og Kvinderne paa Filippinerne", "Islams Kvinder" og "Hos Boerne i Transvaal". Det siste er et anonymt reisebrev fra en dame! Ellers finner vi stadig påfallende fortsatt mange artikler fra eller om Paris og noen om Italia.

Reiseskildringer og utenlandsstoff tar ganske stor plass i Urd etter hvert, noe er oversatt stoff, ellers viser utgavene i årene som kommer, mye av det samme som det første året.

Redaktørens interesse for religion kommer til syne i en del misjonsstoff fra kvinners arbeid på misjonsmarkene, særlig Madagaskar. I 1904 trykker bladet et intervju med pave Pius X.

Foto: Urd/Gudveig Henryette Aaby

Julehefter

Allerede tidlig på 1800-tallet begynte det å komme ut julehefter, helst med artikler og fortellinger av etablerte forfattere, og Urd fulgte opp denne tradisjonen. Som de andre juleheftene på denne tiden, hadde Urd også førsteside i fargetrykk.

Utgaven fra 1898 hadde en artikkel om Sverige og Sveriges kvinner av Alvilde Prytz. Over artikkelen er det en illustrasjon hvor Idun, den norrøne guden Brages hustru med de vidundergjørende eplene og Urd hilser på hverandre. Tilknytningen til det svenske bladet, er åpenbar.

Juleheftet fra 1899 hadde innslag både av Elias Kræmmer; pseudonym for Anthon B. Nilsen, dikt av Vilhelm Krag, melodi og komposisjon med noter til Dance Burlesque av Agathe Backer Grøndahl samt julenoveller av Jacob B. Bull og Hulda Garborg.

Nye innslag i Urd

Fra 1898 av ser det ut til at det er flere som skriver under med egne navn på sine artikler, og da helst med eget navnetrekk, noe Vilhelm Krag har gjort hver gang han skrev i bladet.

Det første nummeret i 1899 har ikke gotiske bokstaver, og gjør Urd dermed enklere å lese for de fleste som vil studere det i ettertiden, og Deichmanske bibliotek har samtlige eksemplarer i sin samling på Hovedbiblioteket i Oslo.

I 1904 har Erik Lie, Thomasine og Jonas Lies yngste sønn som var bibliotekar i Paris i mange år, en artikkel om Marie Curie i forbindelse med Nobelprisen i desember 1903. Han fortsetter å skrive flere artikler fra Paris senere.

Brev fra leserene kommer.De er mange, de gir for eksempel råd mot bekjempelse av møll, og ros og ris til bladet. Litteraturspaltene omhandler etter hvert flere bøker enn tidligere, og har et enda videre spekter.

Psykologiske artikler kommer inn i Urd. Bladet har tydelig en redaktør som følger med i tiden, eller som hun sier det selv , hun må "ut paa Vidderne", for det skriver om Sigmund Freud.

Halvannen side i nummer 10, 1915 er viet den franske filosofen Henri Bergson, filosofen som blant annet mente at menneskets oppgave ikke er å tenke, men handle, noe som burde være brennaktuelt også i dag med alle våre tankesmier og trege byråkrati.

Den filosofiske redaktørens nærvær og akademiske tilhørighet er tydelig, selv om hennes navn praktisk talt er borte fra bladene når en unntar redaktørens navn i en liten spalte på forsiden.

Foto: Urd/Gudveig Henryette Aaby

Ikke bare litteratur

Amatørfotografenes spalte kommer tidlig, og allerede i 1915 er det utlyst en fotokonkurranse. Fotografering er neppe en fritidsbeskjeftigelse for vanlige arbeidere, men for det bedrestilte borgerskapet.

Ellers legger bladet stadig vekt på saker som tannpleie, skole og barnetøy. Det er tatt med en diskusjonsklubb hvor blant annet emnet svigermor er tatt opp til debatt. Det gis praktisk rådgivning av "Tante Pose", etter spørsmål fra leserne. Navnet er lånt fra en fortelling Gabriel Scott gav ut i 1904 hvor tante Pose var en meget skarp ugift tante. Hun skrev også om "Gjør din mands kontor hyggeligere."

Selv om litteraturen har en fremtredende plass i bladet, som stadig er skåret etter samme lest som i starten, har saker som jubileum ved Den Nationale Scene i Bergen og Norges første musikkbibliotek en stor plass. Redaktøren legger tydelig vekt på allsidigheten innenfor kulturlivet.

