Nordre Aker Budstikke

Asbjørnsens vei. Foto: Stein Erik Kirkebøen

Den nye ringveien skulle komme ned her

Har du for eksempel lurt på hvorfor Grefsen terrassehus ikke ligger tettere inntil den bratte fjellsida bak boligkolossen?

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 14.03.2021 kl 07:43

OSLO: Asbjørnsens vei er en stubb av en blindvei ved Kjelsås skole. Ifølge grandiose, men urealistiske, planer fra 1960-tallet, skulle den bli en del av en ringvei.

Egentlig skulle Grefsen, Kjelsås og hele Nydalen ligge innafor ringveien. Områdene gjør ikke det. Ikke fordi de har flytta seg, men fordi Ytre Ringvei, som skulle omslutte oss, aldri kom.

I dag er det nesten ingen som veit det lenger, men for 50 - 60 - år siden var det store planer. Reguleringsplaner ble til og med vedtatt, om en Ytre Ringvei som skulle gå gjennom våre områder. Det slapp vi.

Noen spor

Men om vi slapp veien, det er neppe noen som beklager det i dag, så har den satt sine spor. Har du for eksempel noen gang lurt på hvorfor de har så stort kryss på Årvoll eller hvorfor Grefsen terrassehus ikke ligger tettere inntil den bratte fjellsida bak boligkolossen? Begge deler skyldes veien som ikke kom.

– Det stemmer. Ytre Ringvei var regulert inn på baksiden, mellom blokkene og fjellsiden. Det var også regulert adkomst til og fra ringveien via en rampe i nordenden av blokkene, ved Kurveien, ifølge Sigmund Omang.


Han jobba i Plan- og bygningsetaten og flytta med åpne øyne inn i boligkomplekset da det var nytt i 1971. Selv om det skulle få en ringvei i «ryggen».

Planer er planer

– Vi ble informert om veiplanene, men selgerne var klare på at det ikke var noen grunn til å frykte at de ville bli realisert.

– Heller ikke i etaten hadde jeg inntrykk av at det var noen som trodde på planene da jeg begynte å jobbe der, sier Jan Usterud Hanssen, som også både bor i terassehusene og også jobba i Plan- og bygningsetaten.

– Jeg begynte der i 1971, og da tror jeg det var en allmen oppfatning at planene var så urealistiske at ingen lenger tok dem på alvor.

Og det var det ingen grunn til, sjøl om det var lagt ned mye planleggingsabeid i flere tiår. Verken veien eller rampa kom. Blokkene fikk i stedet, etter mye om og men, inn-/utkjøring i sør, til Grefsenkollveien.


Men det skal handle om Ytre Ringvei, hva i all verden er det?

Da løsningen var større veier

– Det var en lokal avlegger av en internasjonal trend i byplanlegging som kom fra USA. For å håndtere den økende biltrafikken i etterkrigstida skulle man bygge store veier rundt byene. I Oslo var det på 1960-tallet planer om fire store ringveier rundt byen. Høyre og Arbeiderpartiet var pådrivere, vi i SF/SV og Venstre var motstandere og hadde støtte blant enkeltpersoner i de to store partiene, minnes Theo Koritzinsky som satt i bystyret for SF 1971-75 og seinere satt to perioder på Stortinget for SV.

– Vi ville ha humper og dumper i veien for å dempe farten og vi ville legge forholdene til rette for syklistene. Men sånt «tøv» møtte jo bare latter den gangen, sier Koritzinsky.

50 år seinere kan han glede seg over at han kan le sist.

Det kan han også delvis når det gjelder motorveier i ring. Den innerste innebar å gjøre Karl Johan om til en 72 meter brei trafikkåre i rett linje fra Ruinparken til Slottet med biler, tog, trikk og fotgjengere i fire felt. Fra Akerselva til Nationaltheateret skulle monsteret gå i tre etasjer. Det var ment helt seriøst. Men trafikkåren fikk samme skjebne som den ytterste ringveien. Den endte på historiens skraphaug.

Begynnelse på 1930-tallet?

Jeg har ikke klart å finne noen som kan si når ideen om en ytre ringvei oppsto. Men på min jakt snubla jeg over et kart som Harald Hals, legendarisk reguleringssjef i Oslo kommune 1926-48, fikk laget i 1933. Der er det tegna inn en veitrasé som ser ut som en blanding av (mye) Ring 3 og (litt) Ytre Ringvei.

Kanskje er det kartet den spede begynnelsen?

Jeg har ikke klart å finne spor av Ytre Ringvei i Generalplan for Oslo fra 1950, eller den reviderte utgaven fra 1960, eller i Transportanalysen for Oslo fra 1965. Men den er ikke bare en vond drøm, for den er tegna inn på en oversiktsplan fra 1956 og fra 1952 og langt utpå 1960-tallet ble det vedtatt ei lang rekke, flere titall, med reguleringsplaner for deler av det store veiprosjektet.


