Nordre Aker Budstikke

Her lå Mesterbakken

Ikke mye som minner om en mesterbakke i dag, Foto: Stein Erik Kirkebøen.

Og her sto kongen av Sverige og Norge, med flosshatt, og lot seg overhoppe av Ludvig Haugerud. Men senere kom jernbanen og delte hoppbakken i to.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 20.01.2021 kl 08:34

NYDALEN: Det var en gang det var snø om vinteren og hoppbakker overalt. På det meste skal det ha vært opptil 350 bakker i Oslo, i dag er det 15-20. Og omtrent like mange hoppere. Veldig mange – og noen av de mest sentrale – av bakkene lå i vårt bratte nærområdet.

Nordre Aker Budstikke presenterer noen av bakkene, nå har vi kommet til vår viktigste og mest berømte hoppbakke. I mange etterkrigsår var Nydalsrennet det nest viktigste hopprennet i Norge. Nydalsbakken var både kjent og frykta i hoppkretser. Det var her kronprings Olav hoppa og dronning Maud «skalv i mamelukkene». Men det var i den siste, Nydalsbakken 3.0, av bakker i Nydalen. Vi begynner med begynnelsen. Historien om Nydalsbakken er så omfattende og spennende at vi må dele den i to. Her kommer del én, om de to første bakkene.

Fra begynnelsen

Når det begynte er ukjent, men vi vet hvor det begynte. Det begynte med en bakke som først het Solkollen men siden fikk navnet Mesterbakken. Den lå på Grefsen-sida, østsida, av Akerselva. Den begynte på «Utsikten» på toppen av åsen, passerte enden av Tverrvei 4 og endte nede ved fabrikkene i dalens bunn.

Som nevnt, ingen vet når skilekene begynte i Solkollen, men Sagene Skiklub skal tidlig på 1870-tallet ha arrangerte hopprenn der «som var meget vellykkede og samlet mange tilskuere».

Kongerennet

Kanskje stemmer det, men historien forteller at det var renn i bakken i 1876. Da var kong Oscar II til stede, ikke på kongetribunen, men under hoppet! Der sto kongen av Sverige og Norge – med flosshatt – og lot seg overhoppe av Ludvig Haugerud.


Det sier vel noe om hoppsportens posisjon på den tida. «Kongerennet» fikk 29. februar 1876 behørig omtale i Morgenbladet: «Rendene ble holdt i Solbakken, og det var ingen Betaling, hverken for Løper eller Tilskuer. Hoppet var lagt ved Foten av Bakken, saa man kom ned paa Sletten, og man brugte en stor Stav til at støtte sig paa naar man kom ned. Hoppet var meget høit, sikkert over 3 Alen. Kongen stillet seg opp under Hoppet i staaende Stilling, (han var nemlig en høi Mand) og saa sto en utfor og klarte seg bra. Det var Ludvig Haugerud, en i sin tid bra Løper. For den Bedriften fikk han 20 kr. i Guld av Kongen».

Det var her, i bakken kong Oscar II besøkte, den begynte, den «seriøse» skihoppinga her i strøket. Om ti meter ikke høres så veldig langt og seriøst ut, var det ingen spøk å hoppe da foten var festet til skia kun med en tåbinding av vidje, landingen var på flata og ingen ennå har skjønt at det er lurt å tråkke sletta. På disse tider var hoppet plassert i overgangen. De djerve herrer landa på sletta, og brukte en lang stav til å dempe litt av slaget som blir tøft når du lander på flat mark, ofte med ryggens bløte del først. Sletta ble etterhvert hullete som en sveitserost.

Mesterbakken. Foto: Foto: Ukjent/Historielaget Grefsen Kjelsås Nydalen

Hopprevolusjon

En gang, sannsynligvis i 1881, skjedde en hopprevolusjon i Mesterbakken, ifølge Søren Christoffersens nedtegnelser gjengitt i Nydalens jubileumsbok.

Da kom to unge brødre fra Telemark på tur til hovedstaden for å drive skiopplæring. Revolusjonerende skiopplæring.


Hofjægermesteren hadde «faat fat på to telemarksgutter som læremestre for os. Jeg husker de kom en søndag og hadde sin opvisning i Solbakken, hvor de lavet et lite hop øverst i det bratteste unnarend og tok fart fra den øverste avsatsen, kjørte utfor og hoppet næsten hele unnarendet ned. Dette var begyndelse til den nuværende skibedrift her i Nydalen».

Hofjægermester Otto Gjerdrum. Foto: Historielaget Grefsen Kjelsås Nydalen

Gutta fra Telemark lanserte unnarennet

De to telemarkingene var de vidgjetne brødrene Torjus og Mikkel Hemmestveit. De var født i 1860 og 1863, og var altså svært unge da de reiste fra skibygda Morgedal for å lære byguttene et og annet triks i skibakkene. De satte seinere verdensrekorder i skihopping i Red Wing i USA. Mikkel hoppa 31,1 meter i 1891 mens Torjus flytta rekorden med én fot i 1893. Hans rekord sto i fire år.

