Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

I dag er det 60 år siden dette banebrytende øyeblikket i vår historie

Fra Studio A 20. august 1960: Kong Olav taler. Til høyre statsminister Gerhardsen. Foto: Ukjent / Telemuseets samling

20. august 1960 gikk de første, offisielle TV-sendingene i Norge på lufta. Du kan lære mer om historien på Teknisk Museum på Kjelsås.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 20.08.2020 kl 07:45

KJELSÅS: Lørdag 20. august 1960 ble Fjernsynet offisielt innviet i Norge. Både statsminister Gerhardsen og Kong Olav talte fra Studio A på Marienlyst, før et storslagent show ble sendt på direkten fra Folketeateret – til de knapt de 6000 TV’ene som fantes i Norge på denne tiden. Men etter denne kvelden tok det av.

Dag Andreassen, konservator på Teknisk museum, har en spesiell interesse for TV-historie og forteller levende om den. Han er nå prosjektleder for den storslagne IKT-utstillingen museet utvikler sammen med Snøhetta.

Konservator Dag Andreassen sammen med nå avdøde Erik Tandberg, romfartseksperten som kommenterte månelandingen på NRK, her i en kopi av studioet fra 1969, i forbindelse med museets månelandingsutstilling i 2019. Foto: Karl Andreas Kjelstrup (Arkivfoto)

Her forteller Andreassen om dette spesielle øyeblikket – og den seks år lange veien dit:

Ute på prøve

I 1954 startet prøvesendingene fra Tryvann, og folk i Oslo-området fikk glede av stadig mer TV. I 1957 bestemte Stortinget, etter en lang debatt, at fjernsyn skulle bli et fast tilbud fra NRK. Det ble bevilget penger til stab, studio og utstyr, og Televerket startet den møysommelige utbyggingen av TV-nettet.

Langdryg rikssamling

Fjernsyn var et marginalt fenomen i 1960. Bare 6000 nordmenn hadde skaffet seg TV og lisens for å ta inn prøvesendingene fra NRK, og de fleste bodde på Østlandet. Åpningen av fjernsynet ville føre til en eksplosjon i salget, til glede for radioforhandlere og fabrikker, som Tandberg og Radionette.

Tandberg hadde som kjent sin fabrikk på Kjelsås, og selskapet fusjonerte med konkurrenten Radionette i 1972. (Radionette ble nedlagt i 1978, samme år som også Tandberg gikk konkurs. Begge bedriftsnavn lever imidlertid videre, i ulike former i dag).

I Bergen var det bare et hundretalls TV-lisenser sommeren 1960, forståelig nok, siden det ikke fantes noe se på. Men med et åpningsshow allerede 1. august, viet bergensernes yndlingstema: Bergen, hadde første del i rikssamlingen startet med åpningen av senderen på Ulrikens topp.

Det skulle likevel ta lang tid å samle hele landet. Trønderne ble med i 1961, mens Bodø kom på plass først i 1964, Tromsø i 1966 og Øst-Finnmark i 1967.

Dette ble det ikke snakket så mye om lørdag 20. august 1960. Da var det tid for fest og feiring, etter noen innledende høytideligheter.

Direkte fra Studio A

Fjernsynsapparatet ble et midtpunkt i mange norske stuer utover 1960-tallet. Foto: Ørnelund, Leif / Oslo Museum

Den første delen av programmet gikk fra det nybygde semi-provisoriske Studio A på Marienlyst. Kringkastingssjef Fostervoll åpnet sendingen med en detaljert redegjørelse for både den politiske og tekniske bakgrunnen for det hele, før han introduserte «en liten film» som viste utviklingen av fjernsynet i Norge i prøveperioden. Her fikk det nye mediet komme til sin rett, med levende bilder fra hele landet.

Historisk samling fra NRK til Norsk Teknisk Museum

Norsk Teknisk Museum og NRK har inngått en avtale om overføring av store samlinger av radio- og fjernsynsutstyr fra NRKs rike historie. Mikrofoner, TV-kameraer og studioutstyr dokumenterer en medieteknisk utvikling, som NRK har vært en sentral del av. Norsk Teknisk Museum vil forvalte og formidle denne materielle kulturarven.

Landsfaderlige ord

Statsminister Einar Gerhardsens åpningstale fulgte, og han beroliget i beste «landsfader»-stil de mulig engstelige rundt i landet, som bekymret seg for dette nye. Hans kommentarer reflekterer debatten rundt fjernsyn på denne tiden, men også at debatten jo var et tilbakelagt stadium. Stortinget hadde vedtatt utbyggingen i 1957.

Likevel måtte Gerhardsen gjenta argumentene. Ville barn slutte å gjøre lekser og holde seg inne, i stedet for å leke ute? Ville familielivet endres, til det verre? Landsfaderen trodde selvsagt ikke det. I starten var det planlagt for 8 timer fjernsyn i uken, så en total revolusjon var det jo heller ikke.

