Nordre Aker Budstikke

Hans Nielsen Hauge har satt spor etter seg, også i Nordre Aker

Haugestuen stod på gården da Hauge flyttet til gården. Huset er et tømmerhus fra 1700 tallet, bygget som et typisk Akerhus-type. Da Grøndahl overtok ble huset restaurert. Flere av vinduene er de opprinnelige. Etter at kommunen
overtok er det innvendige «modernisert» til nåtidens kontor. Foto: ERIK HAGFORS

Han ble av prestestanden anklaget for sin forkynner-virksomhet, uten teologisk utdannelse.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

TÅSEN: Hans Nielsen Hauge ble født 3. april, for 250 år siden, i 1771. Han kom til gården Bakke, nå «Bakkehaugen» i Aker, nå Nordre Aker, i 1811. Etter å ha vandret rundt i store deler av Norge i fra 1797 til 1804, med omfattende oppbyggende møtevirksomhet og ideskaping til økt velstand blant innbyggerne, ble han for tiende gang arrestert.

Han ble av prestestanden anklaget for sin forkynner-virksomhet, uten teologisk utdannelse. Først i 1811 ble Hauge satt fri. Fengselsoppholdet hadde ødelagt helsen, og påført Hauge en rekke alvorlige problemer. Myndighetene var redd for at Hauge skulle dø før de kunne dømme han.

På denne tiden kommer Bakkehaugen inn i bildet. Under Hauges reiseår var han flere ganger anmeldt for sin forkynnervirksomhet, og noen lensmenn hadde arrestert han, men ni ganger var han satt fri.

Når han var i Christiania holdt han alltid sine møter hos sin venn Kristoffer Grøndahl på Kudskebakken, (Maridalsveien 15). Der var han trygg, for det var utenfor bygrensen. Hauge hadde hjulpet Grøndahls yngste sønn til boktrykkerutdannelse, og nå ville Grøndahl og Hauges bror Michel Nielsen hjelpe Hauge.

«Haugianerne», malt av Adolph Tidemand, viser predikanten Hans Nielsen Hauge. Tidemand arbeidet med motivet fra 1845 til 1852, og det finnes flere versjoner av bildet. Maleriet er kjent i versjoner datert 1848, 1852 og 1865.

Bakkehaugen

Hauge måtte bo så nærme Christiania at han kunne melde seg for lensmannen, og det måtte være noen til å hjelpe han.

Gården Bakkehaugen var på dette tidspunkt til salgs, og lå nærme Christiania og nærme Kudskebakken, begge i Maridalsveien, 30 minutters gange fra hverandre.

«Hushjelpen», som skulle stelle for Hauge og få ham frisk igjen, var det verre med. I en historie etter Hauges reiser står det om en kone Hauge var i forbindelse med. Denne kona hadde en datter som ønsket «å komme ut i verden» å lære noe nytt. Hauges bror Michel styrte en gård på Eiker som drev hjelp og opplæring av trengende barn og ungdom, og hit kom, Andrea Andersdatter Nyhus. Det var piken som senere kom til Bakkehaugen.

Andrea stelte godt for Hauge og fikk han ut av sykesenga, men det skulle gå helt til lille julaften 1814 før Hauge ble frikjent og igjen bli en fri mann.


Tiden på Bakkehaugen var nok Hauges beste år. Han var sluppet ut av fengselet, ble frikjent , ble gift og fikk en sønn. Han fikk forbedret Bakkehaugen til å bli en lønnsom gård med god avkastning. Videre fikk han gjennomført en av sine drømmer ved å bygge en særdeles lønnsom kornmølle i Akerselva. Et senere møllebygg, på samme sted, er i dag Nordre Akers kontorbygg.

Grøndahl ønsket å bevare huset som et minne etter Hauge. Stuen ble innredet som på Hauges tid. På veggene henger bilder av Grøndahl familien. Foto: Sogn Kultur- og historielag

Kona dør

Eneste riktige bilde av Hauge? På en av Hauges reiser til Danmark ble det laget et maleri av han. Maleriet henger i Danmark. I ettertid er det antydet at øvrige avbildinger er sønnen brukt som modell Foto: Sogn Kultur- og historielag

27. januar 1815 ble Hauge og Andrea gift i Gamle Aker kirke, med etterfølgende fest på Bakkehaugen. Den 12. desember fikk Andrea en sønn Anders Hauge, men dessverre dør Andrea en uke senere i barselseng.

Nok en gang kommer bror Michel til hjelp. Han sender en ny dame, og 22. januar 1817 gifter Hauge seg på nytt, med Ingeborg Maria Olsdatter. Dermed har Hauge opplevet å bli gift to ganger, få en sønn og bli enkemann på Bakkehaugen. Da er Bakkehaug-tiden over.

Gården Bakke deles opp og hovedbølet Bakkehaugen overtas av familien Grøndahl og blir familiene landsted, mens Bakkehaugmøllen og den øvrige del overtas av Haugianervenner. Etter datidens regel får mølledelen, hvor det bor flest mennesker bnr 1, mens Bakkehaugen får bnr 10.


Hauge med sin nye kone og sønn flytter til Bredtvet. Her får han tre barn med sin nye kone, men alle disse dør små. Hauge selv dør på Bredtvet 29. mars 1824, 52 år. Han blir begravet på Gamle Aker kirke.

Hans Nielsen Hauge har også både egen gate og vei oppkalt etter seg: Hans Nielsen Hauges gate er en gate i Oslo, beliggende hovedsakelig i bydel Sagene, men som strekker seg inn i bydel Nordre Aker. Gaten tar over for Treschows gate ved Sandakerveien, og går mot sørøst. Nordpolen skole har adresse Hans Nielsen Hauges gate 1.

I tillegg ligger Hauges vei på Tåsen, den går fra Blåsbortveien til Tåsenveien. Vest for Tåsenveien fortsetter veiløpet som Østhellinga. Veien fikk navn i 1919 etter Hans Nielsen Hauge (Wikipedia).

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...