Et blikk på Nordre Åsen Boligbyggelag

Nordre Åsen Borettslag Foto: Kristin Tufte Haga

«Disse blokkene kan trolig sies å være kroneksempler for moderne boligbygging etter den siste verdenskrig, og var de første i sitt slag i vårt område.»

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 24.07.2018 kl 09:30

Denne artikkelen ble først publisert i Historielaget Grefsen, Kjelsås, Nydalens medlemsblad På jakt & vakt. Lokalavisa har fått tillatelse til å gjengi teksten i sin helhet.

Innenfor Historielagets område er det er det en variert bebyggelse, fra eneboliger til flermannsboliger og blokker. Til den siste, peker området på Nordre Åsen seg ut i vårt område. Disse blokkene kan trolig sies å være kroneksempler for moderne boligbygging etter den siste verdenskrig, og var de første i sitt slag i vårt område. Boligene stod ferdige til innflytting i 1949.

Boligkooperasjonene oppstod

I kjølvannet av industrialisering og med denne urbanisering, var det stort behov for boliger i byene særlig fra midten av 1800-tallet. «Arbeiderboligene av 1851» var det første boligselskapet i Norge. Det var et sosialt foretak hvor det ble bygget en del ettromsleiligheter for ubemidlede.

Ved århundreskiftet var det omtrent tjue boligselskap som eide omtrent 2500 leiligheter, i Norge. Inntil den første verdenskrig ble leilighetene nesten alltid bygget for utleie av en huseier. Etter hvert ble utleiemarkedet lite lønnsomt, og kommunene måtte mer og mer skaffe boliger til de dårligst stilte ved enten å bygge selv, eller å gi støtte til privat boligbygging. Noen kooperative boligselskap ble også etablert, det største var Kristiania, senere Oslo, Havebyselskap stiftet i 1917. Dette skulle bygge ut Ullevål Hageby, men prosjektet ble for dyrt. Hagebyen ble likevel fullført av kommunen, og solgt tilbake til selskapet til nedskreven pris.

OBOS blir stiftet

Mot 1930-årene fikk man det første eksempelet på moderne boligkooperasjon i Oslo, og OOBOS; Oslo og omegns bolig og sparelag, ble stiftet 19. august 1929 av bygningsarbeidernes leder i Oslo, Martin Strandli og arkitekt Jacob Christie Kielland etter svensk mønster. Det var billigere å bygge store leilighetskompleks enn mange små hus, og boliger trengtes for urbaniseringen var stor.

I 1934 – 1935 ble selskapet omorganisert, Oslo kommune kom inn som medlem, og tegnet en andelskapital på 100 000 kroner. Med dette sikret kommunen seg to plasser i selskapets styre, og tre plasser i representantskapet. Nå ble navnet forandret til OBOS; Oslo Bolig- og Sparelag. Samtidig inngikk selskapet en avtale med Oslo kommune om å være kommunens byggende organ. All støtte til boligbygging skulle gis gjennom OBOS som også fikk fortrinnsrett, til kommunale tomter. Det som særpreger OBOS framfor andre boligbyggerlag, er at moderselskapet bygger og fungerer som forretningsfører for datterselskapene, som består av eierne selv, som er selvstendige både juridisk og økonomisk.

Det første borettslaget som ble overdratt til OBOS, lå på Etterstad. I løpet av 1930-årene bygde OBOS nesten 2500 leiligheter. Så kom krigen, og da ble det naturlig nok, stopp i boligbyggingen, men OBOS fortsatte å planlegge. Etter krigen var det skrikende behov for flere boliger, og da Den Norske Stats Husbank ble etablert i 1946, ble det gunstigere finansierings- og støtteordninger enn før. Spørsmålet om boligfinansiering var løst, og boligstandarden kunne økes.

Boligbygging på Nordre Åsen

Da Aker kommune ble slått sammen med Oslo i 1948, ble en rekke Aker-gårder kjøpt opp og regulert til boligfelt, og Aker boligbyggelag fusjonerte med OBOS. Slik ble ubebygde områder tilgjengelig for OBOS.

I august 1948 var planene for OBOS-blokkene på Nordre Åsen klare. Da hadde OBOS festet tomtene av Oslo kommune, og Nordre Åsen Borettslag A/L ble stiftet som et datterselskap tilsluttet OBOS, etter standardvedtekter godkjent av Oslo kommune og Boligdirektoratet. Planene for området var for seksten boligblokker i tre og fire etasjer, samt ett hus til forretningsbygg og ett til vaskeri med mer. Området var stort, det gikk helt opp til Kringsjåveien, nå Haraldsheimveien, i nord. Her var det nordlige området reservert til idrettsanlegg. I øst og sør gikk det helt opp til Trondheimsveien, her under forutsetning av at det ble et friareal opp til Trondheimsveien som en fortsettelse av Torshovdalens parkbelte.

