Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Borgen i nabolaget

I 1930 kom trikkelinja rett på nedsida av Rosenborgen. Bilvei ble det ikke i denne delen av Grefsenveien før langt utpå 1980-tallet. Foto: Historielaget Grefsen-Kjelsås-Nydalen

På Kjelsås står et hus som ikke ligner på noen andre hus på Kjelsås. Dette er historien om Kjelsåsveien 118, Rosenborgen. Og – kanskje – om en helt vanlig mann som vant det store loddet og fikk realisert sin store drøm.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 06.06.2020 kl 12:38

Denne saken ble først publisert i Historielaget Grefsen-Kjelsås-Nydalens medlemsblad På Jakt og Vakt 4/2019, og deles nå med Nordre Aker Budstikkes lesere.

KJELSÅS: Hvem - og hva – var Hans Madsen? Og hvorfor bygget han et hus som selv i dag er helt spesielt, selv om det er ganske amputert?

Først huset. Det ble tegnet av arkitekt Henrik Biørn, og sto ferdig i 1926. Ifølge Herdis Johanne Sletmo, som har skrevet masteroppgave ved Arkitekthøyskolen om Rosenborgen, er huset en «blanding av florentinsk nygotikk og renessanse» som minner om mange av middelalderpalassene i Firenze.

Det er sikkert sant, det skiller seg i hvert fall kraftig ut i nabolaget nord i Oslo. Og det virket enda mer malplassert da det knapt hadde noe nabolag. Da det ble bygget, lå det ganske ensomt ute på jordet, med politistasjonen som nærmeste nabo.

Arkitekt Henrik Biørns originaltegninger av Rosenborgen fra 1924 ligger i Plan- og bygningsetatens digitale arkiv.

Skjønhedsraadets avslag på byggesøknad 24. november 1926. Kjelsås var en del av Aker kommune fram til den ble slått sammen med Oslo i 1948.

For fint for tomta

Hadde det vært opp til Skønhedsraadet i Aker kommune, hadde det borglignende bolighuset aldri stått der det har stått i over 90 år. «Vi finder ikke at kunne anbefale godkendelse av det anmeldte hus på omhandlende tomt. Derimot vilde raadet i tilfælde kunne anbefale huset godkjent hvis det plasseres på en for bygningens karakter passende tomt».

Det skrev rådet etter sitt møte 18. november 1924. Da behandlet det Hans Madsens søknad om å få bygge i Kjelsåsveien 118. Det mente kort og godt at huset var for fint og for flott for tomta.

Ankeinstansen, Akers bygningskommisjon, var ikke mye mer positiv. Den «vil saavel av hensyn til den foreliggende tomt som av praktiske hensyn maatte fraraade bygningen opført som anmeldt», men konkluderte likevel med at den «ikke finder at kunne motsette sig at bygningen oppføres efter de foreliggende tegninger». Dermed kunne Madsen bygge huset.

Bare noen år etter at Rosenborgen sto ferdig, ble trikkelinja bygd ut helt til Kjelsås. Trikken passerer tomta til Madsen. Med trikken kom byen, i dag ligger Borgen stadig mer nedbygd og inneklemt i villaområdet. Men da Madsen søkte om å få bygge, var omgivelsene så landlige at det går an å ha forståelse for Skønhedsraadets skepsis.

Borgen

Hans Madsen bygde en stor, dominerende borg med to fulle etasjer, kjeller og et tårn som var fire etasjer høyt med skyteskår på toppen. På det flate taket var det også skyteskår. Men hvorfor i all verden bygde han praktbygget midt ute på jordet? Vi vet ikke. Det er også mye vi ikke vet om ham, og hvordan han hadde råd til å bygge et så overdådig hus.

Madsen gikk bort for lenge siden, og ingen av de vi har snakket med, vet mye om mannen og hans hus.

Historielaget Rundt 1960 var Borgen fortsatt intakt og markerte seg solid i landskapet med tårn og skyteskår. Foto: Historielaget Grefsen-Kjelsås-Nydalen

Fakta

Lite kunnskap gir stort spillerom for rykter. Det er mange spennende rykter om Borgen og dens beboere. Vi skal se på dem, men først noen flere fakta:

Hans Madsen ble født i Danmark i 1875. Av en eller annen grunn utvandret han til Kristiania. Kanskje skjedde det under jobbetiden. Fra 1914 til 1920, under og etter 1. verdenskrig, var det bonanza på Oslo Børs.

