Nordre Aker Budstikke

Da Troldvandsveien ble til Grefsenveien

Trikken i ensom majestet opp mot Glads vei. I 1937 var det ingen plass for biler i det som skulle bli Grefsenveien. Foto: Harstads Forlag/Oslo Byarkiv.

Trikken hadde dobbeltspor opp til Glads vei, men bare enkeltspor videre over Grefsenplatået. Men myndighetene ga etter hvert etter for sterke krav om dobbeltspor helt fram.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 04.04.2021 kl 09:05

GREFSEN: Grefsenveien kom helt fram etter 112 år. Ting tar som kjent tid. 112 år gikk det fra bystyret i Christiania vedtok at veien skulle hete Troldvandsveien, til Grefsenveien sto fiks ferdig fra Sandaker til Kjelsås.

Brei og fin som en aveny ligger den der, fra Sandaker til Midtoddveien, og ser ut som om den alltid har vært der. Det har Grefsenveien ikke.

I dag er Grefsenveien "bærre lekker". Så får vi se hvor lenge det varer. FOTO: Stein Erik
Kirkebøen Foto: Stein Erik Kirkebøen

Troldvandsveien

Ifølge Oslo byleksikon ble navnet vedtatt i 1874. Da het den visst Troldvandsveien. Først i 1915 fikk veien, som var planlagt som en «gårdsvei til Grefsen gård», navnet Grefsenveien. Hvilken av Grefsen-gårdene den var tenkt til, står det ikke noe om i byleksikonet, men sannsynligvis var det Vestre Grefsen. Og dit kom den. Etter hvert. Men det tok 112 år før Grefsenveien var helt ferdig.

Det er vel ingen som blir fornærma om vi utroper Grefsenveien til hovedtrafikkåren i vår del av byen. Da er det ganske utrolig at vi klarte oss med den stykkevis og delt så lenge som vi gjorde.


Trikken kom først. Den kom til Storo og Grefsen stasjon rundt århundreskiftet, så var det stopp. Helt til Kjelsås kom den først i 1934, da var Kjelsåsbanen omsider ferdig. Det var 34 år etter at toget (Gjøvikbanen) hadde revolusjonert de lokale kommunikasjonene og flytta Kjelsås mye nærmere sentrum.

Trikken hadde dobbeltspor opp til Glads vei, men bare enkeltspor videre over Grefsenplatået. Men etter flere ulykker og en tragisk kollisjon som tok liv, ga myndighetene etter for sterke krav om dobbeltspor helt fram. I 1937 kom det.

Dermed var trikken i boks med egen trasé opp lia og helt inn til Kjelsås. Veien stoppa på Disen. Det var verre med veien. Lenge gikk Grefsenveien stor og fin bare til trikkesløyfa på Disen. Derfra tråkla den seg i traseen til det som siden 1951 har hett Grefsen allé opp til Dr. Smiths vei. Og døde.

Under krigen begynte tyskerne så smått å gjøre noe med det. De kjørte på med stein og jord langs trikketraseen. Men det ble ikke så mye mer enn en lang haug. Noen vei var det slett ikke. Ifølge Vi bygget og bor, et jubileumsskrift til Øvre Grefsen Vels 65 års jubileum i 1994, fikk minst tre bilister smertelig erfare det da de våren 1953 kjørte «ut i dynnet i den tro at det gikk en vei der». De kjørte seg dønn fast i arven etter tyskerne.

Kartet fra 1938 viser at det ikke gikk noen vei i trikketraseen ovenfor Disen.


Kanskje var det det som skulle til for at politikerne tok Kjelsås-folkets protester på alvor. I hvert fall satte kommunen i gang. Pussig nok begynte ikke byggearbeidene i en av endene, men midt på den lange Grefsenveien. Og det gikk unna. I 1955 var veien på plass over Platået, fra Stadion til Glads vei. Men mellom Glads vei og Disen var det fortsatt ingen bilvei.