Det var nemlig ikke småtterier. På sitt største skulle den være en 22 meter brei firefelts vei som krevde en trasé som totalt skulle være 30 meter brei. Den ville virkelig lage vei i vellinga i småhusstrøk i byens utkanter. Drømmen forsvant, planene ble lagt bort, men det finnes enkelte områder hvor reguleringsplanene fortsatt er gyldige. Formelt.

Ringveien som ble en stubb

Ytre Ringvei forsvant ikke helt. Det er fortsatt navnet på veien som begynner på Tveita og slutter i ei rundkjøring ved Alnasenteret.

Skiltet. Foto: Stein Erik Kirkebøen

Sørover fra Tveita heter traseen Trasopveien, Hellerudveien og General Ruges vei over Oppsal, Bøler og Bogerud før den ender i ingenting ved et hagesenter på Skullerud. Planen var at den skulle ende på E6 nede i Skulleruddumpa.

Om det er begynnelsen eller slutten, er uvisst, men her ender i hvert fall Ytre Ringvei. Foto: Stein Erik Kirkebøen

Fakta og veibeskrivelse

I en saksframstilling hos Plan- og bygningsetaten som lyder navnet S-1393 beskrives veien slik:

«3200, i det følgende kalt Ytre Ringvei, skal både være en samlevei og en gjennomgangsvei for trafikken i de ytre områder. Veien er dels anlagt, dels regulert og dels planlagt fra Europaveien i kryss med Nordstrandveien over Skullerud, Bøler, Tveten, Alnabru og videre nordover mot Bjerkebanen og Kjelsåsveien fram til Brekke. Herfra går veien vestover langs Peder Ankers vei og Sognsvannsveien mot Smestad, og videre nordover til Ankerveien, og følger denne fram til grensen mot Bærum.»

– For mange hus i veien

På Årvoll ble krysset over Trondheimsveien dimensjonert for veien som aldri kom. Ett eller annet sted på Tonsen/Lofthus skulle den, ifølge noen, gå i tunnel og dukke fram igjen bak Grefsen terrassehus.

– På 1960-tallet var jeg mest opptatt av å stå på ski, men jeg husker det var snakk om veiplanene, sier Bjørn Pedersen som har bodd et langt liv på Lofthus.

– Folk trodde ikke helt på det. Veien ble for svingete og det sto for mange hus i veien til at det var mulig å realisere den.

Jeg har ikke klart å finne noen reguleringplan for akkurat denne strekningen. Men, på eller under bakken, på en eller annen måte skulle veien komme bak Grefsen terassehus. Derfra skulle den følge Kurveien i 15 meters bredde. Den skulle ta skarpt til venstre, dele Kjelsåsmyra i to, gå ned Asbjørnsens vei, krysse jernbanen i undergang litt sør for dagens undergang, krysse Akerselva – det finnes også en plan hvor den skulle krysse over Sagadammen, rett ovenfor demningen – og gå i en bue parallelt med Brekkeveien til Maridalsveien. Derfra var det til skogs. Til Peder Ankers vei og videre vestover til Bærum.

Ikke rart at folk reagerte på veien som skulle ned Kurveien og rett over Kjelsåsmyra. Foto: Stein Erik Kirkebøen

Heftige protester

Dette var voldsomme planer som møtt av protester mange steder, kanskje aller sterkest på Kjelsås. I Talefotens første nummer, som kom ut i januar 1972, slo støyforsker og viseformann menighetsrådet, Gordon Flottorp, fast at en slik vei skulle ligge minst 500 meter unna bebyggelse. I neste utgave skrev bladet at 1900 på Kjelsås ville få veien mindre enn 30 meter fra boligen og noen ville ha den så lite som fire meter unna.

I tillegg ville veien torpedere planer om park, idrettsanlegg og barnehage på Kjelsåsmyra. Videre skulle den gå kloss inntil Kjelsås skole, de fleste elevene måtte krysse den på vei til skolen.

I den første artikkelen i Talefoten sto det at Byplankontoret forsikra at planen var lagt på is «og ville ligge der i en mannsalder». Men samtidig skulle arbeidet starte sørøstover Brobekkveien. På Kjelsås var det en utbredt frykt at det akkurat hos oss ville bli «et hull» i en vei som var klar i øst og vest. Da frykta de at hullet ville bli fylt igjen. «Det er jo slik «utviklingen» ofte er» sto det i bladet som la til at veien «finnes fortsatt på papiret»».

Det var ingen grunn til å føle seg trygg.

Folket vant

Angsten og forbannelsen fikk engasjementet fram hos sindige Grefsen- og Kjelsåsbeboere. Sammen med Kjelsås Vel og Myrer borettslag starta Øvre Grefsen Vel en underskriftskampanje.

Hvor stort inntrykk den gjorde på Rådhuset og i byplankontorene skal være usagt, men slutten på visa ble uansett at planene om en ytre ringvei endte der de åpenbart hører hjemme; på historiens skraphaug.

Denne artikkelen ble først publisert i På jakt og Vakt, organet til Historielaget Grefsen - Kjelsås - Nydalen.

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...