Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Fødselsskader:

– For mange er det tabu å snakke om dette!

Judith Melbye, sekretær i Landsforeningen for kvinner med fødselsskader. Foto: Privat

Målet er å bidra til opplysning gjennom å snakke fritt og uten tabu, ifølge Landsforeningen for kvinner med fødselsskader, som ønsker nettverk over hele landet.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

NORGE: Nylig omtalte Nordre Aker Budstikke Sadie Lawler, som nå har startet opp Under Livet på Kjelsås, med fokus på opptrening etter fødsel.

Landsforeningen for kvinner med fødselsskader, som ble etablert i 2018, forteller om hva de jobber i henhold til barseloppfølging:

– Vi som er i styret i Landsforeningen for kvinner med fødselsskader, LFK, har alle et brennende ønske om at den offentlige barseloppfølgingen i Norge skal bli bedre. Vi har selv erfaring med fødselsskader. Det er stort potensiale for bedre oppfølging etter fødsel, mener vi. Det har vært en nedbygging av tilbudet i form av at det svært få steder finnes fødselsforberende kurs og et godt kontrollsystem for fødekvinnene etter nedkomst. I tillegg er liggetiden på klinikken kuttet kraftig ned, ifølge Judith Melbye, sekretær i LFK.

– Målet er å bidra til opplysning gjennom å snakke fritt og uten tabu, derfor har vi både en åpen, og en lukket facebookside, der vi deler råd om veien å gå, enten det gjelder behandling, klage og/eller tilsynssak. Vi vil være en slags førstehjelp for kvinner som opplever å få en skade under fødsel.

Melbye tar opp rifter – rupturskader – ved fødsel.

– Det er bare de alvorligste skadene som ligger i statistikken i fhi.no. Men det betyr ikke at ikke grad 1 og 2 oppleves som alvorlige. Det kan være fremre, eller bakre rifter i skjedevegg, det kan også innebære ytre rifter i kjønnslepper og omkringliggende vev. Disse skadene kan være dramatiske og svært inngripende i kvinnens livskvalitet. Indre rifter kan også forekomme, for eksempel muskelrifter på bekkenbunn eller rundt skjedeinngang, skader som ikke er synlige. Vi opplever at dagens undersøkelsesmetoder og rutiner fanger for dårlig opp disse, og at skadene, og problemet er individualisert og overlatt til kvinnen selv å finne ut av, sier Melbye.

Melby ramser også opp skader som leder til inkontinens, mangler kontroll på luft, man kjenner nedpress og forskjellig grader av fremfall.

– En fødselsskade behøver ikke bli et permanent problem, men ettersom det for mange er tabu å snakke om dette, er det mange som lider mer enn nødvendig og ofte i stillhet. De kunne blitt hjulpet ved at de hadde kunnskap og var informert om hva de selv kan gjøre. Men altså, det er ikke sånn at alt kan trenes vekk.

Folkehelseinstituttet

Det er Folkehelseinstituttet som har offentlig statistikk over rupturskader i forbindelse med fødsler.

– For 2019 ble det registrert 712 rupturskader av 45.346 vaginale fødsler, med grad 3 og 4. Dette gir en frekvens på 1,6 prosent, ifølge Ferenc Macsali, overlege ved Folkehelseinstituttet.

– Grad 1 og 2 blir rapportert, men tallene ligger ikke i Statistikkbanken for Folkehelseinstituttet. For kvinner som fødte vaginalt i 2019 ble det meldt inn at rundt 60 prosent av disse fikk rift, eller rupturskader, grad 1 og 2. Det er også statistikk på episiotomi, som på folkemunne betegnes som klipp. For hver 1000 kvinne som føder, benyttes klipp i rundt 170 av fødslene. Det kan forekomme både klipp og rifter under en fødsel. 

Om fødselshjelp nevner Macsali:

– Det er vanlig praksis og også anbefalt i veilder for fødselshjelp fra Norsk Gynekologisk Forening at
kvinner som har hatt en alvorlig rift grad 3 eller 4 får med seg skriftlig informasjon om skaden og
mulige komplikasjoner. Og at de alle får tilbud om bekkenbunnstrening hos fysioterapeut og tilbud om oppfølgning ved fødeavdelingen seks til tolv måneder etter fødsel, ifølge Macsali.

Helsedirektoratet

Nordre Aker Budstikke har vært i kontakt med Helsedirektoratet, som svarer at de ikke har kjennskap til om det er endringer i lokale tilbud til fødselsforbedrende kurs.

– Direktoratet har sett på endringen i liggetid i perioden 2008-2018, og mors oppholdstid (liggetid) etter fødsel gikk ned fra 3,1 døgn i 2008 til 2,8 døgn i 2018, sier Thomas Berg, senior kommunikasjonsrådgiver i Helsedirektoratet.

Foto: Helsedirektortatet

– Det er vanlig rutine å behandle og sy rifter og episiotomer i forbindelse med fødselen. Rapportering på rifter og skader utføres for alle fødsler i Norge. Vi har har ikke tall på hvor mange kvinner som har problemer av fødselsskader etter fødselen, ifølge Helsedirektoratet.

Oppretter nettverk

Landsforeningen for kvinner med fødselsskader vil gjerne legge til at foreningen har etablert en likepersonstjeneste, som de har et ønske om at skal bli en type sertifisert bekkenbunnsambassadør. Per nå er tyngdepunktet for foreningen i Agder, men de er i ferd med å opprette nettverk og kontaktpersoner flere steder i landet.

– Blant annet samarbeider med Nasjonal kompetansetjeneste for inkontinens og bekkenbunnsykdom (NKIB) i Tromsø og vil så snart det er mulig øke aktiviteten med informasjonsmøter på apotek og tilstedeværelse på fødeavdelinger.

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...