Det kommer stadig nye, praktiske råd for hjemmet i bladet utover i 1920 årene, for eksempel råd om å tapetsere selv. Nå blir det også skrevet om dyr mat og billig mat og gitt oppskrifter på billig mat. Det er også tatt med en medisinsk kritikk av korsettet!

At radioen var i bruk i 1925, ser vi av omtalen av et radiointervju. Radioen var neppe heller for den vanlige arbeider. I samme årgang er det også en artikkel om kvinner i idretten. Norske kvinner i Amerika er det mange artikler om, mange er ledsaget av bilder og skrevet av nordmenn i Amerika.

Politikk

Den samfunnsengasjerte redaktøren kommenterer og lovpriser innføringen av de castbergske barnelover som den radikale venstrepolitikeren og justitsminister Johan Castberg fikk drevet igjennom i 1915 hvor barn utenfor ekteskap fikk arve- og navnerett fra både mor og far på lik linje med barn født i ekteskap, samt at de har krav på omsorg og økonomisk sikkerhet til de er 16 år.

Reklame

Den første reklamen i Urd kommer 1904, det er noen små annonser, men de kommer inn for fullt i julenummeret i 1915 som har nesten ni siders reklame, av totalt 46 sider. Her har Steen og Strøm en stor reklame for dametøy.

I 1915 er det interessant å se fabrikkinspektør Betzy Kjeldsbergs portrett og lese "hennes" uttalelser om Luna-såpen. Denne annonsen går igjen i mange numre.

Kjente forfattere i Urd

Norske forfattere som Nils Collet Vogt og Peter Egge skriver stadig fortellinger i Urd, og etter hvert får også fortsettelsesfortellingene høy litterær kvalitet som "En dum historie" av Fjodor Dostrojevski.

Redaktørens artikkel først i bladet er etter hvert om kjente kulturpersonligheter fra maleren Eilif Petersen til den danske litteraturkritikeren Georg Brandes.

Særlig juleheftene har mange kjente navn på innholdslisten med sanger av Olaf Bull, M.B. Landstad og Kristoffer Updal samt noveller av Vilhelm Krag, Regine Normann, Barbra Ring, Carl Nærup, Selma Lagerlöf og andre kjente forfattere. Det virker som det har vært lett å få noen til skrive i Urd.

Urd har også kritikker av teaterstykker som fortrinnsvis er satt opp på Nationaltheatret, av både Ibsen og Shakespeare og også Nils Collett Vogt og Peter Egge.

Urd under den første verdenskrig

Norge var, som kjent, nøytralt under den første verdenskrig, og i det første nummeret i 1915, er det en hyllest til de tre skandinaviske kongene for at de går sammen om at det skal være fred i Norden.

Bladet skriver stadig om det øverste skikt av befolkningen, blant annet skriver Barbra Ring om "Grevinde Karen Christiane Andrea Wedel-Jarlsberg, født Anker" datter av Peder Anker på Bogstad i spalten "Norske hjem i 1814".

Det er lite preg av krigen i det som skrives i krigsårene, det er skuespill og fortsettelsesfortellinger som før, samt praktiske gjøremål etter spørsmål fra leserne. Carl Nærup fortsette å skrive.

Fem norske sykepleiersker som reiser fra et nøytralt land, for å behandle sårede og syke soldater i Wien, blir ønsket lykke til. Redaktørens sosale side kommer tydelig fram her også.

Anna Bøes siste år som redaktør

Anna Bøe trådte av som redaktør for bladet 15. juni 1933. I 1925 kom det et tykt sommernummer etter mal av juleheftene, men mindre. Det ser ut til å skulle erstatte to numre, kanskje har redaksjonen tatt seg en velfortjent to ukers ferie? Anna Bøe begynner å trekke på årene, og nå er det grunn til å tro at hun og hennes søster har forlatt Grefsenhøi og bosatt seg i Asker, i villaen Ingertun hvor maleren Gustaw Wentzel skal ha bodd en gang. Der blir Anna Bøe boende til sin død i 1956, 92 år gammel.

Da Anna Bøe sluttet som redaktør i Urd, hadde hun hatt stillingen i 36 1/2 år. Hun skal ha sluttet grunnet sviktende helbred, men levde faktisk i 20 år til. I det siste nummeret hun var redaktør for, presenterer hun den nye redaktøren, Conny Juell, som hun mener vil fylle plassen bedre enn henne. "Som redaktør hevdet Conny Juell det som hadde vært mitt ideal og min tanke med bladet, til det fullkomne", sa Anna Bøe i et intervju til sin 90-årsdag.

