Nordre Aker Budstikke

En tidligere ordfører fikk overtalt bystyret til å si nei til høyblokk ved Akerselva

KJELSÅS: Øverst til venstre Kjelsås skole, ovenfor Kjelsås stasjon. Nederst ses de gamle fabrikkområdene, hvor kunstervirksomheten og Teknisk museum holder hus i dag. Foto: HISTORIELAGET GREFSEN-KJELSÅS-NYDALEN

Da Kjelsås bruk ikke lenger var virksom, ble bygningene gjort om til atelierer og arbeidsplasser for kunstnere. Men det var også en plan om å rive og selge tomta til Schibsted og Aftenposten, som ønsket å bygge trykkeri og administrasjonsbygg ved elva.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 07.08.2021 kl 11:40

KJELSÅS: De 166 år gamle bygningene ved Brekkedammen har en spennende historie om industrien langs Akerselva. Her kommer historien til Kjelsås bruk i kortversjon, basert på slik den er fortalt i kapittelet «ild og vann, jern og stål», skrevet av Olle Cederbrand i boken Nord i Aker, utgitt av HJistorielaget Grefsen – Kjelsås – Nydalen.

1853

Forretningsmann I. H. Schmelck kjøper i 1853 nesten 10 mål land, inklusivt et vannfall og adgang på vei, av Kjelsås Gård. Dette kommer frem i dokumenter funnet i Kjelsås Gårds arkiver, som er gjengitt i historielagets bok, Nord i Aker:

«Kontract i en Andeel på 9 maal 608 kvadrat-Alen samt i et Wandfald tilhørende den med denne Obligation pantsatte Eiendom, hvilken Andeel med Wandfald der er solgt til Kjøbmand I. H. Schmelck, med en under 27 October 1853 affattet og under 4 November s.a. afhjelmet Skyldsetningsforretning og givet en Skyld af 10 ort 16 S.».

Jordstykket ligger langs Akerselva, og det nevnte vannfallet er fossen ved Brekkedammen. Brekkefossen ble også brukt av Brekke bruk, og det var de som eide kraftstasjonen, som i dag er en del av forsamlingshuset i Frysjaveien 33, står det videre i boken.

Fossen fra Brekkedammen på Kjelsås. Foto: Kristin Tufte Haga

1855

Schmelck bygger i løpet av 1855 en ståltrådfabrikk på tomta han kjøper. Senere produseres det også trådstift på fabrikken og etterhvert bygges et valseverk. Det finnes lite informasjon om denne I. H. Schmelck, men man vet at han både var grunnlegger og første eier av Kjelsås Bruk.

Olle Cederbrand siterer i Nord i Aker en ukjent kilde, som hevder at «Schmelck drev dette meget beskjedent».

De gamle og tidligere fabrikkbygningene til Mustad. Foto: GRO ENGEBRETSEN/FRILUFTSSIDEN.COM (Arkivfoto)

1884

I 1884 dør Schmelck. Da har han styrt fabrikken i underkant av 30 år. På den tiden har han om lag 100 ansatte. Til disse bygger han 46 arbeiderleiligheter fordelt på syv boliger, og to funksjonærboliger med til sammen åtte leiligheter. Schmelcks enke selger hele bruket til O. Mustad & Søn, som lenge hadde vært forretningspartner med ham, skriver Cederbrand.


O. Mustad & Søn bruker fabrikken til produksjon av hesteskosøm, også kalt hestespiker.

Fakta: O. Mustad & Søn

O. Mustad & Søn AS begynte som Brusveen spiger- og staaltraadfabrik i 1932. I 1843 tok Ole Mustad over, og i 1874 ble hans sønn, Hans Mustad medeier. Produksjon av spiker, hesteskosøm og fiskekroker var noen av de viktigste virksomhetene til bedriften. De er enda en av de største bedriftene innenfor produksjon av fiskekroker.

Kilde: Store Norske Leksikon, O. Mustad & Søn AS

1900

Ved århundreskiftet forteller historien videre at det jobbet omtrent 120 mann på O. Mustad & Søns filial på Kjelsås. Omtrent da åpnet også Gjøvikbanen, noe som gjorde brukets beliggenhet enda bedre. De brukte jernbanen flittig, og fikk et eget sidespor bygget fra Kjelsås stasjon ned til fabrikken.

Nærhet til jernbanen ble også brukt som argument over 60 år senere, for at Aftenpostens trykkeri og administrasjonsbygning burde ligge på den gamle fabrikktomten, ifølge industrimuseets nettside.

