Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Sinsenkrysset med Trondheimsveien nede fra høyre mot venstre, og Ringveien nede fra venstre mot høyre. Jernbanesporet til Gjøvikbanen i bro over Hans Nilsen Hauges gate oppe til høyre. (Flyfoto, 1965) Foto: Ukjent / Oslo Byarkiv

Historien om Norges travleste rundkjøring, Sinsenkrysset

«En gang var det brostein, hest og kjerrehjul og kiosk med blader i din midte. Det var dager med idyll og ro, og rennende vann i steintro,» skriver sivilingeniør Per Øgland.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 25.01.2020 kl 13:23

Per Øgland (født 1935) er sivilingeniør. Han var ansatt på Oslo byplankontor i 1960-63, hos Dahlen og Toftenes AS i 1963-88, Berdal Strømme AS i 1988-98 og Norconsult AS i 1998-2002. Han er nå aktiv pensjonist med vegfilmer på YouTube som Per Ogland. Historien om Sinsenkrysset ble først publisert i Norsk vegmuseums årbok og også på Statens Vegvesens nettside, men lokalavisa har fått tillatelse av forfatteren til å gjengi den.

SINSEN: Sinsenkrysset ble i 1957 bygd om til rundkjøring, men det var normal vikeplikt for trafikk fra høyre og derfor ble det problemer med lange køer i rushtidene. I 1965 ble forkjørsrett for de som allerede var i krysset innført som prøveordning, noe senere ble forsøket utvidet med 5-6 rundkjøringer til. De gode erfaringene herfra gjorde at det midt på 1980-tallet ble innført generell vikeplikt inn i rundkjøringer og at antall rundkjøringer i Norge økte dramatisk. Sinsenrundkjøringen var først ute, og er derfor betegnet som landets første moderne rundkjøring.

Sinsenkrysset, 1956. Under utbygging. (Lisens: CC BY-NC-ND - http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no) Foto: Dagbladet / Norsk Folkemuseum

Navnet Sinsen er bevis på svært gammel bosetting. Sinsen er en avledning av det eldgamle navnet «Sinns-vinn». Vinn betydde på gammelnorsk «naturlig eng» og «Sinns» er vei, sammenstilt betyr Sinsen «enga ved veien».

På Sinsen ble det i de eldste tider for flere tusen år siden foretatt skogrydding og drevet gårdsdrift som gradvis gjorde om landskapet til åker og eng.

Bygging av Trondheimsveien startet på 1600-tallet i området fra Carl Berner og nordover gjennom gården Sinsen. Sinsenkrysset ble etablert i 1870.

Oppvekst på Sinsen

Sinsenkrysset var en del av mitt oppvekstmiljø. Jeg hadde min barndom under krigen og frem til 1952 i Løren veien, 200 meter fra Sinsenkrysset. Sinsen hageby ble etablert på slutten av 1930-tallet og den grenset inn til Sinsenkrysset.

Trondheimsveien hadde brostein på denne tiden og en god del hestetrafikk, som fikk problemer på vått glatt føre.

Den beskjedne biltrafikken besto først og fremst av lastebiler og busser, mange hadde gassgenerator som ble fyrt med knott. Veivesenet brukte hest og vogn når de foretok mindre reparasjoner langs veiene. Jeg bodde ved siden av Sinsen folkeskole, men den var tatt av tyskerne som hospital for krigsskadde. Det ble derfor lang skolevei til Løren skole, som fikk så mange elever at den måtte drive med to skift. Det var mange flyangrep og skyting om natten og da måtte vi søke ly i kjelleren. Neste morgen fant vi guttene enkelte granatsplinter til mødrenes forskrekkelse.

Per Øgland. Foto: Skjermbilde YouTube/Per Ogland

Hver morgen halv sju våknet vi av at russiske fanger med tyske vakter marsjerte i Lørenveien fra trikkesløyfen nedenfor Sinsenkrysset til Norma prosjektilfabrikk på Løren. Det hendte at mor la en matpakke i grøften, som en heldig fange kunne få med seg. Enkelte ganger kunne en fange hive tilbake en liten trefigur.