Conny Juell hadde vært journalist i Tidens Tegn, senere Verdens Gang, nå VG, i 15 år. Selv sa Conny Juell at en god avisartikkel eller en god bok ikke er en som får leseren til å si:"Det synes jeg også, men dette har jeg ikke tenkt på før. Det må jeg tenke ut", i tråd med den franske filosofen Voltaire som sier at en god bok, er en bok som får leserne til å tenke.

"Begge var dypt religiøse, uredde og ærlige - fordomsfrie og åpne for alt nytt", sier Karin Heffermehl i sin artikkel "Urd i Conny Juells tid i siste nummer av bladet 20. desember 1958". Men spesielt religiøst er det vanskelig å finne at bladet er, ut over en del dikt og spredte religiøse tanker. Det er mer preget av borgerlig, til dels akademisk, kultur.

Anna Bøes ettermæle

I det første nummeret til den nye redaktøren er det trykt en hilsen fra Anna Bøes medarbeidere. Det ble sagt at leserne betraktet henne som en god og forståelsesfull venn, som de trygt kunne henvende seg til. Medarbeiderne betraktet bladet som høylitterært, kunstnerisk og praktisk og med et godt øye ut mot verden.

Barbra Ring berømmer Anna Bøes evne til å gi rom for alle avskygninger mellom åndsfrihet og trangsynthet. Nini Roll Anker, Vihelm Krag og en rekke andre kulturpersonligheter berømmer bladet og redaktøren på lik linje med det redaktør Friele i Morgenbladet hadde gjort. Han skal ha vært en av bladets første abonnenter, og var en av pressehistoriens mest markante og innflytelsesrike redaktører. Han mente da at det var "et utmerket blad. Det har en fremtid for seg", noe det viste seg at det hadde, også med den nye redaktøren Conny Juell.

Urd i Conny Juells tid

I nummer 26 1.juli 1933, 37. årgang, er Conny Juell redaktør. Anna Bøe hadde lovet å komme med bidrag. De er det heller vanskelig å finne, men bladet fortsetter i samme stil og med samme innhold som før. Årgangen 1935, er svært tykk. Hele årets samlede utgave er på vel 1500 sider, det er dobbelt så mange som i 1925 og årene før. Prisen i 1937 er kroner 3,75 per kvartal. Det annonseres med et presangkort for bladet på kroner 15,- som ett års abonnement.

Urd under andre verdenskrig

I august 1940 ble Conny Juell avsatt som redaktør, og meddelt skriveforbud av tyskerne. Hun var litt for kritisk for dem. Karin Heffermehl og Jorunn Steinhamar, den sistnevnte hadde vært redaksjonssekretær i bladet under Conny Juell, stod som redaktører resten av krigstiden, men Conny Juell fortsatte likevel å skrive i denne tiden under pseudonymene Credo eller Spero.

Urds endelikt

Conny Juell døde i 1947 og Jorunn Steinhamar ble redaktør, men etter 62 års utgivelse kom det siste nummeret av Urd ut 20. desember 1958. Grunnet stigende utgifter var det umulig for Urd å hevde seg i konkurransen med andre blader som var kommet på det stadig voksende mediemarkedet.

Det bladet som trolig var mest likt Urd, men ikke så intellektuelt, var Alle Kvinners Blad, startet av Gyldendal Norsk Forlag i 1938. Det måtte gå inn i 1978. Norsk Dameblad, utgitt av Ernst G. Morensens Forlag hadde en levetid fra 1938 til 1965. Bladene som mer bar preg av familieblader, slike som Illustrert, Hjemmet, Norsk Ukeblad, Allers og Familien og fremfor alt Kvinner og Klær, nåværende KK, som så dagens lys i 1941, var sikkert alle konkurrenter til Urd, men da Urd gikk inn, ble det skrevet i Aftenposten at det hadde vært "landets eneste kvinneblad med nivå".

Slik sett må det være mulig trekke den konklusjonen at redaktørens drøm ved foten av Rondane i 1896 gikk i oppfyllelse.

Kilder: Diverse årganger av URD fra 1897 til 1958, Ukepressens kulturelle og samfunnsmesige betydning av Jostein Gripsrud for foreningen Norsk Ukepresse, Oslo 1999, Drømmenes marked. Norske ukeblader, magasin og hefter 1945 - 1995, Bladkompaniet A.S, Oslo 1996.

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...