Fredrik Julius var magistratpresident og stiftamtmann

Stiftamtmann Kaas' vei, mellom John Colletts allé og Ulevålsalleen. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Fredrik Julius Kaas var den danske offiseren som ble stiftamtmann i Norge.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 26.07.2018 kl 07:23

ULLEVÅL: Vi ferdes hver dag i gater og veier som bærer navnene til personer som for lengst har «forlatt oss». Alle har de betydd eller oppnådd noe, men vet du egentlig hvem personen som ga navn til gaten din var? I sommer dukker vi ned i historien bak flere veinavn i bydelen.

Stiftamtmann Kaas' vei er en veistubb mellom John Collets Allé og Ullevålsalléen i Ullevål Hageby.

Mannen bak veinavnet var den danske adelsmannen Fredrik Julius Kaas (1758-1827). Kaas var yrkesoffiser og jurist, og han hadde en rekke flotte stillinger, blant annet som president for Christiania magistrat fra 1792 til 94, og (som gateskiltet antyder) stiftamtmann i Akershus i årene 1795 til 1802.

Magistrat og amt

For lesere som ikke umiddelbart kan forklare hva et magistrat eller en stiftamtmann er, kommer forklaringen her:

Betegnelsen magistrat ble fram til 1922 brukt om embetsmenn som hadde myndighet i byene. Som magistrat-president ledet med andre ord Kaas Christianias kommunaladministrasjon, eller kommunestyre, som vi nok heller ville sagt i dag.

Stift var tidligere betegnelsen på bispedømmer i Norge. Ordet amt kommer fra tysk og betyr egentlig embede eller embedsdistrikt.

Fra 19. februar 1662 var amt betegnelsen på de danske og norske forvaltningsområdene, og avløste de tidligere enhetene len og sysler.

Det ble skilt mellom stiftamt eller hovedamt og underliggende amt (underamt). Fra 1. januar 1919 fikk amtene i Norge betegnelsen fylker og amtmennene fikk tittelen fylkesmann. (I Danmark ble amtene avskaffet først 1. januar 2007, og erstattet av fem regioner).

Tittelen stiftamtmann kan dermed forklares med dagens fylkesmann – statens representant i et fylke.


Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Kongevenn

Fredrik Julius Kaas var i Norge i tre omganger. Først fra 1783 til 1787, så 1795-1802 og til slutt fra 1809-1814, og han skal ha vært en nær venn av kong Fredrik VI.

Veinavnet ble vedtatt i 1918, i perioden da Ullevål Hageby ble anlagt.

Dagens fylker

Fram til 1. januar 2018 hadde vi 19 fylker i Norge – men kun 18 fylkesmenn, siden fylkene Oslo og Akershus har felles fylkesmann.

I 2018 ble Nord- og Sør-Trøndelag slått sammen til Trøndelag fylke. Stortinget har også vedtatt at følgende fylkessammenslåinger: Hordaland og Sogn og Fjordane, Aust-Agder og Vest-Agder, Vestfold og Telemark, Oppland og Hedmark, Buskerud, Akershus og Østfold, og Troms og Finnmark. Rogaland fylkeskommune, Møre og Romsdal fylkeskommune, Nordland fylkeskommune og Oslo kommune blir videreført som i dag.

(Kilder: ordbok.no, wikipedia.no, Oslo Byleksikon, Ullevål Hageby gjennom 90 år, Ullern Historielag). En versjon av denne saken ble første gang publisert i Nordre Aker Budstikke i 2008.

LES OGSÅ: Nå skal endelig minneparken på Ullevål oppgraderes

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...