Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Kulturminne i marka fra 1800-tallet ble revet ulovlig

Sommerfjøset på husmannsplassen Vestre Hakloa i Nordmarka, ble revet ulovlig for noen år siden. Nå er Oslo kommune og Løvenskiold-Vækerø i en strid om videre saksgang. Bygget er fra 1800-tallet, men ikke på dette bildet fra 1893. Foto: Vilhelm Haffner / Oslo Museum

Løvenskiold-Vækerø rev den gamle bygningen på den tidligere husmannsplassen, av «sikkerhetsmessige grunner». Det likte Byantikvaren og Plan- og bygningsetaten svært dårlig. Nå ligger saken hos Fylkesmannen.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

MARKA Sommerfjøset på den gamle husmannsplassen ved Hakloa ble revet ulovlig. Bygget var på Byantikvarens gule liste, og de mener det er svært uheldig at bygget er revet. Grunneier Løvenskiold innrømmer at det skulle vært søkt, men mener det ikke er nødvendig å bygge et nytt.

Husmannsplassen ligger i nordenden av vannet Hakola i Nordmarka. Her fra sørenden en tidligere vinter. Foto: Christian Fredrik Borg

Verneverdig

Det var først etter at det kom inn et anonymt varsel til Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune, at Løvenskiold-Vækerø søkte om å rive bygget, som da altså allerede var revet. Fjøset sto på husmannsplassen Vestre Hakola, mellom vannene Hakola og Sandungen, drøye fire kilometer fra Kikut.

Søknaden om riving ble sendt i fjor høst. I april avslo Plan- og bygningsetaten søknaden. De vektla Byantikvarens vurdering:

"Sommerfjøsene er viktige typologier for å forstå forholdet mellom innmark og utmark og den ressursen som utmarka var tidligere. Dette er type uthus som begynner å bli sjeldne i det norske kulturlandskapet, og typologien har høy kulturhistorisk verdi. Byantikvaren ser riving av sommerfjøset som svært uheldig, til tross for bygningens dårlige stand på tidspunktet for riving, og minner om vår rolle som rådgivende etat som skal uttale seg til alle rivesaker i forkant av riving.

Tiltaket vurderes som svekkende for verneverdien knyttet til lesbarheten av husmannsplassen på Vestre Hakloa. På bakgrunn av disse vurderingene fraråder Byantikvaren sterkt rivingen av sommerfjøset på Vestre Hakloa."

Kapital har tidligere skrevet om striden mellom Løvenskiold-Vækerø og Oslo kommune.

Må sette opp replika

Byggesaksdirektør Hanne Høybach i Plan- og bygningsetaten forteller følgende til Nordre Aker Budstikke:

- Vi ser alvorlig på ulovlig riving av kulturminner. Derfor fikk ikke Løvenskiold-Vækerø tillatelse til riving, slik de søkte om i etterkant av rivingen. I stedet varslet vi pålegg i form av at de må bygge en nøyaktig kopi. Vi støtter oss til Byantikvaren, som påpeker at det er svært uheldig at sommerfjøset ble revet. Selv om en kopi ikke vil være en fullgod erstatter for det opprinnelige sommerfjøset, vil det likevel bidra til helheten på stedet.

Byggesaksdirektør Hanne Høybach i Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune. Foto: Rolf Sandnes / Plan- og bygningsetaten

- Eneste alternativ

Arbeidene på husmannsplassen begynte i 2014, ifølge Løvenskiold-Vækerøs redegjørelse overfor Plan- og bygningsetaten. De så riving som eneste alternativ, da bygget var i såpass dårlig tilstand.

"Under istandsettingsarbeidene ble det konstatert at bygningen hadde betydelige sopp- og råteskader og at sentrale bærekonstruksjoner var angrepet. Arbeidene ble etter dette stanset og i løpet av påfølgende vinter raste deler av taket sammen. Det ble da besluttet å rive bygningen av sikkerhetsmessige grunner i forhold til risiko for mennesker og dyr. Sett fra vår side fremsto dette som eneste alternativ."

Redegjørelsen er signert direktør Morten E. Johannesen i Løvenskiold-Vækerø.

Røtter til 1600-tallet

Stridens kjerne er det gamle fjøset fra 1700-tallet. Sammen med resten av husmannsplassen var det på Byantikvarens gule-liste, noe som innebærer at de skal komme med en uttalelse før eventuell riving. Plassen er ifølge Byantikvaren en gammel finneplass fra 1700-tallet, og ble for første gang nevnt i kirkebøker i 1671. Dagens bebyggelse er fra 1800-tallet, som består av Hakloa skole, forsamlingslokale, skogbestyrerbolig og egen damvokterbolig til Sandungsdammen.

Sommerfjøset står i utkanten av plassen. Resten av bygningene er organisert som et "firkanttun". Om sommeren ble sommerfjøsene brukt fordi det var lettere å melke kuene, da fjøsene var plassert i overgangen mellom inn- og utmark.

I Byantikvarens uttalelse til Oslo kommune påpeker de at plassen er representativ for markaplasser.

"Plassen har høy verneverdi som en av de tidlige husmannsplassene under Nordmarksgodset og er en god representant for plassene i marka."

Til Fylkesmannen

Løvenskiold-Vækerø har klaget på avslaget, og saken har dermed havnet hos Fylkesmannen i Oslo og Viken. De fikk saken rett før sommerferien, og opplyser til Nordre Aker Budstikke denne uka at saken fortsatt er under behandling. En avgjørelse er ifølge Fylkesmannen ventet om noen uker.

- Ber om redegjørelse

Ulovlige byggesaker i Oslo

  • 2016: 646 saker
  • 2017: 697 saker
  • 2018: 880 saker
  • 2019: 449 saker (per begynnelsen av august)

Kilde: Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune

- Generelt når vi oppdager ulovlig bygging, ber vi først eieren om en redegjørelse. I noen tilfeller kan vi gi tillatelse i etterkant, mens i andre tilfeller, slik som her, gir vi avslag. Konsekvenser av ulovlige arbeider kan være pålegg om retting, et overtredelsesgebyr og eventuelt tvangsmulkter dersom eier ikke ordner opp. I de verste tilfellene politianmelder vi forholdene, forteller byggesaksdirektør Høybach.

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...