Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Maridalens Venner feirer 50 år «på hytta»

Sørlandshytta i Lillomarka. Foto: SØRLANDSLAGET/ARKIV NORDRE AKER BUDSTIKKE

Lite ante nok Maridalens Venner om at årsskriftet for 2020 - om hytter - skulle komme ut midt i «hytteforbudet», men dog ikke mindre interessant å lese om de mange markahyttenes historier, ført i tastaturet av Stein Erik Kirkebøen.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 22.05.2020 kl 10:22

LILLOMARKA: Hvert år gir Maridalens Venner, med leder Tor Øystein Olsen i spissen, ut et årsskrift, med hvert sitt tema, noe Nordre Aker Budstikke også har omtalt tidligere.

I år kan vennene, med visjonen «Maridalen skal være et kunnskapssenter for kulturlandskap og ei levende og livskraftig kulturbygd», feire 50 år. Blant annet med 2020: Hytteliv, skrevet av Stein Erik Kirkebøen, tidligere journalist i Aftenposten og TV2. Rett og slett om hytter og hyttehistorie i Marka, som ble sluppet midt i hytteforbudet grunnet koronavirussituasjonen.

Thomas Heftye

Vi spoler helt tilbake til 1867:

«Han skulle visst hva han satte i gang, konsul og bankier Thomas Heftye. I 1867, året før han stifta Den norske turistforening (DNT), fikk han bygd en villa oppe på Frongerseteren. Villaen har fått navn etter ham, men den var ment for alle (...) Heftye-villaen skulle være et turmål som skulle lokke Christianias befolkning ut i skog og mark», skriver Kirkebøen.

Så følger den ene hyttegodbiten etter den andre. Om blant annet Jegersly, satt opp i 1880, og som ligger nord i Aurevann, hvor bare grunnmuren står igjen. Hytta var eid av Johan Henrik Borrebæk, som samlet sine markafortellinger i boka «Paa uvante stier», gitt ut i 1903. Milorg skal også ha benyttet hytta under krigen, men dessverre brant den ned i 1950, ifølge årsskriftet.

Det fortelles også om at hyttetrafikken var så stor på 1950-tallet, at det ble satt opp egne hyttebusser, til blant annet Nittedal, Solemskogen og til hytter ved fjorden. Tusenvis skal ha dratt ut for overtatting på diverse hytter rundt og i hovedstaden.

Den første skihyttene blir ramset opp:

  • 1885: Christiania Skiklub, Frønsvollen
  • 1892: Ullhytta, Voksenkollen
  • 1894: Skuldhytta, Ullevålseter
  • 1895: Verandehytta, Skjennungen
  • 1895: Oddhytta, Slakteren

Haralds hytte

Selvfølgelig er også hytta til Harald Grande nevnt. Uteliggerhytta er berømt og godt besøkt, og også omtalt ved flere anledninger av Nordre Aker Budstikke.

Haralds hytte i Lillomarka. Foto: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Hytta til Harald Grande er den eneste uteliggerhytta som er igjen etter bostedsløse som ikke fikk bolig i Oslo etter krigen. På 60-tallet brant kommunen hyttene og fordrev beboerne. 60 år etter ble de hedret av en statsråd, ordføreren og riksantikvaren - les saken om uteliggerne som ble hedret, her.

Martinhytta

Martinhytta har fått et eget kapittel, 70-årspresangen til arbeiderpartileder Martin Tranmæl i 1953 fra Arbeiderpartiet, LO og Arbeiderbladet. Hytta ble satt opp på Øvre Vaggestein, langt inne i Maridalen. I dag er hytta leid bort til nettopp Maridalens Venner, og blir blant annet brukt til møtelokaler.

Idrettslagene

En norsk turkultur var født, blant annet brukte mange idrettslag marka. For eksempel brukte medlemmer fra Skeid flittig Tømte -her kan du også lese tidligere sak om Tømte i Nordre Aker Budstikke.

Tømte foreviget en vakker vinterdag. Foto: Elisabeth Tefre Lunde

Håndballklubben Arild brukte Lørenseter. Om Grefsen IL fortelles det at klubben leide et rom i andre etasje på Sørskogen. Etter krigen fikk flere av lagene sine egne hytter. Som for eksempel Nydalens Skiklubs hytte på Sinober, som i 2009 ble solgt til DNT. Korsvoll ILs hytte lå på Ørfiske og Kjelsås IL fikk etter hvert hyttedrømmen realisert på Holåsen i 1938, men hytta ble solgt til private i 2005.