Kjelsås togstasjon. Foto: INGER MARIE MUNCH/OSLO MUSEUM

1924

I 1924 legges valseverket ned. Cederbrand skriver at dette førte til at 55 arbeidere mistet jobben.
Samme året ble Ernst Kürsteiner ansatt som bestyrer på bruket. Ifølge Nord i Aker, var han en Petter Smart-type, og brukte fabrikkens verksted til å jobbe med spennende oppfinnelser.


En av de gamle arbeiderboligene til Kjelsås bruk og Mustadfabrikken, nå gjort om til kunstnerbolig og atelier. Foto: Kristin Tufte Haga

1943 og -44

Under andre verdenskrig ble fabrikken overtatt av tyskerne. De brukte den til reparasjonsverksted og skole for bakkepersonell. De fikk ifølge Cederbrand ikke beholde bruket lenge; «I oktober 1944 ble imidlertid tyskernes reparasjonsverksted ødelagt ved en sabotasjeaksjon med etterfølgende ødeleggelser.»

Han forteller at unge skoleelever ble sterkt preget av hendelsen.

«Det var en dramatisk hendelse for Kjelsås skoles elever som i all hast ble sendt i skolens provisoriske tilfluktsrom i kjelleren. Sabotørene varslet selv skolens ledelse før de stakk av. De kraftige drønnene fra eksplosjonene sitter fortsatt i minnet hos gamle Kjelsås-folk. Det gjør også synet av brannen og den svære løpekrana på kne.»

KJELSÅS: Øverst til venstre Kjelsås skole, ovenfor Kjelsås stasjon. Nederst ses de gamle fabrikkområdene, hvor kunstervirksomheten og Teknisk museum holder hus i dag. Foto: HISTORIELAGET GREFSEN-KJELSÅS-NYDALEN

1961

Sabotasjeaksjonen betydde ikke slutten for spikerbruket på Kjelsås. I etterkrigstiden var spiker-etterspørselen stor, og produksjonen gikk bra for O. Mustad & Søn. Virksomheten på Kjelsås bruk fortsatte til 1961. Kun produksjon av trådstift fortsatte et par år til.

1965

All virksomhet på O. Mustad og Søn, avd. Kjelsås ble avsluttet i 1965. Tomten selges til Aftenposten/Schibsted, som planlegger å bygge trykkeri og administrasjonsbygning.

De gamle fabrikkbygningene ved Akerselva og nedenfor Teknisk museum, og hvor Frysja kunstnersenter holder til. Foto: Kristin Tufte hage (Arkivfoto)

1969

I 1969 begynte kunst-virksomheten ved Brekkedammen. Kari Eng fra Historielaget Grefsen - Kjelsås - Nydalen skriver i Nord i Aker at noen brukskunstnere fikk leie kraftstasjonen ved Brekkefossen, som ikke var en del av tomten Aftenposten/Schibsted hadde kjøpt, av brukseier Løvenskiold. De brukte kraftstasjonen til utstillings- og salgslokale. Kunstlokalene ble flittig brukt, og det tok ikke lang tid før de ble for små.

Den gamle kraftstasjonen ved Brekkefossen er blitt til forsamlingshuset Frysja 33. Foto: Kristin Tufte Haga

1970

Da bystyret skulle stemme over forslaget om å bygge trykkeri til Aftenposten på Kjelsås, og det så ut til å få gjennomslag, tok daværende Arbeiderparti-ordfører Brynjulf Bull tok til talestolen, skriver Industrimuseet:

«Med henvisning til Asbjørnsens "Kvernsagn" malte han (Brynjulf Bull, journ.anm.) bildet av Brekkedammen som en naturperle i byen ved porten til Maridalen som ikke måtte ødelegges.»

Dette førte ifølge Industrimuseet til at byrådet fikk øynene opp for naturperlen Brekkedammen, og de endret mening. I stedet benyttet kommunen seg av forkjøpsretten og kjøpte tomta selv.

Siden den gang, er kunstnerfelleskapet Frysja kunstsenter blitt opprettet. Boligene som en gang huset arbeiderne på O. Mustad & Søns hesteskosøm-fabrikk, er blitt til atelierer og arbeidsplasser for 53 kunstnere. Deler av tomten er også gått til formidling av både lokalhistorie, industrihistorie og kulturhistorie, på Teknisk museum, som sto ferdig i 1986.

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...