Brødrene Hemmestveit lanserte moderne skihopping i Nydalen og Kristiania. De endra sporten dramatisk da de flytta hoppet godt opp i lia og svevde nedover bakken og ikke utover sletta. Det var en revolusjon som var større enn overgangen til V-stil hundre år seinere.

Det har altså ikke alltid vært unnarenn i hoppbakker. Det var telemarkingene som fant det opp, og som innførte det til Kristiania. Den moderne hoppinga så dagens lys i Telemark. Og den ble gjenfødt i Nydalen.

Smalhans

Det var trange kår i arbeiderstrøket Nydalen på slutten av 1800-tallet. Skulle man ha ski, så måtte man lage dem sjøl eller bestille; «det var en som arbeidet ved Brækkesagen som lavet ski, og prisen var fra 1- 1,5 kr. per par. I byen var det næsten ikke ski at opdrive», står det i Nydalens Skiklubs jubileumsberetning fra 1986.

En annen mulighet var Otto Gjerdrum. Han Gjerdrums vei er oppkalt etter, var hofjægermester, bestyrer ved Nydalens Compagnie og hoppinteressert. Så interessert at han kjøpte inn ski som han lånte ut til gutter som ikke hadde og han arrangerte årlige gutterenn i bakken helt fram til det første landsrennet ble arrangert der i 1885. Det skal ha motivert noen unggutter til å stifte Nydalens Skiklub 16. mars 1886.

Bakken kom før klubben

I «Kongerennet» var det mer enn 50 påmeldte, fra 7 år og oppover – de yngste hadde et mindre hopp i en mindre bakke. Til Skiklub’ens første landsrenn, i 1891, var det påmeldt 90 hoppere, og det skal ha vært 2000 tilskuere som omkransa bakken og så vinneren strekke seg 7,5 meter.

Tatt av toget

Det var et yrende liv i Solbakken, som ble omdøpt til Mesterbakken for å hedre hofjægermesteren, den ivrige og generøse skientusiasten. Men etter rennet i 1897 var det slutt. Da kom framskrittet, i form av ei jernbanelinje, dundrende. Gjøvikbanen, som sto fiks ferdig i 1900, delte Mesterbakken i to allerede i 1898. Bakken levde videre som en liten guttebakke på nedsida av togsporet, men nydølene måtte ut på leiting etter et nytt, velegna bakkeemne.


Landsrenn i hoppbakken Myrerberget i Myrerskogen på Kjelsås. Nydalens Skiklubs landsrenn ble i perioden 1899-1912 arrangert i Myrerberget. Foto: Historielaget Grefsen Kjelsås Nydalen

Myrerberget

Og det måtte de et stykke unna for å finne. Ifølge Finn Geirans artikkel i «På jakt og vakt» endte jakten med at skihopperne fikk – hofjægermesteren igjen? – Nydalens Compagnies støtte til å kjøpe tre mål av Myrer gård oppi lia sør for Maridalens Turisthotell, som lå der hvor Rønningen folkehøyskole ligger i dag. Der anla de Myrerberget.

På dugnad bygde de en bakke hvor de dristigste strakk seg 26 meter! Bakken var dermed nesten dobbelt så stor som Mesterbakken, og den hadde tribuner.

Publikum, de som ikke var så heldige at de disponert hest og vogn, (den første automobilen kom til Kristiania i 1899, men Schous bryggeri som eide bilen våget seg neppe opp i bratte vinterveier med sitt dyrebare kjøretøy), kunne ta toget til Kjelsås stasjon og bakse seg opp de bratte bakkene derfra.

Bratt og ulendt

Og det gjorde de. Om det var både tungvint og tungt, så lot ikke de hoppinteresserte seg stoppe. De strømma til bakken. I åpningsrennet 28. januar 1899 så 4000 tilskuere 176 hoppere sette utfor. På det meste skal det har vært så mye som 6000 tilskuere vaglet der oppe rundt Myrerberget.

Men bakken lå klønete til, og selv om lia var bratt, var bakken flat og vanskelig å hoppe i, den krevde mye vedlikeholdsarbeid og den ble aldri veldig populær. Det var derfor neppe noe problem å vedta å legge den ned da naboen, turisthotellet, ble til sanatorium i 1912. Da gikk det siste rennet av stabelen i en bakke som tida hadde gått fra. Alle spor av den bakken er borte, men deler av sletta var omtrent der Furukollveien går i dag.

Dermed måtte nydølene ut på leiting igjen. Hvordan det gikk, skal vi se i neste hoppsak i Nordre Aker Budstikke.

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...