Ifølge folketellingen fra 1926 bodde elektriker Hans Madsen i Mustads bolig nummer 5 i Midtoddveien på Kjelsås. Han flytta inn i Borgen, noen hundre meter unna, i 1926. Og det stemmer ikke så verst med at byggemeldinga ble godkjent i januar 1925. I folketellinga i 1935 var han blitt kolonialkjøpmann. Han hadde butikk i Trondheimsveien 152. Ifølge adresseboka holdt noe som het Trondhjemsveiens Torvhall hus i trehuset som ble bygd i 1900. Det kan ha vært Madsen som eide og/eller drev den.

Madsen var gift med Rigmor Adele. Hun var født i 1890 og var med fra Danmark. De hadde to døtre, og kanskje en sønn. Madsen bodde i Borgen på Kjelsås til huset ble solgt til familien Arentz i 1963.

Her ser du hvordan det så ut før, ved Grefsenplatået og bortover, fra 1931. Borgen - eller det store hvite murhuset i Kjelsåsveien - ser du helt bakerst i bildet. Foto: Wilse, A. B./Historielaget Grefsen-Kjelsås-Nydalen

Penger

I skatteprotokollen for 1924-25 står Madsen med en forventa inntekt på 6000 kroner og ingen formue. Det stemmer ikke så godt med at han bygde et hus som i januar 1926 fikk en branntakst på 80.000 kroner, 13 ganger årslønna.

Hvor fikk Madsen penger fra? Kan det ha vært fra butikken på Sofienberg?

Noen mener å vite at det ikke var Madsen som betalte for huset, det skal angivelig Jens Evensen ha gjort. Kanskje var Evensen i en form for kompaniskap med Madsen? Kanskje drev Madsen butikken for Evensen?

Vi vet ikke.

Evensen var en kreativ og sosialt innstilt slakter på Grønland som fra enkle kår bygget seg opp til å bli en stor kjøpmann. Den senere havrettsministeren med samme navn, var hans sønn. Noen hevder at det egentlig var Evensen som ønska seg Borgen, at han skulle bruke den som representasjonsbolig. Det stemmer svært godt med huset, men svært dårlig med tomta. Hvorfor i all verden plassere en kopi av et italiensk renessansepalass som representasjonsbolig utpå jordet?

Pengelotteriet?

En annen teori er at Madsen var en av mange som gjorde et klipp i jobbetida, og skaffa seg en formue som han ikke mista i krakket i 1920.

Det kan hende, og det er en teori som er i nær familie med den forklaringen Celine Arentz Ulleberg, vi kommer tilbake til henne, har hørt: Han vant en stor gevinst i et lotteri, og fikk råd til å realisere sitt livs drøm.

Siden dette var lenge før Norsk Tipping kom i gang (1947), kan han ha stukket av med en toppgevinst i Pengelotteriet som ble innført i 1912. Det er en mulighet. Norges Bank, som sto for lotteriet, har ingen oversikt over hvem som dro hjem store premier tidlig på 1920-tallet.

Borgen ble bredt presentert i bladet Alle Kvinner 23.mai 1972.

En død sønn?

Madsen hadde to døtre. Ruth Tove ble født i 1912. Det er uvisst hvor vakker hun var, men hun hadde en mye yngre søster som het Sol. Hun ble født i 1931, og hun skal ha vært ualminnelig vakker. Solbjørg Iversen husker henne:

– Med sitt lange lyse hår var hun så pen at vi kalte henne prinsessa.

Det er uvisst om det er noe hold i ryktet om at familien Madsen også hadde en sønn som – tragisk nok - ble drept etter et sammenstøt med hest og vogn i veien utenfor huset. Men ryktet om at levningene ble støpt ned i husets vinkjeller, kan vi avvise.