Om vinteren gikk vi på ski hjemmefra gjennom Sinsenkrysset og ned på jordet ved Muselunden. En gang mor og jeg (9 år) var på ski innover i skogen ved Bjerke støtte vi uforvarende på tyske vakter og fanger som drev skogsarbeide. Vi ble redde og trakk oss tilbake.

Midt i Sinsenkrysset var det en stor kiosk som solgte blader, brus og kjeksbrudd samt tobakk og sigaretter på rasjoneringskort under krigen. Dessuten inneholdt huset to separate automattelefoner og et eget hvilerom for drosjesjåfører. Tett ved Sinsenkrysset står Sinsen kapell. Det tilhørte Oslo Indremisjon og kunne drive sin virksomhet noenlunde normalt under krigen. Her ble min søster døpt 17. mai 1942 og jeg gikk der på søndagsskole. Foreninger var forbudt under krigen, men kapellet hadde en barneforening og arrangerte sommerleire.

9 år gammel var jeg på leir og Lillebjørn Nilsen beskriver i sangen «Stilleste gutt på sovesal 1» hvordan det var. På vestsiden av Trondheimsveien fra Sinsenkrysset og et stykke nordover var det et spennende villmarksområde, Muselunden, der vi lekte Tarzan.

Det hendte også at vi i krattet oppdaget uteliggere eller fylliker, som sov ut rusen etter en fuktig dag på Bjerke travebane.

Hest og vogn

Trafikken gjennom krysset var dominert av varetransport av planker og bygningsmateriell fra distriktene. Bøndene fra gårdene Linderud og Grorud leverte matvarer på Grønland torg. På slike dager kom det rekker av hester og kjerrer oppover Trondheimsveien. Etter en torgdag i byen hadde bøndene en lang og slitsom tur hjemover og stoppet ved Sinsenkrysset for å hvile seg og hestene.

I krysset sto det en vanntro for hester, som det også gjorde ved Tøyen og ved Bjerke Travebane.

Gjøvikbanen krysser under Trondheimsveien like syd for Sinsenkrysset. Banen ble åpnet frem til Gjøvik i 1902. Etter 1961 ble det dobbeltspor på strekningen fra Oslo S til Grefsen. Lenge gikk persontogene Oslo-Bergen på banen frem til Roa, der disse togene kjørte videre på Roa–Hønefoss-linjen på veien mot Bergen. Etter 1989 har de fleste tog Oslo-Bergen gått over Drammen til Hønefoss.

Et tidlig bilde fra Sinsenkrysset, fotografert 1937. Vi ser jernbanetraséen, villabebyggelse på Grefsen, dyrket mark, Muselunden og Grefsenåsen i bakgrunnen. Prospektkort 7941 Foto: Harstad Forag / Oslo byarkiv

Før utbygging på Sinsen ble det satt opp noen jernbaneboliger langs banen nær Sinsenkrysset. Noen driftige, hjemmeværende «jernbanefruer» fikk satt opp en kiosk ved krysset for å tjene noen slanter på bønder som tok en rast.

I krysset var det en forholdsvis moderne Shell bensinstasjon. I det ene hjørnet av stasjonen var det en flott hestetro med friskt rennende vann, et godt tilbud til hestene på den lange vandringen opp bakkene hjem fra byen til gårdene i Groruddalen.

Rundkjøring 1957

Biltrafikken i Oslo økte noe etter krigen, men Sinsenkrysset forble et vanlig kryss frem til godt ut på 1950-tallet. Etter hvert som trafikken gjennom krysset økte fra 4000 kjøretøyer i 1950 til 12.000 i 1956 ble det avviklingsproblemer i rushperiodene. Dette førte til at den brolagte Trondheimsveien ble utvidet til fire asfalterte kjørefelter mot Bjerke.

Sinsenkrysset i 1959. Vi set Muselunden nærmest. Foto: Widerøes Flyveselskap / Otto Hansen / Oslo byarkiv

Muselunden forsvant delvis og ble til veigrunn. Så ble det rundkjøring, som ble åpnet i september 1957. Rundkjøringsøya var 50 meter i diameter og kjørebanen 12 meter bred. Disse tiltakene økte kapasiteten og skapte bedre flyt en stund.