Speiderne

Mange speidergrupper har også egne hytter i Marka. Et artig navn på en av hyttene er «Chateau de Baden», hytta i Kudalen som Ullevål-speiderne låner av Oslo kommune. Navnet er inspirert av speiderbevegelsens engelske grunnlegger, Sir Baden Powell.

Kjelsåsspeiderne har ifølge årsskriftet hytter både på Skøyensetra, ved Tømte og på Årvoll.

Sørlandshytta

Sørlandshytta i Lillomarka er et resultat av utvandra sørlendinger i Oslo, som ønsket å ha et samlingspunkt i Marka. Hytta blir i årsskriftet til Maridalens Venner å ligge på en av Lillomarkas beste tomter.

For noen år siden omtalte også Nordre Aker Budstikke hytta, som ligger noen kilometer fra Solemskogen:

– Alle med et forhold til Sørlandet, enten man er oppvokst eller har feriert på Sørlandet, vet at det er mange idylliske perler der. Perler som man med rette kan være stolte av. Men det som færre sørlendinger vet om, er at det midt i Lillomarka mellom Sørskogen og Lilloseter ved Vennervann, finnes en sørlandsidyll - Sørlandshytta, sto det i Tvedestrandsposten.

Anders Solheim i Sørlandslaget, fortalte til Nordre Aker Budstikke:

– Alle sørlendinger, eller som har tilknytning til Sørlandet, kan få låne hytta. Hvis man går fra Solemskogen, retning Sinober, så er det rundt frem kilometer å gå. Bare å ta kontakt med oss, sa også Solheim, og at det da kostet 50 kroner å leie hytta for medlemmer og noe dyrere for ikke-medlemmer.

Hytta ble bygd på dugnad av sørlendinger bosatt i Oslo, og stod ferdig i 1939. Sørlendinger som studerte eller jobbet i Oslo ønsket seg et samlingspunkt i marka da det på den tiden var både dyrt og tungvint å komme seg til Sørlandet, ifølge Tvedstrandsposten.

Ullevålseter

Ullevålseter er også nevnt i årsskriftet, og at første gang plassen dukker opp i skriftlige kilder skal være fra 1723, som en seter under Ullevål gård. Ullevålseter ble husmannsplass i 1737, og på slutten av 1800-tallet ble Ullevålseter kjøpt inn i Nordmarksgodset av Harald Wedel Jarlsberg. Kristiania kommune sikret seg eiendommen i 1922. Eiendommen ligger i nedslagsfeltet for kommunens drikkevannskilde Maridalsvannet.

Ullevålseter ovenfor Sognsvann. Foto: ARKIV NORDRE AKER BUDSTIKKE

Det er mye spennende historie fra Ullevålseter. Blant annet har det vært lokasjon for hopprenn, og ikke minst har også verdensstjernen Louis Armstrong vært på nachspiel på setra ovenfor Sognsvann.

Lillomarkas hjerte

Lilloseter er også nevnt. Familien Soot overtok driften av sportsstua i 2008, etter ti år i London. I årsskriftet er Lilloseter beskrevet som Lillomarkas hjerte, med et vidt utsyn mellom Langvann og Aurevann.

Lilloseter Sportsstue som i dag driftes av familien Soot. Foto: LILLOSETER SPORTSSTUE

– Det er moro, men mye jobb. Jeg jobber hver dag i 11 måender i året, 60, 70, 80 timer i uka. Det er mye, men med mange fornøyde gjester er det både moro og hyggelig, svarer Torgeir Soot i årsskriftet.

Han sier også til forfatter Kirkebøen at besøkstallene varierer etter værforholdene, særlig er det viktig med skiføre om vinteren. Kanelboller og vafler er fortsatt svært populært i marka.

Ola Elvestuen

Det er mye interessant lesing i årsskriftet for 2020, og i anledning Maridalens Venners 50 års-jubileum. Også om årene med kampen for å få bo i hyttene, på både Sørbråten og Solemskogen, da begge områdene er i nedbørsområdet til kommunens drikkevannskilde, Maridalsvannet.

I 2013 kunne mange beboere juble over at Miljøverndepartementet sa ja til at fritidsboliger kunne bli helårsboliger.

I årets årsskrift er også et eksklusivt intervju med Venstre-politiker, stortingsrepresentant og tidligere klima- og miljøminister Ola Elvestuen, som besøkte Maridalens Venner i Maridalen i anledning årsmøtet - her kan du lese om hva Elvestuen sa til Nordre Aker Budstikke, i etterkant av besøket.

Det er medlemmer i Maridalens Venner som får årsskriftene, og vil du lese mer, så kan du klikke deg inn på maridalensvenner.no

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...