Hvordan er det å bo i OL-landsbyen fra 1952?

Portalen til OL-landsbyen, og to japanske utøvere lager mat på kjøkkenet på Sogn. Foto: Ørnelund, Leif / Oslo Museum

Sogn Studentby ble bygget som deltakerlandsby til OL i Oslo. Nå kan du se hvordan livet er der i dag.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

SOGN: Sogn Studentby er en av Oslos eldste. De første byggene i studentbyen sto ferdig i 1951 og ble benyttet som deltakerlandsby under vinter-OL i Oslo i 1952.

Studentbyen er også kjent for å ha vært utsmykket med ekte Munch-malerier.

Sogn Studentby under oppføring, Oslo 1951. Foto: Dagbladet / Norsk Folkemuseum

Mangelen på studentboliger var stor etter krigen. I boken Studentvelferd i forandring. Studentsamskipnaden i Oslo 1939-1989 skriver historiker og forfatter Odd Viggo Nilsen at kommunen til slutt sa seg villig til å stille med tomt på Sogn.

«Både studenter og kommunen ble klar over underkapasiteten på hotellværelser i byen. Kommunen og Samskipnaden ble derfor enige om at olympiakomiteen skulle disponere bygningene fra 15. desember 1951 til 1. mars 1952. Studentene skulle overta boligene etterpå.»

Japanske idrettsutøvere i Olympialeiren på Sogn i januar 1952. Foto: Ørnelund, Leif / Oslo Museum

Åpen visning

Sogn studentby består i dag av totalt 1521 studentboliger. Og lurer du på hvordan det er å bo i det som en gang var innkvartering for OL-utøverne i hovedstaden?

Tirsdag 23. januar kan studenter som vurderer å søke studentbolig på tradisjonsrike Sogn studentby komme på visning i Rolf E. Stenersen allé 30 i Sogn Studentby. Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) arrangerer visning kl. 16-20 og håper på godt oppmøte fra studenter og andre nysgjerrige.

– Vi merker at det er stor interesse for å se studentboligene våre fra studenter og vordende studenter. Derfor holder vi visning, slik at boligsøkere og de som har lyst kan få se studentbyen fra innsiden, sier Gunn Kirsti Løkka, fungerende direktør i SiO Bolig.

– Visningen er hovedsakelig rettet mot studenter, men alle som er nysgjerrige på studentlivet eller studentbyperlen Sogn er hjertelig velkomne, sier hun.

Se bildegalleri fra Sogn da det var OL-landsby, og som studenboliger på 1950-tallet:

Sentralt i Nordre Aker

Hver tiende person i Oslo er student. Det gjør studentbolig fra SiO populært hos hovedstadens 67.000 studenter. Sogn studentby er blant de mest kjente studentbyene og ligger i bydel Nordre Aker, ti minutters gange fra t-banestasjonen ved Ullevål Stadion og kollektivtransport til sentrum eller marka.

SiO tilbyr studentboliger av ulik størrelse og standard, alt fra hybler hvor man deler kjøkken og bad med en eller flere andre, til egne leiligheter for single, par og familier. Skal du studere i Oslo til høsten lønner det seg å søke studentbolig allerede nå. De siste årene har det vært stor etterspørsel etter studentboliger i hovedstaden.

SiOs nyeste studentboliger er byget i moderne og miljøvennlig massivtre på Kringsjå. Se hvordan de ser ut, her!

Hva koster en «OL-hybel»?

En vanlig studentbolig på Sogn koster 2894 kroner per måned, inkludert strøm og internett. Litt under halvparten av boligene på Sogn, 716 studentboliger, har denne prisen og da deler man bad og kjøkken med andre.

Visningsboligen man kan se på den 23. januar, er en hybel med delt kjøkken og bad, der man deler kjøkken med fire og der det er to bad. Denne spesifikke leiligheten koster kr. 4133,- inklusive strøm og internett.

En god del av studentboligene på Sogn Studentby ligger på rundt 4000 til 5000 kroner. I tillegg finnes det noen få, større familieleiligheter, som har priser opp mot 10 000 kroner. Én familiebolig har månedspris på kr. 12 677.

LES OGSÅ: SiO ønsker å bygge helt nye familieleiligheter der Nordberg studentby i Sognsveien ligger i dag. Slik kan de bli

I 65 år har det bodd studenter på Sogn. Men studentbyen ble bygget som OL-landsby. Foto: Astri Åmellom Brøto / SiO

Hva studenthybelen inneholder

Studentene kan leie møblert, noe som som regel betyr litt mer enn seng og madrass, for eksempel kommer skrivebord med stol, hylle og klesskap i tillegg. Det er også persienner i mange boliger. Studentene må selv sørge for bestikk og kjøkkenutstyr der de bor. Det gjelder også puter, dyner, sengetøy. Hvitevarer, som kjøleskap og komfyr, er derimot en del av inventaret.

– Leier man umøblert, tror jeg at det er større muligheter for å gjøre boligen litt mer «din». Leier man møblert, er jo det svært praktisk. Da har man seng, skap og skrivebord, men noe må man jo skaffe selv, slik som dyner og puter, og ting til kjøkkenet. Det er hyggelig å spørre de andre man deler med om hva de anser som felles og hva de ser på som personlige ting, for eksempel på kjøkkenet, sier Gunn Kristi Løkka.

Per i dag tilbyr SiO studentbolig til rundt 10 000 studenter.

LES OGSÅ:

Hvordan resirkuleres gamle juletrær?

Opprørt over ny forskrift: – Vi pisser ikke i brønnen til naboen!

Meld deg på nyhetsbrev!

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...