Kommentar:

Linderudkollen langrenn: Et miljø- og klimavennlig nærmiljøanlegg

Før og etter - Eivind Selvig i Kjelsås Langrenn, også tidligere leder av langrennsgruppa, illustrerer hvordan det skal bli langs løypene/traseene etter hvert. Foto: PRIVAT

– Mange som har gått tur i området synes det ser brutalt ut. Brede grusveier og bratte skråninger med kampesteiner? Med betongkummene stikkende opp som paddehatter? Svaret er: Det blir ikke seende slik ut.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 24.10.2015 kl 11:16

Langrennsløypene og skiarenaen begynner å ta form. I lang tid har det vært anleggsvirksomhet og området har båret preg av det, men nå nærmer det seg ferdigstilling. Samlet er det rundt 5 kilomter ski-lys-løype fordelt på 3 sløyfer, arenaområde og skileik.

Les også: Årets julegave til skifolket

Mange som har gått tur i området synes det ser brutalt ut og er urolige for hvordan det blir seende ut til slutt? Skal det være så brede grusveier og bratte skråninger med kampesteiner? Hva med betongkummene skal de stikke opp som paddehatter? Svaret er nei det blir ikke seende slik ut.

Gjenbruk av løyper, jord og vegetasjon

Løypene er lagt til de eksisterende traseene for mest mulig gjenbruk. Breddene er utvidet men det sørget for at totallengden av nye traséer ble kortere og alt er konsentrert rundt erverdige Linderudkollen sportstue. Inngrepene er dermed mindre, snølaging og preparering blir mer effektiv.

Største bredde på traséen er 9 meter men av disse vil 6 meters bredde være stedegen vegetasjon, gress og blomster fra nærområdet. Det vil det også være på arenaområdet ved Kapteinsputten. Andre deler av løypa blir 4-5 meter bred med 1-2 meter kantvegetasjon.

100 prosent av jorda er gjenbruk. Den ble skrellet av og tatt vare på mens arbeidene har pågått. Bark, røtter og stubber fra trær, busker og lyng som ble ryddet fra traséene, er malt opp og blandet med jorda. Denne jordpakken inneholder en solid lokal frø- og rotbank som vil spire og vokse i traséene. Det blir ingen kunstig irrgrønne plener, men gras, blomster, lyng og småbuskas som hører hjemme på Linderudkollen.

Alle skråninger fra løypa til terrenget rundt skal ha liten helning slik at jorden som legges på blir liggende og vegetasjonen kan etablere seg. Her blir det greit å komme seg inn, ut og på tvers av traséen. Hvis løypene krysser blåmerkede stier skal disse i minst mulig grad hindres av traséen.

I løypene blir det i barmarksesongen en ca 3 meter bred grustrasé. Toppdekket er finkornet og med en tilpasset farge i henhold til Bymiljøetatens retningslinjer. Her blir det flott å trille barnevogn og sykle for både store og små. Kanskje egner den seg også for rullestolbrukere.

Les også: Her kommer de kliss nye skiløypene i Lillomarka

Bildene viser to partier av løypetraséen før og etter pålegging av toppdekke og revegetering. Allerede første sommer vil det begynne å etablere seg. Trolig tar det to somre før det er tett gras og vegetasjon som vist på bildene.

Lavt støynivå, lavt energibruk og lave klimagassutslipp

Snølaging vil skje med elektrisk drevne viftekanoner og lokalt vann fra Åsputten og Kapteinsputten. Vann og strøm føres ut i løypene i rør og kabler som er nedgravd i traséen. Fordi det er laget doble traséer er lengden på rør og kabler redusert, snøen blir laget ute i løypa av nye støysvake snøkanoner og vil dekke både inn og utgående trasé.

Snøen legges klar til preparering uten omstendelig utkjøring med traktor og tilhenger. På denne måten reduseres både støy, energibruk og klimagassutslipp. Ingen dieseldrevne strømaggregater og ingen brummende traktor. Snølaging er for øvrig regulert med bestemmelser om vannuttak fra tjerna, støynivå, tidspunkter og varighet.

Linderudkollen er et nærmiljøanlegg som betjenes av biogassbuss og P-plassen har 6-10 ladepunkter for elbil. Anlegget vil bidra til at barn og unge kan trene og konkurrere i nærområdet. Alternativet for svært mange vil være lange kjøreturer for å komme på snø – til fjells kanskje? Linderudkollen vil også på denne måten bidra til å redusere klimagassutslippene.

Les også: Kåret til årets langrennsklubb

Kjelsås får et drifts- og koordineringsansvar

Anlegget skal driftes av Bymiljøetaten i tett samarbeid med Kjelsås langrenn. Snølaging - ettermiddag, kveld og eventuelt natt - og koordinering av brukstid/treningstid gjøres på dugnad.

Barn og unge i fra klubbene Kjelsås og Årvoll skal ha første prioritet i anlegget ettermiddag og kveld. Det blir noen kveldsrenn og helgekonkurranser. For øvrig blir det tilgjengelig for alle og en hver. Eksisterende lysløypenett innover mot Lilloseter berøres ikke av det nye anlegget.

Tusen takk til Oslo kommune, Bymiljøetaten for et flott anlegg! Vi gleder oss til mange år med mye skiglede for små og store!

Eivind Selvig - på vegne av Kjelsås langrenn


Følg Nordre Aker Budstikke på Facebook!

LES OGSÅ:

Nye Nordre Aker Budstikke

I 2015 er Nordre Aker Budstikke relansert som ny, ren nettavis på nab.no.

Hold deg oppdatert ved å melde deg på vårt nye, gratis nyhetsbrev!
Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...