MARKA Sommerfjøset på den gamle husmannsplassen ved Hakloa ble revet ulovlig. Bygget var på Byantikvarens gule liste, og de mener det er svært uheldig at bygget er revet. Grunneier Løvenskiold innrømmer at det skulle vært søkt, men mener det ikke er nødvendig å bygge et nytt.

Husmannsplassen ligger i nordenden av vannet Hakola i Nordmarka. Her fra sørenden en tidligere vinter. Foto: Christian Fredrik Borg

Verneverdig

Det var først etter at det kom inn et anonymt varsel til Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune, at Løvenskiold-Vækerø søkte om å rive bygget, som da altså allerede var revet. Fjøset sto på husmannsplassen Vestre Hakola, mellom vannene Hakola og Sandungen, drøye fire kilometer fra Kikut.

Søknaden om riving ble sendt i fjor høst. I april avslo Plan- og bygningsetaten søknaden. De vektla Byantikvarens vurdering:

"Sommerfjøsene er viktige typologier for å forstå forholdet mellom innmark og utmark og den ressursen som utmarka var tidligere. Dette er type uthus som begynner å bli sjeldne i det norske kulturlandskapet, og typologien har høy kulturhistorisk verdi. Byantikvaren ser riving av sommerfjøset som svært uheldig, til tross for bygningens dårlige stand på tidspunktet for riving, og minner om vår rolle som rådgivende etat som skal uttale seg til alle rivesaker i forkant av riving.

Tiltaket vurderes som svekkende for verneverdien knyttet til lesbarheten av husmannsplassen på Vestre Hakloa. På bakgrunn av disse vurderingene fraråder Byantikvaren sterkt rivingen av sommerfjøset på Vestre Hakloa."

Kapital har tidligere skrevet om striden mellom Løvenskiold-Vækerø og Oslo kommune.

Må sette opp replika

Byggesaksdirektør Hanne Høybach i Plan- og bygningsetaten forteller følgende til Nordre Aker Budstikke:

- Vi ser alvorlig på ulovlig riving av kulturminner. Derfor fikk ikke Løvenskiold-Vækerø tillatelse til riving, slik de søkte om i etterkant av rivingen. I stedet varslet vi pålegg i form av at de må bygge en nøyaktig kopi. Vi støtter oss til Byantikvaren, som påpeker at det er svært uheldig at sommerfjøset ble revet. Selv om en kopi ikke vil være en fullgod erstatter for det opprinnelige sommerfjøset, vil det likevel bidra til helheten på stedet.

Byggesaksdirektør Hanne Høybach i Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune. Foto: Rolf Sandnes / Plan- og bygningsetaten

- Eneste alternativ

Arbeidene på husmannsplassen begynte i 2014, ifølge Løvenskiold-Vækerøs redegjørelse overfor Plan- og bygningsetaten. De så riving som eneste alternativ, da bygget var i såpass dårlig tilstand.

"Under istandsettingsarbeidene ble det konstatert at bygningen hadde betydelige sopp- og råteskader og at sentrale bærekonstruksjoner var angrepet. Arbeidene ble etter dette stanset og i løpet av påfølgende vinter raste deler av taket sammen. Det ble da besluttet å rive bygningen av sikkerhetsmessige grunner i forhold til risiko for mennesker og dyr. Sett fra vår side fremsto dette som eneste alternativ."

Redegjørelsen er signert direktør Morten E. Johannesen i Løvenskiold-Vækerø.

Røtter til 1600-tallet

Stridens kjerne er det gamle fjøset fra 1700-tallet. Sammen med resten av husmannsplassen var det på Byantikvarens gule-liste, noe som innebærer at de skal komme med en uttalelse før eventuell riving. Plassen er ifølge Byantikvaren en gammel finneplass fra 1700-tallet, og ble for første gang nevnt i kirkebøker i 1671. Dagens bebyggelse er fra 1800-tallet, som består av Hakloa skole, forsamlingslokale, skogbestyrerbolig og egen damvokterbolig til Sandungsdammen.

Sommerfjøset står i utkanten av plassen. Resten av bygningene er organisert som et "firkanttun". Om sommeren ble sommerfjøsene brukt fordi det var lettere å melke kuene, da fjøsene var plassert i overgangen mellom inn- og utmark.

I Byantikvarens uttalelse til Oslo kommune påpeker de at plassen er representativ for markaplasser.

"Plassen har høy verneverdi som en av de tidlige husmannsplassene under Nordmarksgodset og er en god representant for plassene i marka."

Til Fylkesmannen

Løvenskiold-Vækerø har klaget på avslaget, og saken har dermed havnet hos Fylkesmannen i Oslo og Viken. De fikk saken rett før sommerferien, og opplyser til Nordre Aker Budstikke denne uka at saken fortsatt er under behandling. En avgjørelse er ifølge Fylkesmannen ventet om noen uker.

- Ber om redegjørelse

- Generelt når vi oppdager ulovlig bygging, ber vi først eieren om en redegjørelse. I noen tilfeller kan vi gi tillatelse i etterkant, mens i andre tilfeller, slik som her, gir vi avslag. Konsekvenser av ulovlige arbeider kan være pålegg om retting, et overtredelsesgebyr og eventuelt tvangsmulkter dersom eier ikke ordner opp. I de verste tilfellene politianmelder vi forholdene, forteller byggesaksdirektør Høybach.

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!