«Liv eller død for Ullevål sykehus – og hvorfor»
KRONIKK: Veien videre må være at Ullevål-alternativet straks detaljutredes, fordi denne løsningen kommer bedre ut enn hybridalternativet på Gaustad på tilnærmet alle områder.
Publisert: 02.12.2020 kl 19:10
Sist oppdatert: 03.12.2020 kl 08:11
For snart 10 år siden fikk OUS-direktør Bjørn Erikstein idéen å samle Ullevål, Aker og Rikshospitalet til et gigantsykehus på Gaustad. Men lokket over Ring 3 var umulig å få til. Dermed ble tomtearealene alt for små, og prosjektet burde vært skrinlagt. Men det var gått prestisje i saken, og Oslo Universitetssykehus (OUS) og Helse Sør Øst (HSØ) gikk videre med en hybridløsning bestående av et mini-høyhussykehus kloss innpå Rikshospitalet på Gaustad, med Aker som lokalsykehus for Oslo øst funksjonsdelt med høyhussykehuset og med nedleggelse av Ullevål.
Folkebevegelsen som har vokst frem mot nedleggelse av Ullevål sykehus, har samlet seg om «Parksykehuset Ullevål» som alternativ til hybridløsningen. «Parksykehuset Ullevål» innebærer at Ullevål slett ikke nedlegges, men videreutvikles som akuttmedisinsk regionsykehus, traumeenhet og lokalsykehus, det bygges ingenting på Gaustad, Aker blir lokalsykehus for Groruddalen, og Rikshospitalet forblir nasjonalt spesialistsykehus. Denne løsningen kan stå ferdig like tidlig som hybridløsningen.
Veien videre må være at Ullevål-alternativet straks detaljutredes av HSØ, fordi denne løsningen kommer bedre ut enn hybridalternativet på Gaustad på tilnærmet alle områder:
Miljømessig
Miljømessig er Gaustad-alternativet svakt. I strid med kommuneplan-forutsetningene om «Den grønne byen» er det planlagt med massive høyhus kloss innpå Ring 3, som vil gi store skyggeeffekter og press mot randsonen og friluftsarealene, samt at helikopterlandingsplassen løftes høyere enn i dag og støyen blir kraftig.
Også på Aker skal det bygges høyt i Gaustad-alternativet, og det er tegnet inn opp til 63 meter høye bygninger.
Adkomsten med bil til Rikshospitalet er allerede i dag krevende pga kødannelser på Ring 3. I Gaustad-alternativet blir trafikken til sykehusområdet doblet, og det må trolig etableres egne ambulanseadkomster enten fra Slemdalsveien eller fra Nordbergveien gjennom kolonihagen og langs skoleveien til Kringsjå skole.
Ullevål-alternativet kommer bedre ut. Der bygges det ingenting på Gaustad, på Aker reduseres arealbehovet med 1/3 og bygningene blir lavere. På Ullevål-tomten blir det nybygging, men ikke gigantblokker som på Gaustad.
Driftsmessig
Driftsmessig er Gaustad-alternativet svært krevende. I byggeperioden, som vil vare i årevis, vil det pågå tunge byggeprosjekter tett innpå et Rikshospital i full drift. Og før selve nybyggingen på Gaustad kan begynne, må man erstatte en av sengefløyene på Rikshospitalet med en større bygning samt bygge ny hovedinngang.
Ullevål-alternativet er enklere fordi arealene på Ullevål er store nok til at nybyggingen kan skje på den delen av området det ikke er klinisk virksomhet. Også på Aker blir det enklere i Ullevål-alternativet enn i Gaustad-alternativet og mindre driftsforstyrrelser.
Når det gjelder permanent drift går også sammenlikningen i Gaustad-alternativets disfavør fordi liten plass gjør at man må splitte Norges fremste akuttmedisinske miljø mellom Ullevål og Aker. På lenger sikt har Ullevål-alternativet enda større fordeler idet man kan samle kvinne- og barnemedisin ett sted fremfor å dele mellom Gaustad og Aker, og når Rikshospitalet må fornyes om ca 30 år kan hele sykehuset flyttes til ledige arealer på Ullevål-tomten, mens fornyelse på Gaustad blir vanskelig. Og hvordan plasserer man nukleærmedisinske funksjoner og isolatfunksjoner i Gaustad-alternativet; jo nødvendigvis ganske høyt oppe i høyhus med den økte risiko det medfører.
Økonomisk
Økonomisk er Ullevål-alternativet bedre enn Gaustad-alternativet under alle realistiske forutsetninger. Investeringskostnadene for Ullevål-alternativet blir 8,5 milliarder kroner lavere fordi man kan beholde fullt brukbar bygningsmasse på Ullevål og bare trenger nybygge 93.000 kvm, mens man i Gaustad-alternativet må nybygge 160.000 kvm. I tillegg kommer at Ullevål-løsningen dekker sykehusbehovet for 130.000 flere mennesker enn det Gaustad-løsningen gjør. Denne forskjellen og den påregnelige befolkningsveksten, vil kreve ytterligere ca. 10 milliarder i investeringer for Gaustad-løsningen som man slipper i Ullevål-alternativet.
Og tar vi med sannsynligvis ytterligere økt tomtebehov på Aker i Gaustad-alternativet og tar høyde for at byggingen på Gaustad kan vise seg å også trenge arealene til universitets bygninger syd for Rikshospitalet, øker investeringskostnadene for Gaustad-alternativet med ytterligere 4 milliarder, som spiser opp halvparten av inntektene fra salget av Ullevål-tomten. Ser vi på investeringsbehovene etter ca 2040 og inkluderer disse i kalkylene beskrevet over, nærmer alternativene seg hverandre, men Gaustad-alternativet blir ikke billigere. Også når det gjelder driftsøkonomiske innsparinger kommer Ullevål-alternativet best ut, med ca 200 millioner kroner større innsparing pr år.
Det mest spesielle med hybridløsningen på Gaustad/Aker er allikevel HSØs kortslutning av reglene for hvordan store, statlige investeringsbeslutninger skal skje. Det er ikke gjennomført grundige nok konsekvensanalyser, og også når det gjelder statens kvalitetsikringsregime er det avvik. Allerede i konseptvalgsfasen skulle man vurdert alternative løsninger, og «Parksykehuset Ullevål» er et åpenbart alternativ som skulle vært utredet.
Det er ikke gjort verken av OUS eller HSØ, og isteden har en faggruppe med tidligere sjeflege Rolf Kåresen og prosjektrådgiver Eilif Holte i spissen, måttet gjøre det, med de resultater som er omtalt i denne kronikken. Og da Plan- og bygningsetaten i Oslo i juni 2020 varslet at man ikke ville anbefale reguleringsplanen for Gaustad-alternativet, ble planforslaget rett og slett trukket av HSØ, som ser ut til å spille høyt på å tvinge frem en statlig reguleringsplan.
Man kan også undre seg over at de to største politiske partiene ikke inngår i Oslo bystyres flertallsvedtaket om å kreve utredning av Ullevål-alternativet, og at de samme partiene fremstår som passive tilskuere også på riksnivå.
Kan Gaustad-alternativets 70.000 kvm ekstra sykehusareal og minst 1 million kvm nytt bolig- og næringsareal på Ullevål-tomta, med påregnelig profitt for næringsutviklere og entreprenører på 10 milliarder kroner, og med tyve tusen nye beboere/skattebetalere stuet inn på Ullevåltomta ha overskygget behovet for et best mulig sykehustilbud for byens innbyggere? Vi håper ikke det, men spørsmålet må stilles.
Nyhetsbrev:
Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!