Reguleringsplanene var utarbeidet av arkitektene Rinnan, Tveten og Colbjørnsen som var de utførende arkitektene, for byggene. Den første byggeperioden, som omfattet elleve blokker på østsiden av Kjelsåsveien, var på 224 leiligheter til sammen. Senere kom de fem blokkene på vestsiden av Kjelsåsveien til. Der er det også ettromsleiligheter. Nå er det 314 leiligheter i borettslaget.


NORDRE ÅSEN BORETTSLAG: Ca. 1950 Foto: Arbeiderbladet/Oslo byarkiv

Moderne leiligheter

Leilighetene på Nordre Åsen varierte litt i størrelse, men det var bare to kvadratmeter forskjell i boligflate mellom tre- og fireromsleiligheter, på henholdsvis 84 og 86 kvadratmeter. Det var også noen toromsleiligheter.

Prisen for leilighetene var nesten 40 000 kroner for hver. Til å begynne med var husleien 85,- kroner per måned for de minste, og 140,- og 145,- for de største.

Det viktige var at alle leilighetene hadde bad og vannklosett samt elektrisk varmtvannsbereder på bad og kjøkken. Det var også planlagt elektriske komfyrer til leilighetene der disse kunne skaffes. Leilighetene hadde elektrisk oppvarming, og en ovn i hver leilighet. Det var boder i kjeller og på loft og ikke minst bruksbalkonger til alle leilighetene og felles, antenneanlegg.

I en tid da privétbilene hadde sine vanlige tømmerunder i hele Oslo, og det var helt vanlig med utedoer i villaområdene samt at vannkjelen stod på komfyren og var beboernes eneste varmtvannskilde i svært mange hjem, må det betraktes som meget moderne fasiliteter med egne bad- og toalettanlegg, samt vamtvannsbereder både på bad og kjøkken i alle leilighetene på Nordre Åsen.

Eget vaskeri for borettslaget

Som om ikke bad, toalett og varmtvannsberedere skulle være fasiliteter nok, fikk blokkene på Nordre Åsen eget vaskeri med vaskemaskiner, ett fellesvaskeri for alle beboere, noe som var helt nytt i sitt slag i Norge. Vaskeriet var utstyrt med fire vaskemaskiner, to sentrifuger og to varmruller. Hver husmor fikk tre til fire timer til vasken sin hver uke.

De som ikke ville vaske selv, kunne levere vasken, og få tøyet rent og rullet tilbake. For beboerne på Nordre Åsen kostet dette 75 øre per kilo, mens de som ikke tilhørte borettslaget, måtte betale 1,40 kroner per kilo. Vaskeriet holdt vaskemidlene. Vaskeriet hadde egen bestyrerinne, og vaskeriet, som er i en egen bygning, fungerer også i dag.

I en tid da svært mange husmødre stod ved vaskebrettet og kanskje hadde en bryggepanne hvor de kokte tøyet, til disposisjon i en ofte kald kjeller, måtte det å få vasket og tørket tøyet maskinelt, være mer enn en ønskedrøm for mange i Norge.

Alt på samme sted

Alle behov en familie måtte ha til daglig, var tenkt på under planleggingen av hele området på Nordre Åsen. En butikk med dagligvarer, var derfor med i planen. I et eget lite forretningsbygg ble det både en dagligvareforretning, en liten strøkskafé og lokaler for både lege og tannlege i tillegg til et fysikalsk institutt.

På den nederste delen av området vest for Kjelsåsveien bygget Oslo Sporveier en stor trikkehall. Her var det opprinnelig planlagt tennisbaner og andre baner for friluftsaktiviteter på taket, men det ble det ikke noe av. Trikkehallen skulle være så lav at den ikke skulle stenge for utsikten til beboerne på Nordre Åsen. Særlig de øverste etasjene i blokkene der har og hadde, en fantastisk utsikt over hele byen, i hvert fall før Grefsen stasjonsby ble og blir en gedigen mur som fratar mange og vil frata mange flere, den flotte utsikten når denne «stasjonsbyen» er ferdig utbygd.

Lys, luft, barnevennlighet og kunst

Slik lød parolen som lå til grunn for bebyggelsen på Nordre Åsen, kontrasten til dagens boligbygging, er skremmende! Det skulle være god avstand mellom blokkene. I 1950-årene blusset det opp en kritikk. Noen mente at det var for glissent mellom blokkene, men heldigvis for beboerne, vant denne kritikken ikke fram. De kan fortsatt glede seg over lys luft og parkområder selv om Skeid har fått idrettsbaner nederst i Muselund, et område som var utlagt til park i planene.

