Nordre Aker Budstikke

Mumien Maren og historien om «Liv og død» på Teknisk Museum

Ellen Lange ved inngangen til utstillingen Liv og Død. Foto: Gullaug Pless

«Liv og død» heter den nye utstillingen på Teknisk Museum. Museet ønsker dialog og ny kunnskap rundt medisinsk historie og belyser samtidig dagsaktuelle problemstillinger – mennesket i forandring!

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 24.07.2021 kl 09:34

KJELSÅS: Under nedstengingen har museet benyttet tiden til å utvikle nytt innhold med museets egne samlinger og satser stort med utstillingen Liv og død. Teknisk Museum er en sentral forvalter av norsk kulturarv innen helse- og medisinhistorie og historisk konservator er Ellen Lange, som også er faglig ansvarlig for den nye utstillingen.

– Vi vil ikke gjøre formidlingen for snever, men satser på bredde og ulike vinkler i utstillingen, sier Lange.

– Vi løfter generelle problemstillinger og spørsmål. Under nedstengingen har vi brukt tiden på å undersøke hva vi har i de medisinske samlingene våre, funnet ut mer om dem og hvordan de kan settes i interessante sammenhenger som innbyr til undring og engasjement. Vi driver ikke først og fremst undervisning i medisin eller biologi, men kulturhistorisk formidling, understreker hun.

Foto: Gullaug Pless

Det er mange ting en besøkende kan feste seg ved i denne utstillingen. Den er ment å fungere som en interessevekker for medisin og helse, før og nå og i fremtiden, står det i utstillingskatalogen. Utstillingen belyser spørsmål som angår oss alle. Det overordnede temaet er menneskekroppen i sine ulike møter med verden. Publikum inviteres til en utforskning i hva helse og medisin har vært og kan være. Som betrakter inviteres du til å bruke alle sansene og benytte tiden aktivt til ny innsikt i menneskets utfordringer opp gjennom tidene.


– Vi ønsker å gi våre besøkende en god og sterk opplevelse som treffer dem i magen, hodet og hjertet, sier kurator Lange.

Museet har i anledning utstillingen Liv og Død, utviklet en tegneseriekatalog i samarbeid med tegneserieskapere der de tar utgangspunkt i seks nøkkelgjenstander i utstillingen. Ved en slik tilnærming ønsker museet å stimulere til samtaler mellom generasjoner visuelt uten for mange ord. Museet vil formidle informasjon, og også lage noe vakkert og skape en estetisk opplevelse.

Mumien Maren har hatt et innholdsrikt liv også etter døden. Hun ble funnet i gravearbeid i Kristiania sentrum i ca. 1900, og oppbevart på patologisk avdeling på Rikshospitalet fra da fram til 2002, da hun ble overført til Teknisk museum i forbindelse med etableringen av Nasjonalt medisinsk museum. Det at hun ikke er blitt til jord er sjeldent. Det skyldes spesielle forhold i jordsmonnet der hun lå. De var nok fuktige, det kan forklare at hun ble døpt Maren i myra, etter en populær revyvise.

Mumien Maren i myra. Foto: Håkon Bergseth, NTM

Hun var også utstilt flere ganger mens hun var på Rikshospitalet. I Torolf Elsters bok om sykehuset, Rikets hospital (1990), omtales hun som et koleralik. Hvorfor trodde de at hun døde av kolera? Antakeligvis fordi hun ble funnet på kirkegården Ankerløkken, (nå Jakobs kirke), som ble brukt som kirkegård for de som ble rammet av kolera. Sykdommen var svært smittsom, og et av tiltakene for å unngå smitte, var å begrave de døde fra denne sykdommen på spesielle steder.


Mumien Maren i myra. Foto: Håkon Bergseth, NTM

I 2019 kom Maren tilbake til Rikshospitalet, for å se hva moderne undersøkelsesteknologi kunne si oss om hvem hun var. CT-bildene kan tyde på at hun hadde hatt tuberkulose, men ikke døde av dette. Kolera er en tarminfeksjon som ikke vil kunne spores lenge etter døden. Maren er et av svært få naturlig mumifiserte lik som er utstilt i Europa og Nord–Amerika.