Gerhardsen la mest vekt på muligheten for gode opplevelser på fjernsyn og kultur til folket. Gode filmer og godt teater inn i stuene sto øverst på ønskelista. Men også aktuelt-sendinger, idrett, reportasjer fra den store verden, bilder av arbeids- og levekårene i vårt land. Alt dette trakk statsministeren frem som fjernsynets oppdrag: å skape større mellommenneskelig forståelse.

Lykkeligere av tekniske fremskritt?

NRKs første to fjernsynskameraer, fra britiske PYE, ble anskaffet til prøvesendingene i 1954. Kameraet er en del av Teknisk museums NRK-samling. Foto: Norsk Teknisk Museum

Gerhardsen reflekterte til slutt rundt dette med tekniske fremskritt – som fjernsynet på denne tiden representerte det ypperste av. Blir vi lykkeligere av alle de store tekniske fremskritt? spurte han, og svarte selv:

«Vi blir i alle fall ikke lykkeligere om vi stenger oss ute fra verden og lar være å ta i bruk det nye som kommer. Men vi må passe oss så vi ikke bli slaver av teknikken. Vi må bruke den slik at den kan tjene menneskene. Når det gjelder radio og fjernsyn vil det si at vi må lære oss å stenge av når det er programmer som ikke interesserer oss.»

Dette er et argument som har blitt gjentatt i mang en debatt om NRKs programmer siden.

Til slutt kunne kong Olav, med rosende ord til teknikere og pionerer, samt ønske om at «at norsk fjernsyn vil makte sine oppgaver; være underholdende og gi nye kunnskap og nye erfaringer, og bidra til å gjøre livet bedre og lykkeligere for alle i vårt kjære fedreland», erklære fjernsynet for åpnet for ordinær drift.

Programmet gikk så i det som skulle bli kjent nyttårstale-stil rett over i Ja vi elsker! fulgt av flotte bilder fra hele landet.

Mange har gode barneTV-minner fra Lekestue, som gikk fra 1971 til 1980. Her fra innspillingen i det nye fjernsynshuset. Foto: Arbeiderbevegelsens Arkiv og bibliotek AAB-117919

Startskuddet går!

Kvelden ble toppet med underholdning fra Folketeateret, med tittelen «Startskuddet går», ledet av Odd Grythe. Krinkastingsorkesteret var på plass i fullsatt sal. Showet fulgte en kjent varieté-oppskrift med visuelle opplevelser som skulle vise fjernsynets fortrinn: Sirkusnumre fra Sirkus Arnardo, komisk akrobatikk fra Oslo Turnforening og danseinnslag ble avløst av musikalsk gjøgling og amerikansk musikalsk kvalitet i form av sangtrioen Deep River Boys. Bandet var allerede kjent, men etter denne kvelden ble de superstjerner i Norge.

Kveldens hovedstjerne var likevel Nora Brockstedt, som både åpnet og avsluttet det hele. Samme år hadde hun sunget seg inn i historien med Grand Prix-klassikeren Voi Voi. Det var denne slageren som avsluttet showet i den kjente versjonen der de tre amerikanske sangerne bidro på norsk – til stor begeistring både i salen og i de tusen hjem. Mandagsavisene var også fulle av lovord over det som var blitt vist.

Underholdning, kunnskap og verdier

Fjernsynsapparatet ble et midtpunkt i mange norske stuer utover 1960-tallet. Foto: Ørnelund, Leif / Oslo Museum

Statsminister Gerhardsen hadde avsluttet sin åpningstale med å liste opp de store forventningene fjernsynet ble møtt med. Fremst sto faktisk underholdning og adspredelse, deretter undervisning og folkeopplysning – og forventningene til TV som et nytt middel til å spre kunnskap utover landet. Gerhardsen følte seg trygg på at Stortinget og staten, ved sitt kringkastingsmonopol gitt til NRK, skulle kunne garantere for den nødvendige kvaliteten. Dette gjaldt særlig i programmer for barn og ungdom.

Seksti fjernsynsår senere er mye forandret, men noe har også holdt seg i NRKs profil. Fortsatt byr NRK på pedagogisk barne-TV, holdningsskapende ungdomsprogrammer, kunnskapsrike dokumentarer og løpende nyheter- og debattprogrammer som inviterer til deltakelse i politikk og samfunn. Men det finnes også stadig mer av det som også var viktig i 1960: musikk og underholdning, film og serier, tøysete moroprogrammer og frekk satire, provoserende og grensesprengende tullball og klassiske underholdningsprogrammer med gjester og publikum i studio.

Og TV-kanaljungel, nye mediekanaler og endrede sende- og seervaner til tross: NRKs stilling er fortsatt sterk etter 60 år. Folk samler seg ennå om de største begivenhetene og produksjonene – om enn ikke lenger samtidig og rundt TV-apparatet i stua.

Og hvordan var egentlig den første TV-sendingen, sett med dagens øyne? Det kan du se i NRKs nettspiller. HER er en oppsummering av åpningssendingen, og HER kan du se Startskuddet går i sin helhet!

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...