Fortsatt er det turveier mellom blokkene og lekepark for barn mellom dem. Det er også bygget en egen barnehage som er åpen for alle, uten prioritering, og ikke minst er kunsten ivaretatt.

Inngangspartiene til alle disse blokkene, som er murt for hånd i teglstein, er smykket med vakre relieffer. Den kjente kunstneren Arne Durban, 1912-1993, har utført mange av dem, om ikke alle. Noen er signert og svært mange er i Arne Durbans stil med kvinner, barn og dyr, men det har ikke vært mulig å få rede på om han har utført alle. Han hadde i hvert fall en stor produksjon og er en meget anerkjent kunstner. Det å utsmykke nye boligkompleks med kunst, var en påvirkning fra Sverige.

OBOS’ stolthet

At boligene på Nordre Åsen må ha vært OBOS’ stolthet, viser at da Foreningen Brukskunst samarbeidet med OBOS og Oslo Byes Vel om boligutstillingen «12 riktige», sommeren 1950, var utstillingen lagt til tolv leiligheter på Nordre Åsen.

Den sommeren var Eleanor Roosevelt, enke etter tidligere president Franklin D. Roosevelt i USA i Oslo for å avduke statuen av sin mann som står på Rådhusplassen, og hun ble vist ett av byens nyeste og mest moderne boligstrøk, utstillingen «12 riktige» på Nordre Åsen. Dette ble sett på som topp moderne boliger, beliggende høyt og fritt i et parkområde. Navnet kom av at det var tolv leiligheter som var utstyrt på «riktig» måte av Foreningen Brukskunsts medarbeidere. Analogien med tolv riktige i tipping, er tydelig. Her var det fokusert på at barna skulle ha egne rom med plass både til å leke og ha egen leksepult da den tiden kom. Dette prominente besøket ble naturligvis slått stort opp både i pressen, og ikke minst i OBOS-bladet, og var selvfølgelig en god reklame både for utstillingen og særlig for OBOS.

«Alle vil hit – ingen herfra. Husmødrene kan neppe få det mer lettvint»

Dette skriver Arbeiderbladet 9. januar 1954, noe som er helt forståelig. En av beboerne understreker dette. Selv flyttet han inn som barn, sammen med sin familie, da blokkene var nye. Dette er stedet hvor ikke mange flytter fra hvis de ikke må. Selv bor han i den samme leiligheten, som han har overtatt, etter foreldrene. Han har gjort som mange andre, flyttet ut for en del år, og flyttet tilbake igjen senere.

Noen har bodd her da familien var liten, kanskje kjøpt seg et større husvære hvor de bodde mens barna vokste opp, men da barna flyttet ut, kom de tilbake til Nordre Åsen igjen til det stabile og gode bomiljøet der.

Blokkene på Nordre Åsen står omtrent som de har stått siden 1949, i dag. Noen store forandringer er ikke gjort, men da husbanklånet var nedbetalt på 1990-tallet ble det lagt nye teglstein utenpå de gamle, og balkongene ble utvidet. Disse forbedringene var beboerne enige om. Borettslaget betalte dette og la på leien.

I en av blokkene er det en vaktmesterleilighet. Det har aldri vært vanskelig å få vaktmester til stedet. Den nest siste var til og med så glad i jobben og stedet at han ikke ville gå av med pensjon, men måtte det da han falt for aldersgrensen. Bomiljøet er godt fremdeles, men den dugnadsånden som var da alt var nytt, er borte, slik det er ellers i samfunnet i dag også.

Enkelte felles aktiviteter er likevel igjen. Det er felles tenning av julegranen, og styret i borettslaget har en festkomité og en egen komité for grøntanlegg. Hvis noen av beboerne, og det er faktisk noen, ønsker å plante blomster utenfor der de bor, er det bare å gjøre det, og borettslaget betaler for blomstene.

Som Liv Schjødt skriver i Arbeiderbladet om utstillingen «12 riktige»: «Det er gledelig å kunne gratulere arrangørene med at de er kommet vel fra utfordringen -------- den er midt i blinken og scorer topp-poeng». Dette må kunne sies om dette bomiljøet også i dag. Det burde være et eksempel for all moderne boligutvikling i dag!

Kilder:

Aschehougs konversasjonsleksikon, bind 3 og 14 – Oslo 1959.
100 borettslag 1929 – 2013 av Anne Kristine Kronborg, Press. Oslo 2014.
OBOS 1929 – 1989 60 års erfaring. Trygve Elster med flere, OBOS.
OBOS-bladet, nr. 3 / 4 1951, 7 1957.

Muntlig og skriftlige kilder og mange takk til dem:

Magne Hilmarsen, Oslo
Anne – Kristine Kronborg, Oslo
Sølvi Halvorsen, OBOS

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...