Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Det er kanskje mye du ikke visste om herr Morell?

Bildet tilhører Oslo Museum, og gjenbrukes ihht. Creative Commons-lisensiering.Fra ca 1910, Hanna Astrup Morell og Peter Andreas Morell på Nedre Grefsen gård. Foto: Ukjent/Oslo Museum/Byhistorisk samling

Morellbakken skole, Morells vei, Morells legat. Morell-navnet er godt innarbeidet på Grefsen. Men hvem var egentlig Peter A. Morell?

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

GREFSEN: Gudveig Henryette Aaby er medlem av historielaget, og skriver også for medlemsbladet på På jakt & vakt. Teksten rundt og om Peter Andreas Morell, ført i pennen av Aaby, sto først på trykk i bladets utgave 1/2020. Vi deler historien her med Aabys tillatelse.

Peter Andreas Amundsen ble født 1. januar 1868 og døpt i Gamle Aker kirke. Foreldrene bodde på Bjølsen Mølle, som hans far, brukseier Ole Amundsen (1827–85) eide. Moren, Johanna Gustava Hiort Kjelin (1844–1918) kom fra Danmark. Faren var meget velstående, men Peter Andreas fikk ingen søsken. Det fortelles også at da gutten var ganske liten, forlot moren mann og sønn. Hun var 17 år yngre enn sin mann, og skal ha forlatt dem til fordel for en yngre mann. Hun skal ha angret siden og ville flytte tilbake, men da var døren stengt for henne, og hun reiste tilbake til Danmark.

Peter Andreas vokste opp hos sin far på Bjølsen. Faren skal ha ansatt en enkefrue med tre sønner, men som dessverre ikke ble noen god erstatning for moren. Allerede som tolvåring ble gutten sendt på kostskole i Danmark. Skolen var vel ansett, den holdt til på Christiansfeld i Sønder-Jylland. Der ble han i omtrent fem år, og han fikk en utdannelse på linje med norsk artium.

Tidlig farløs

For Peter Andreas sin far var livet blitt vanskelig, ikke minst på grunn av «inntrengerne» som Irén Terray skriver om i sin artikkel i På Jakt og Vakt nummer 1 i 1991, der hun har intervjuet Peter Andreas Morell og frues husholderske. Faren valgte da å avslutte livet for egen hånd like etter at sønnen var kommet hjem fra utlandet. Han hadde imidlertid sørget godt for sønnen økonomisk, og gitt ham en verge som fant et godt fosterhjem til ham, hos statshauptmann, kjøpmann og skipsreder Harald Astrup i Wergelandsveien.

Hos familien Astrup kom Peter Andreas inn i en riktig storfamilie. I tillegg til å ha 8–10 barn selv, hadde de fire fosterbarn inklusive Peter Andreas. Men brukseiersønnen slo seg ikke til ro med utdannelsen fra Danmark. Han fortsatte å studere ved Den Høiere Landbrugsskole på Ås hvor han tok annen avdeling.

Bildet tilhører Oslo Museum, og gjenbrukes ihht. Creative Commons-lisensiering.Fra ca 1910, Hanna Astrup Morell og Peter Andreas Morell på Nedre Grefsen gård. Foto: Ukjent/Oslo Museum/Byhistorisk samling

Nedre Grefsen gård i glanstiden

Allerede i 1855 hadde far til Peter Andreas kjøpt eiendommen Nedre Grefsen som han testamenterte til sønnen. Eiendommen var blitt skilt ut av Vestre Grefsen gård i 1841. Brukseier Amundsen hadde allerede Bjølsen Mølles hester i stallen der. Mens Peter Andreas Amundsen studerte på Ås, sto hans verge for byggingen av nytt våningshus og nytt fjøs på Nedre Grefsen gård. Totalt omfattet gården 850 mål og hadde mer enn 100 kyr på båsen på sitt største. Peter Andreas Amundsen flyttet til gården i 1890. Fjerde oktober dette året giftet han seg med en av døtrene til sine fosterforeldre; Hanna Astrup.