Men biltrafikken fortsatte å øke, særlig etter at bilrasjoneringen opphørte i 1960. Kryssets kapasitet var sprengt allerede i 1962 da Store Ringvei åpnet som firefeltsvei fra Økern til Sinsenkrysset.

Sinsentrikken ble anlagt i Trondheimsveien på 1930-tallet og hadde vendesløyfe like nedenfor Sinsenkrysset.

Trafikk i Sinsenkrysset i 1962. Bilen nærmest er en Opel Rekord 1955-56. Foto: Kure, Randulf / Oslo Museum

Rutene var 1. Majorstuen, 3. Skøyen og 17. Ullevål hageby. Ved bygging av rundkjøringen ble trikketraséen forlenget mot Grefsen og lagt under rundkjøringen. Første trikk passerte i november 1957.

I arbeidet med Oslo Generalplan i 1959 ble betegnelsen Store Ringvei introdusert for veien fra Drammensveien ved Lysaker til Europaveien ved Manglerud over Smestad, Nydalen, Ulven og Bryn. Store Ringvei var det offisielle navnet på traseen før ringveiene i Oslo-området ble nummerert. Den heter nå Ring 3 (Rv 150) og er utelukkende beregnet på motorisert trafikk med forbud mot syklister og fotgjengere.

Trikken passerer under rundkjøringa i Sinsenkrysset, krysset Trondheimsveien (tidligere Riksvei 50, nå Riksvei 4) / Store Ringvei (Ring 3). En Schøyen-buss passerer på vei mot sentrum. Årstallet er ukjent. Foto: Ukjent / Oslo Byarkiv

Trafikkanalyse i 1962

I 1960 var jeg utdannet som veg- og trafikkingeniør ved King’s College, University of Durham, Newcastle upon Tyne og ble ansatt som trafikkingeniør på Oslo byplankontor. Sinsenkryssets kapasitet var på denne tid sprengt og fikk mye omtale i pressen.

I 1962 fikk en kollega og jeg i oppdrag å foreta en trafikkanalyse av krysset for bystyret. Analysen påpekte at i Norge praktiseres vikeplikt for trafikk fra høyre, også i rundkjøringer. I rushtiden vil bilene derfor lett stoppe opp og lage kø. Betingelsen for at en rundkjøring skal fungere godt, er at trafikken i selve rundkjøringen er i bevegelse hele tiden.

I Tyskland hadde trafikk i rundkjøringer forkjørsrett og i England bruktes enkelte steder vikepliktskilt ved innkjøringene. Vi fant ut at Sinsenkryssets kapasitet var sprengt, men at innføring av vikepliktskilter ville kunne bedre trafikkavviklingen noe. Konklusjonen var imidlertid at for å få en kapasitetsøkning i krysset som betyr noe, måtte det snarest mulig ombygges til toplanskryss. Vi mente at toplanskrysset ville ha tilstrekkelig kapasitet i lang tid hvis trafikkfordelingen i fremtiden ble omtrent som i 1961.

Sinsenkrysset, med Trondheimsveien og Ringveien (mot venstre). Sinsen kornsilo foran Sinsen skole. Jernbanesporet til Gjøvikbanen går mellom disse. Boligblokker og villabebyggelse på Disen i bakgrunnen. (Flyfoto, 1963) Foto: Ukjent / Oslo Byarkiv

Forkjørsregulering fra 1965

I januar 1963 tok Trafikkpolitiet i Oslo overfor Vegdirektoratet for annen gang opp spørsmålet om å «etablere forkjørsrett som prøveordning for kjøretøyer som befinner seg i den store rundkjøringen i Sinsenkrysset».

Forslaget ble begrunnet med løfterike erfaringer fra Tyskland som har forkjørsrett i rundkjøringer. I april samme år gikk formannskapet og vegdirektøren inn for prøveordningen. Det skulle imidlertid gå hele to år før forslaget om forkjørsrett i rundkjøringen i Sinsenkrysset fikk juridisk godkjennelse og skiltene kunne settes opp. Skiltene ble satt opp i april 1965 og Aftenposten meddelte «Forkjørsrett i Sinsenkrysset – håp om smidigere trafikk».