– Ja, det er umulig. Den vinkjelleren var det min stefar som støpte flere år etter at vi kjøpte huset. Men hva som var under vinkjelleren, i kjellergulvet, det vet ikke jeg noe om, sier Arentz Ulleberg.

Hun flyttet inn i huset i 1963 da hennes foreldre kjøpte det av Madsen.

Spiritister

Ryktet forteller også at bakgrunnen for de spiritistiske seansene i Borgen var et ønske om å få kontakt med den avdøde sønnen.

– Jeg vet at de var spiritister og holdt seanser i et spesielt rom i huset, men om de fikk kontakt med sønnen, det er jeg mer usikker på, sier Tore Dengin, en av få som kom innafor den tette hekken og besøkte Madsens. Da han gikk i 4. klasse, ble han invitert inn etter heltemodig å ha forsvart klassekamerat Sol mot ufordragelige mobbere på skoleveien.

– Jeg fikk saft og kjeks og det var hyggelig, men jeg benytta meg aldri av tilbudet om å komme tilbake. Det var noe mystisk ved huset, og de fleste gikk over på den andre siden av Kjelsåsveien når de passerte, minnes Dengin.

Spiritisme, kommer av det latinske ordet spiritus som betyr ånd. Det er tro på at det finnes en åndeverden, og at det er mulig for mennesker å komme i kontakt med de avdødes ånder. Seanser, hvor deltagerne gjennom forskjellige ritualer skal komme i kontakt med avdøde mennesker, er ofte en sentral del. Spiritismen oppsto i 1848 da søstrene Margaret og Kate Fox fortalte om bankelyder de hørte i veggen hjemme i byen Hydesville utenfor New York. De hevdet at bankingen var signaler fra ånder, og at de kunne tydes. Et skjelett ble også funnet i husets kjeller. Søstrene reiste rundt i USA og holdt opptredener hvor de angivelig kommuniserte med de døde.

Interessen for fenomenet økte, og det dukket opp stadig nye medier.

Selv om søstrene i 1888 innrømmet at det hele var noe de hadde funnet på, levde spiritismen videre.

Kilde: Wikipedia

Klikk for mer...

Klikk for mindre...

Mørkt, mystisk og nedslitt

Solbjørg Iversen minnes også at det var noe mystisk med Borgen.

– Det var ikke bare at den ikke så ut som noen andre hus. Den var omgitt av en hekk som gjorde at det ikke var innsyn og så bodde den hemmelighetsfulle skjønnheten der. For oss småunger ble det enda mer spennende av at huset lå ved siden av politistasjonen som hadde arrest i et uthus i hagen.

Arentz Ulleberg har også forståelse for at huset ble oppfatta som annerledes, skremmende og skummelt så lenge Madsen bodde der. Samtidig kan hun avvise at familien svømte i penger.

– Tvert imot. Da vi kjøpte huset, var det nedslitt og hadde akutt behov for omfattende oppussing. Så vidt jeg vet, bodde Madsens bare i første etasje, annen etasje sto tom.

Når de som passerte det delvis mørklagte huset om kvelden kunne se et flakkende stearinlys oppe i et rom i tårnet hvor seansene pågikk over en helt mørklagt etasje, så var det kanskje ikke så rart mange syntes det var skremmende.

Selskapslokale

Men Arentz Ulleberg syntes aldri det var skremmende.

– Tvert imot, det var et fantastisk sted å bo. Og da far reiste sin vei, var det aldri snakk om annet enn at mor og jeg skulle fortsette å bo i huset. For at vi skulle klare det, vi hadde jo ikke penger, måtte vi utnytte det eneste vi hadde, huset. Mor starta opp med selskapslokale, vi arrangerte bryllup, konfirmasjoner, bursdager og annen selskapelighet. Vi kunne dekke på til 32 i annen etasje, og så var det bodega i kjelleren, hvor festdeltagerne måtte holde drikkevarer selv.

- Og mor drev selskapslokale, uten utdannelse og uten annen bakgrunn enn mange år som hjemmeværende husmor?

– Ja, matvanene var enkle på 60- og 70-tallet. Mor klarte å overtale de aller, aller fleste til å ta en treretters meny med rekecocktail, dyrestek og Pære Belle Helene. Den ble vi ganske god på, minnes hun som sammen med venninner ofte serverte selskaper i huset.