Hvorfor Peter Andreas Amundsen tok navnet Morell, er det svært vanskelig å få rede på. Men med industrialiseringen og urbaniseringen som fulgte med i årene før og etter 1900, var det ikke uvanlig at folk som flyttet til byene, oppgav sitt patronymikon; navn som var basert på farens, eventuelt bestefarens fornavn, altså det vi kjenner som vanlige -sen-navn, for å ta seg et annet navn, eventuelt etter gården de kom fra.

Siden Nedre Grefsen gård ble kalt «Kirsebærjordet», er det ikke usannsynlig at Peter Andreas Amundsen tok navnet Morell etter gården, særlig i lys av navneskikken på den tiden. Det var ingen lov om etternavn i Norge før 1923, og i prinsippet kunne folk ta det etternavnet de ønsket før denne loven kom.

En allsidig og aktiv gårdbruker

Det må være hevet over enhver tvil at Peter Andreas Morell må ha hatt arbeidskapasitet og evner langt ut over det normale. Han og hans kone Hanna fikk ingen barn. Men Irén Terray forteller at husholdersken, Anna Tandberg, som var ansatt hos dem fra 1920 og var der til Peter Andreas døde i 1948, fortalte at ekteparet gjorde mye godt i stillhet. Han er også omtalt som en velgjører.

I tillegg til å ha et gjestfritt hus, arbeidet Hanna Morell for Vestre Akers barnehjem og Småbarns Vel. Grefsen var en del av Vestre Aker på denne tiden, helt til Aker kommune ble innlemmet i Oslo i 1948. Dessverre ble Hanna Morell syk og måtte opereres omkring 1918. Sykdommen utviklet seg, det viste seg at hun hadde kreft, og hun døde 3. januar 1933. Peter Andreas Morell var i tillegg til alle sine andre verv også svært opptatt av nærmiljøet og arbeidet for det. Han var den som må sies å være initiativtakeren til å stifte Grefsen Vel, forløperen til Grefsen og Disen Vel. På et møte mellom «endel interesserede mænd i Grefsen villakvarter 31. oktober 1910», ble det satt ned et arbeidsutvalg med Morell som formann. Arbeidsutvalget hadde mange saker å arbeide med, den første var veibelysning i området. Dette var ikke rart, for Morell var selv den første gårdbrukeren i Aker som benyttet elektrisitet til maskiner og til belysning på gården sin.

Rakk over mye

Peter Andreas Morell var en svært viktig person i Grefsen Vels historie, også da han ble stortingsmann. Han glemte aldri det nære, og var med da Grefsen Vel ble stiftet 4. desember 1910. Men han var også meget aktiv på det nasjonale planet for partiet Høyre. Allerede fra 1895 var han medlem av herredsstyret og ordfører i Aker fra 1902–1907 og fra 1911–1916, i tillegg til at han hadde en rekke lokale styre- og komitéverv. Han var vararepresentant til Stortinget 1903–1912 og fast representant 1919–1927, hvor han var leder av sosialkomiteen 1923–1926 og sosialminister i Ivar Lykkes regjering 1926–28.

Han hadde så mange tillitsverv og oppgaver at det er helt utrolig at ett enkelt menneske kunne klare det. Det forbauser heller ikke at svært mange av hans verv var på den sosiale fronten av samfunnet. Han var også meget fremtidsrettet, og allerede i 1911 skal han ha hatt ideen om å slå sammen Oslo og Aker til ett felles fylke, noe som først fikk gjennomslag i Aker Høyre i 1936, og som ble en realitet i 1948.

Som sosialminister var Peter Andreas Morell opptatt av å forbedre trygdesystemet, og engasjerte seg i mange utvalg og komiteer for å forbedre Norge sosialt. Men også på flere politiske fronter markerte han seg. Han var delegat til Parlamentarisk unions første møte etter den første verdenskrig i Wien i 1922, og til nordiske parlamentariske møter i Oslo, Stockholm, Helsingfors og København samt til sosialpolitiske konferanser i Oslo, København og Stockholm.

Han hadde stilling som stempelpapirforvalter fra 1. august 1928 til 1. oktober 1938. Før det var han varamann til Norges Banks direksjon 1909–1915. Det dukker stadig opp steder hvor Peter Andreas Morell har vært aktiv, slik som nevnt av Fritz Frølich under. Disse vervene hadde han i tillegg til alle sine politiske utnevnelser.