Det hjalp på trafikkavviklingen, men den sterke veksten i trafikken på 10 prosent hvert år sent hvert år skapte fortsatt køer. For å bedre trafikkforholdene i det overbelastete krysset ble det arbeidet med planer om å legge Trondheimsveien på bro over rundkjøringen.

Bro over krysset i 1970

Gjennom 1960-årene var krysset en av byens verste flaskehalser. Planlegging av et kryss i flere plan begynte på slutten av 1960-tallet. Anleggsarbeidet startet i 1969 og fra 1970 var Trondheimsveien lagt i bro over krysset, slik at gjennomfartstrafikken ble ledet unna.

Toplanskrysset ga god trafikkavvikling i et par tiår, men trafikkveksten viste tydelig behov for utvidelse til treplanskryss.

Brua ved Sinsenkrysset. Noen få biler kjører på veien. Trolig tidlig 1970-tall. Foto: Teigens fotoatelier / DEXTRA photo

Treplanskryss i 1994

I 1994 ble krysset dermed påbygget med enda et plan, da Store Ringvei ble lagt under rundkjøringen. Trikken, lagt under rundkjøringen i 1957, lå i veien for en slik løsning. I forbindelse med det store og omfattende arbeid å bygge treplanskrysset, ble trikkelinjen lagt utenom krysset.

En trikk ved holdeplassen ved Sinsenkrysset. Vi ser brua over krysset, så fotografering trolig fra tidlig på 1970-tallet. Foto: Teigens fotoatelier / DEXTRA photo

Lørentunnelen 2013

Nå passerer over 100.000 biler krysset hver dag. For å heve standarden og bedre trafikkavviklingen på Store Ringvei er strekningen Sinsenkrysset – Løren lagt i tunnel. Den åpnet for trafikk 14. oktober 2013 etter fem års arbeid.

Mange kjenner uttrykket «Nord for Sinsenkrysset». Det er først kjent fra revyer i 1960-årene. Oslofolk ble beskyldt for ikke å bry seg om eller interessere seg for noe som skjedde nord for krysset. Nå har uttrykket fått et nytt innhold. Den nye strekningen er rundt 1200 meter lang, der 915 meter går i fjell, med betong ved utløpene. Et av disse fører nærmest direkte inn i Sinsenkrysset. Kryssløsningen har skapt store køproblemer, nå for de som skal av Ring 3 og kjøre nordover.

En annen kjent referanse til krysset er fra Kjell Aukrusts Flåklypa Tidende, der fotgjenger Gudleik Knotten under forsøk på å komme seg gjennom Sinsenkrysset, klarte å bli påkjørt tre ganger av samme lastebil.

Se flere bilder her:


(Saken er bildesatt av Nordre Aker Budstikke)

Jeg avslutter med følgende dikt, som jeg skrev i 1966:

SINSENKRYSS, O SINSENKRYSS

Tusener på tusener av biler
haster gjennom trafikkens labyrint
Ramper over under
i alle kvadranter
En gigantisk smeltedigel
for mennesker og biler

Sinsenkryss, O Sinsenkryss
Hvem minnes din lykkelige fortid

Engang var det brostein, hest og kjerrehjul
og kiosk med blader i din midte
Det var dager med idyll og ro
og rennende vann i steintro

Fakta: Sinsenkrysset

Tall i ÅDT (årsdøgntrafikk) det vil si et gjennomsnittsdøgn (All trafikk i ett år delt på 365):

  • Under krysset (Ring 3): 69.000 på begge sider av krysset
  • Over krysset Trondheimsveien/Rv4: Nordsiden 41.000 på nordsiden av rundkjøringen og 33.000 på sydsiden
  • I selve rundkjøringen er det ikke nye tall, men trafikkmengden anslås til 50.000
  • Ulykker: I selve rundkjøringen med tilfarter har det til sammen skjedd 6 politirapporterte ulykker de siste 6 årene. Alle med lettere personskade
  • Det er ingen planer for ombygging av krysset. Siste endring/bygging i dette området var bygging av Ring 3/ Lørentunellen - miljøtunell fra Økern til Sinsen. Den stod ferdig i 2016.

Kilde: Statens Vegvesen januar 2020

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...