Pussig nok begynte ikke byggearbeidene i en av endene, men midt på den lange Grefsenveien. Og det gikk unna. I 1955 var veien på plass over Platået, fra Stadion til Glads vei. Men mellom Glads vei og Disen var det fortsatt ingen bilvei. Foto: Historielaget Grefsen-Kjelsås-Nydalen

Og det var dumt. Vi siterer igjen vellets jubileumsberetning: «...fordi tilgjengeligheten vinterstid var dårlig. Morells vei var hovedåren, men den var stort sett stengt i øvre del tre måneder i året. Dr. Smiths vei var også for bratt vinterstid og Kapellveien lå ute i periferien.

Bare Kjelsåsveien sto igjen, men den var altfor smal til å ta opp den økende trafikken.» De ville bygge ut Grefsenveien i trikketraseen.

Lumsk felle

Det var i sør. I nord endte Grefsenveien brått i krysset med Myrerskogveien og Marsveien mens trikkeskinnene fortsatt videre. Om sommeren var det greit, da var det lett å se at veien slutta. På snørike vintre kunne det være ugreit. Trikketraseen ble brøyta, og så ut som en vei.


Men skinnet bedro. Det var noen uheldige bilister som oppdaga det litt seint. De skapte ufrivillig underholdning for naboene.

Helt nederst i artikkelen kan du se at det ikke bare var i gamle dager det skjedde dramatiske ting i Grefsenveien...

Noen år seinere ble veien forlenga noen ti talls meter inn til det tidligere postkontoret i nummer 132, uten at det gjorde fella ved Stadion stoppested lettere å oppdage for bilister på ville vinterveier.

Opp lia

Vi hopper tilbake til Disen. Der støtta politiet kravet om videreføring av Grefsenveien og bystyrets trafikkomite var på befaring i 1958. Den la press på de bestemmende organer. Det hjalp. I 1963 kom arbeidet med vei mellom Disen og Glads vei omsider i gang, og like før jul i 1965 sto Grefsenveien ferdig i all sin prakt hele veien fra Nordpolen til litt forbi Stadion trikkeholdeplass. Men fortsatt var den ikke i mål.

Ved krysset Marsveien og Grefsenveien. Foto: Stein Erik Kirkebøen


Det som gjensto, var strekket bort til Kjelsåsalleen (Coop). Der skulle Grefsenveien kobles til Kjelsåsveien.

Det er ikke lange biten, men det tok sin tid. Sånn cirka 20 år. I 1986 kunne den veistubben åpnes. Da kunne Kjelsåsveien stenges for gjennomkjøring. Grefsenveien var fullført. 112 år etter at den ble født med et annet navn, sto veien ferdig.

Grefsenveien nedenfor Storo. Foto: Stein Erik Kirkebøen

Men en vei blir aldri helt ferdig. Spesielt ikke en vei med trikkeskinner. Trikken er tung, og påfører veien store påkjenninger. På grunn av slitasje som gir sprekker og fordypninger har strekningen fra Storo og opp ifølge wikipedia måttet «rehabiliteres ca hvert 12 år. Tidligere rehabiliteringer har vært utført i 1972, 1985, 1995 og 2009. Ved disse arbeidene stenges hele veien, graves opp og legges på nytt. Bilistene må da finne andre veier å kjøre for en periode på ca et halvt år.»

Like før jul i 2019 var den siste rehabiliteringa ferdig ned til Storo. Den var grundig og omfattende og hadde skapt trafikale problemer i mer enn halvannet år. Nå er hele veien gjort klar for å kunne ta imot nye, tunge trikker.

Kanskje holder den litt lenger denne gangen...

Noe uheldig denne sjåføren, som havnet i betongen i Grefsenveien. Foto: Øyvind Skagmo

Det var ikke bare i gamle dager bilister kjørte seg fast i det som skulle bli Grefsenveien. Øyvind Skagmo var våken da en lastebilsjåfør ikke var det, og fikk tatt bilder av bilen som for et par år siden kjørte seg skikkelig fast i hurtigbetong og trikkespor. To digre kranbiler klarte å få bil og henger løs fra betongen.

Det er forøvrig flere store planer i Grefsenveien, Bymiljøetaten har levert inn søknad om rammetillatelse til bygging av opphøyde sykkelfelt og brede fortau, fra Disen til Myrerskogveien - les mer her.

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Nordre Aker Budstikke bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...