Nordmarcka med C, Marghrettadale, circumferensen og Sannerwand

Dagens Stor-Oslo, tegnet inn på 1700-tallet. Foto: RIKSARKIVET

Så mye historie, så mye spennende. I Riksarkivet, som har 200-årsjubileum til neste år!

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 24.06.2016 kl 07:07

SOGN: Nordre Aker Budstikke på vei til Sogn. Vi skal inn i Riksarkivet. Bare for en time eller to. Men vi kunne blitt der i ukesvis - 140.000 hyllemeter med historie!

LES OGSÅ: De Derre med flere dro i gang OverOslo 2016, tirsdagkveld - les anmeldelsene her.

1817

Riksarkivet som ble etablert i 1817, som betyr 200-års jubileum neste år.

Her oppbevares arkiver etter departement, direktorat og andre sentraladministrerende organ, samt arkivene etter Høyesterett.

I tillegg privatarkiver etter kjente - og mindre kjente - privatpersoner, private virksomheter og organisasjoner.

Hvite hansker på gamle dokumenter. Foto: SOFIE LØCHEN SMEDSRUD

17000 private hyllemeter

– Vi har nær 2000 privatarkiv fordelt på 17000 hyllemeter. Regjeringsvedtak, landssviksaker, privatbrev, dagbøker og så videre, oppsummerer informasjonsrådgiver Helen F. Nicholson ved Riksarkivet.

En liten del av arkivet - her kommunikasjonsrådgiver ved Riksarkivet, Helen F. Nicholson. Foto: KRISTIN TUFTE HAGA



De viktigste dokumentene er innført i Norges Dokumentarv.

30.000 kvadratmeter

Riksarkivbygningen stod ferdig i 1978. I dag på totalt 30.000 kvadratmeter, med rundt 200 ansatte.

Ikke minst også med egen lesesal, frekventert av blant annet journalister, eiendomsmeglere, advokater, forskere, studenter og vanlige folk på let etter slekta - les her om fjorårets slektforskerdag ved Riksarkivet.

Interessen for slektsforskning er stor, bildet fra i fjor høst da Riksarkivet inviterte til «Slektsforskerdagen» for sjette gang. Foto: ARKIV NORDRE AKER BUDSTIKKE



Her finnes de viktige sporene etter blant annet eiendomstransaksjoner og pant, kriminelle, fødsel og død.

Og ikke minst mange spennende kart fra flere hundre år tilbake.

Nordmarcka

Det store kartet på arkivbordet er ett av de, og viser det som i dag er Stor-Oslo.

– Kartet er fra 1757 av Georg Michael Døderlein og Morten Krogh. Det viser vel det vi i dag kan kalle store deler av Stor-Oslo. Hensikten med kartet var å få oversikt over hvilken cirkumferens det nye Gotthalfske kobberverket - som lå ved Alunsjøen like vest for Grorud - kunne få uten å kollidere med Bærum jernverks cirkumferens, forteller arkivar Hege Brit Randsborg.

Cirkumferensen

Cirkumferensen settes som en sirkel i en gitt radius rundt verket der man kunne pålegge bøndene å frakte ved, kull og malm og lignende for verket.

– Det er vel så vidt jeg vet ett av de første kartene hvor også Nordmarka er med, og med flere markaplasser. Muligens med tanke på oversikt over hvor tømmeret kunne fraktes. I tillegg tror vi de røde strekene over Christianiafjorden viser ferdselsårer vinterstid, forteller Randsborg videre.

LES OGSÅ: Er Viktor den nye Nerdrum? Se hva 13-åringen har tegnet!

Det Gotthalfske Kobberverk

Ved Alnsjøen i Lillomarka, 237 meter og nord i Oslo, ble det Gotthalfske Kobberverk etablert - så tidlig som i 1704.

Det eksisterer fortsatt rester etter de Gotthalfske gruver. Blant annet kan turgåere finne deler av den gamle gruveveien, som ble anlagt for å lette malmtransporten fra gruvene omkring Alnsjøen til kobberverket.

Da Alnsjøen ble oppdemmet, forsvant noe av veien, men ca. 600 meter av veien er i dag fortsatt over vann - her kan du lese mer om kobberverket.

LES OGSÅ: Astrid (27) har en alvorlig diagnose, men likevel positiv: – Fremtiden er jo usikker for oss alle!

Marghrettadale

Og Maridalen har ikke alltid vært Maridalen - men Marghrettadale. Som Kong Magnus overførte til blant annet lokale Græfsina.

Hun vet så utrolig mye, Hege Brit Randsborg ved Riksarkivet. Foto: KRISTIN TUFTE HAGA



– Kong Magnus overførte eiendommer han hadde, blant annet Grefsen og Sogn til Mariakirken i Oslo, forteller Randsborg videre.

Eller Mariukirkiu, som den er omtalt som i Diplomatarium Norvegicum - en bok som kom ut i 1847. Dokumentet om Kong Magnus og eiendomsoverførselen til kirken, er i boka, og dokumentet er datert tilbake til 1336.

Fortsatt finnes kirkeruinene i dalen, fra Margaretakirken, fra 1200-tallet.

– Den er i dag en ruin, men etter restaureringen i 1934 er kirken Oslos best bevarte middelalderbyggverk nest etter Gamle Aker kirke. Kirken blir på folkemunne kalt Maridalsruinene, ifølge wikipedia.no.

Boka er gammel, flere hundre år gammel. Kanskje ikke lett å forstå for hvermansen, men boka forteller blant om Kong Magnus og hva han skjenket til kirken. Foto: RIKSARKIVET

Sannerwand

Så kanskje ikke rart at Maridalsvannet også het noe annet i riktig gamle dager. I kartet nevnt ovenfor, heter Maridalsvannet nemlig Sannerwand. Sanner Gård - med folk, gårdsdrift og hester - ligger fortsatt ved vannet den dag i dag.

Følg Nordre Aker Budstikke på Facebook!

LES OGSÅ:

Meld deg på Nordre Aker Budstikkes nyhetsbrev!

Hold deg oppdatert ved å melde deg på vårt gratis nyhetsbrev som kommer rett i innboksen din hver torsdag!
Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...