NORDBERG: I begynnelsen av januar var nestleder i bydelsutvalget i Nordre Aker, Ingeborg Briseid Kraft, foredragsholder i Maridalen Rotaryklubbs møte. Venstrepolitikeren er daglig leder i Røa menighet, men bor på Grefsen.

Kraft refererer fra foredraget til Nordre Aker Budstikke. Hun mener det er vanskelig å sette ett mål på sekulariseringen (Sekulær betyr verdslig eller timelig, det som hører til verden og det verdslige samfunn, kilde: Wikipedia) i et samfunn, fordi det involverer ulike dimensjoner på endring.

– Sekularisering både kan bety adskillelse av stat og kirke og at det kan bety at færre går i kirken og deltar i religiøse handlinger. Disse to formene for sekularisering er uavhengig av hverandre. I USA er stat og kirke er adskilt, men den religiøse praksisen er høyere der enn i noe annet vestlig land. I Norge har vi inntil nylig hatt en statskirke, men når det gjelder religiøs praksis viser statistikkene at Norge har vært nokså sekulært lenge, ifølge Kraft.

– Etisk refleksjon

Selv om stat og kirke har skilt lag i Norge og andre nordiske land, mener Kraft at vår kulturelle tradisjon er at det ikke går en stram skillelinje mellom det religiøse og det sekulære:

- Det religiøse og det sekulære kan ikke ses uavhengig av hverandre, til tross for at samfunnet blir oppfattet som stadig mer sekularisert. Sekulære funksjoner løses fortsatt innenfor den religiøse sfære og omvendt. De fleste har et tros- eller livssynssamfunn som ramme for vielse og begravelse, selv om staten kunne valgt å løse det innenfor strengt sekulære rammer, mener Kraft.

Hun fortsetter:

- Jeg opplever at det ofte ropes på at kirken skal ha en mening, men når kirken mener noe blir den kritisert. Jeg mener at kirkens rolle i den politiske debatten først og fremst bør være å bidra til etisk refleksjon.

Du skal få en dag i mårå

Hun mener videre at kirken må fortsette å være en aktør i samfunnet når det gjelder sosialt arbeid og diakoni, som er knyttet til kristen nestekjærlighet. Hun håper også at kirken vil være et naturlig forsamlingssted, slik den var i forbindelse med tragedien 22. juli:

- Jeg tror at det å kunne samles rundt «noe», for eksempel seremonier og ritualer, er viktig i de fleste menneskers liv. Men det forutsetter at terskelen for å besøke kirken er lav, også for de som vanligvis ikke går i kirken. Menighetene må vite hvem som er målgruppen i gudstjenestene slik at de som besøker kirken for første gang ikke føler seg fremmed i møte med det høyverdige.

Hun illustrerer poenget med Alf Prøysens kjente sog kjære sang:

- Jeg tror det er flere som har lettere for å forstå det kristne budskapet om nåde, frelse og tilgivelse med Prøysens: Du ska få en dag i mårå, enn gjennom kirkens forkynnelse.

Enhetlig ledelse

Kraft mener at kirken mangler en enhetlig ledelse:

- Vi har kirkeråd og bispemøte på nasjonalt plan, kirkeverge og bispedømmeråd på regionalt nivå, og på lokalt plan har vi både sogneprest, daglig leder og menighetsrådsleder. Dette gjør det vanskelig å bevege kirken mot et mål og det fører til konflikter og beslutningsvegring. Det er på høy tid at kirken foretar et retningsvalg, men det går ikke så lenge det ikke finnes én person som kan ta en beslutning på vegne av hele organisasjonen, avslutter Kraft.

LES OGSÅ: Historien om lille Frøyas dåpskjole startet ved «ved Mjøsas bredd», på 1860-tallet

LES OGSÅ: Vet du forskjellen, på en prost og en prest?

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!