Resusci Anne er en dukke som ble laget for at folk skulle lære munn–mot–munn–metoden og hjerte-lunge-redning (HLR). Dukken ble utviklet av leketøysfabrikanten Åsmund Lærdal (1914-1981) i Stavanger. Ansiktet er modellert etter L'Inconnue de la Seine, en dødsmaske av en ung kvinne som druknet i Seinen i Paris på slutten av 1800-tallet. Opplæringsdukken er fortsatt mye i bruk.

Anne-dokka. Foto: Bergseth og Aas, Teknisk museum

Finsenlampen er et avansert apparat som ble utviklet av den færøysk-danske legen Niels Finsen (1860-1904). Han var blant de første som systematisk studerte lysets betydning for helsen. Lampen var sentral i behandlingen klinikken hans tilbød mot hudtuberkulose. I 1895 kurerte de sin første pasient for hudtuberkulose i ansiktet, etter flere behandlinger med apparatet. I 1903 fikk Finsen Nobelprisen i fysiologi eller medisin for forskning på behandling med ultrafiolett lys.

Fisenlampen. Foto: Teknisk museum

Orgonskapet ble utviklet av den kontroversielle forskeren og psykoanalytikeren Wilhelm Reich (1897-1957). Han hevdet å ha oppdaget en naturlig, kosmisk kraft som han kalte orgonenergi. Ved å sitte inne i skapet en stund hver dag, skulle man komme i kontakt med denne energien og få forbedret helse.

Orgonskapet. Foto: Teknisk museum


Josefines medisiner er en skrekkinngytende installasjon med et berg av medisiner som den unge kvinnen «Josefine» fikk foreskrevet, men som hun nektet å ta. Hun mente hun ble dårligere av dem. Museet intervjuet Josefine i 2016 som en del av innsamlings- og utstillingsprosjektet Hjemme hos mennesker med alvorlig og langvarig psykisk sykdom.

Josefines medisiner. Foto: Håkon Bergseth, NTM

Koronadagbøkene. Vi lever midt i en stor og spesiell medisinhistorisk hendelse. Hvordan preger pandemien livene våre? Hvilke nye situasjoner og dilemmaer står vi overfor, hvilke valg har vi tatt, og hvordan vil dette prege samfunnet fremover? Museet har invitert mennesker og institusjoner tilknyttet helsefeltet og de rapporterer fra sin arbeidshverdag. Målet er at mange små medisinhistorier samlet skal kunne gi sammensatt og mangfoldig medisinhistorie, medisinhistorie som beriker den fremtidige fortellingen om korona, samtidig som det tilfører kunnskap og forståelse som ikke ville vært mulig om den var blitt fortalt fra et ståsted og med én stemme.

Hygiene mot sykdom. Disse lysbildene er del av en serie på 56, produsert av Norske Kvinners Sanitetsforening på 1930-tallet. Lokallagene jobbet for å få dem vist på kinoer o.l., som et ledd i kampen for kunnskap og sunnhet i befolkningen. Foreningen ble opprettet i 1896. Dette var en tid da tuberkulose var den store, fryktede folkesykdommen i Norge. Samtidig ble bakterien som forårsaker tuberkulose påvist. Innsikten i at sykdom smitter og kan forebygges gjennom håndvask og annen enkel renslighet, endret helsearbeidet i det norske samfunnet. Plutselig kunne man gjøre ganske mye selv for å forhindre at både en selv og andre ble syke.

Lysbildene fra Norske Kvinners Sanitetsforening. Foto: Teknisk museum

Foto: Gullaug Pless

I sommer byr museet på et rikt sommerprogram med omvisning og aktiviteter for store og små. Tekno kafé tilbyr italiensk og gresk mat i museets åpningstider.

Norsk Teknisk Museum har statsstøtte og mandat fra Helse og Sosialdepartementet til å formidle helsehistorie på museum siden 2002. I 2011 ble museet kåret til årets museum. Teknisk Museum har ca. 250.000 besøkende i året og opp til flere skoleklasser innom på en hverdag.

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...