Med serveringsvirksomheten ble Borgen åpnet. Det endret folks holdninger til huset:

– Noe av mystikken forsvant allerede da huset for første gang ble lagt ut for salg og det var visning, og enda mer da det ble åpnet for servering. Da så vi at det ikke var noe mystisk oppe i tårnet, hvor det ble sagt at familien fikk kontakt med Sols avdøde bror. Vi så at det var et ganske vanlig hus, sier Iversen.

Tårnet falt

I 1964/-65 skjedde det noe dramatisk med Rosenborgen. Den mistet mye av sin ytre prakt. Tårnet ble kutta, og brystvernet ble tatt bort. Huset var ikke lenger fullt så mye borg, det var mindre renessansepalass og mye av mystikken forsvant.

– I forbindelse med at vi pusset opp og oppgraderte huset, så falt en del av tårnet rett og slett ned. Store steiner. Mine foreldre skjønte at det kunne være farlig, og bestemte seg for å kutte tårnet og brystvernet før det gjorde mer skade. Hva som var grunnen til at deler av tårnet datt ned vet jeg ikke. Det kan ha vært fuktskader, det kan ha vært årevis med dårlig vedlikehold, men det kan også ha vært bombingen 9. april 1940, sier Arentz Ulleberg.

I dag ser den sånn ut. Fortsatt et imponerende flott hus, men ikke lenger en borg. Foto: Stein Erik Kirkebøen

Bomber?

Hun ble fortalt at tyske bombeflygere over Oslo på invasjonsdagen 9. april 1940 så den imponerende bygningen og skal ha tenkt at den må ha vært så viktig at de like gjerne kunne droppe noen bomber. Og at de gjorde det. Ingen traff selve huset, men flere bomber gikk ifølge det hun har hørt, av i hagen. De skapte rystelser som kan ha skadet konstruksjonen slik at deler falt ned mer enn 20 år seinere.

Det høres rimelig ut, historien fortelles ogå i en artikkel i bladet Alle kvinner i 1972, men er det sant? Neppe.

Hverken lokalbefolkning eller krigshistorikere kjenner til bomber på Kjelsås 9. april 1940.

Men de har heller ikke hørt om dramtikken som angivelig skal ha utspilt seg i Borgen lenger ut i krigen.

– Jeg er blitt fortalt at kjelleren, som senere ble bygd om til vinkjeller, i en periode ble brukt til å skjule flyktninger. Folk som var jaget av tyskerne og på vei til sikkerhet i Sverige, skal ha blitt holdt skjult mens flukten ble planlagt, sier Morten Kjensli, som i 1980 kjøpte huset av Arentz og bodde der i 30 år.

– En romantisk drøm

Men, helt til slutt, hvorfor i all verden investerte Madsen en formue i et slottslignende hus på jordet på Kjelsås?

– Det ble sagt at Borgen var en drøm Madsen hadde hatt helt siden de hadde vært på bryllupsreise til Italia og sett et lignende hus.

Byggingen av Borgen var visst realiseringen av hans store, romantiske drøm, sier Karin Granseth som vokste opp i nærheten av huset.

Og hun får støtte i en rikt illustrert artikkel i ukebladet Alle Kvinner fra 23. mai 1972. Og siden bladets fotograf, Jan van Deurs, bodde i huset, er det all grunn til å tro at bladet var godt orientert. I en presentasjon av «Drømmeslottet under Grefsenåsen» står det at

«Det er skapt av et strevsomt og forsiktig hverdagsmenneske som gjennom alle dager hadde holdt all ekstravaganse stramt borte fra sin ferd. Så dalte plutselig en stor pengesum ned til ham gjennom det store lodd i pengelotteriet!»

Ukebladet beskriver bygging av det lille slottet som «en eksplosjon av romantiske lengsler, lengsler etter andre tider, andre forhold, andre himmelstrøk».

Så huset Skønhetsraadet ikke likte, var – kanskje - rett og slett en helt alminnelig kjøpmanns livslange drøm som han fikk mulighet til å realisere da han vant det store loddet.

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...