Morells ettermæle og siste tid

For all sin innsats på så mange fronter, fikk Morell flere utmerkelser. Han fikk 7. juni-medaljen, Kongens fortjenestemedalje i gull, Haakon VIIs jubileumsmedalje og Storkorset av Dannebrogordenen, den danske ridderordenen. Som medlem av skolestyret 1902–1908 og 1911– 1917, ville han kanskje vært stolt over å vite at navnet på den nye ungdomsskolen på Grefsen ble Morellbakken skole.

Morellbakken skole, tidligere Grefsen videregående skole. Foto: ARKIV NORDRE AKER BUDSTIKKE/KARL ANDREAS KJELSTRUP

Peter Andreas Morell døde på Diakonissehusets sykehus 30. januar 1948. Han og hans kones mangeårige husholderske, Anna Tandberg stelte huset til det siste. Det hadde hun lovet hans kone Hanna på dødsleiet, et løfte som innebar at Anna Tandberg nå først kunne gifte seg med sin mangeårige forlovede, Eivind Østensen. Paret bodde på Nedre Grefsen gård så lengde de levde, det skal Morell ha bestemt i sitt testamente.

Peter Andreas Morell er gravlagt på Vår frelsers gravlund i Oslo. Irén Terray mener at han levde etter sitt ungdomsmotto; «Force et travaux»; og at han viste nedla stort arbeid og viste stor styrke er det ingen tvil om.

Gården etter Peter Andreas Morells tid

Irén Terray skriver at i slutten av 1930-årene, gikk det dårligere med økonomien til Peter Andreas Morell. Han hadde trolig ikke fått det utbytte av driften av gården som trengtes, da han hadde investert i nye og moderne jordbruksmaskiner og -metoder. Og størsteparten av sin formue hadde han investert i et «oversjøisk selskap» som gikk konkurs i 1921. I tillegg tapte han også på en del kausjoner av store bygninger i Oslo, blant andre katedralskolen. Under sin kones sykdom solgte han noen av sine mest verdifulle malerier samt mange tomter for å skaffe penger til legehjelp og medisiner.

Men hovedhuset på gården, som er kommet på kommunens gule liste sammen med stabburet, står fortsatt, og ved Peter Andreas Morells død i 1948, forelå det et testamente hvor et legat omfattet den eiendommen som var igjen.

Foruten at husholdersken bodde i huset etter Peter Andreas Morells død, ble huset som var stort og flott med en vakker hage, leid ut. Og en av gårdens første beboere, Fritz Frølich, som bor i Stavern nå, forteller hvorfor hans familie kom dit, og hvordan gården var da.

«Det er riktig at jeg og min familie bodde i hovedhuset. Vi flyttet inn i månedsskiftet november/desember 1948, om jeg husker rett. Mor og far bodde der til 1970/71/72, jeg husker ikke nøyaktig. Bakgrunnen var følgende: Far hadde pendlet mellom Oslo og Brunlanes i 1–2 år etter at han ble utpekt til stillingen som administrerende direktør for Bryn-Halden & Nitedals Tændstikfabrik A/S (BHNT). Han bodde på hotell i Oslo 3–4 netter i uken, det fantes jo ikke noe boligmarked den gangen. Så skjer det at P. A. Morell dør, han har testamentert alt han har inklusive Nedre Grefsen Gård til et legat. Morell hadde vært medlem av styret i BHNT. Om han var det helt opp til sin død, vet jeg ikke, men jeg har et bilde av styret, tatt sommeren 1946, og der er han med.

Resultatet blir at BHNT leier størstedelen av hovedhuset av legatet. Dette leieforholdet eksisterte så lenge mine foreldre bodde der.

Morell hadde i sitt testamente bestemt at hans husholderske gjennom mange år, skulle kunne bo på gården ut livet, tror jeg det var. Hun disponerte to rom i annen etasje. Et presteektepar var regulert inn i to andre rom i annen etasje. Vi bodde i første etasje og et rom mellom de to andre beboerne i annen. Hvordan var så gården? På meg virket den lukket til tross for den strålende utsikten over det meste av Oslo og fjorden. Den hadde et lukket kvadratisk gårdsrom. Fjøs/låve som nordre side med endevegg helt ut til Morells vei, med innganger fra nord og øst. I min tid var det lagervirksomhet i låven. Sidebygget langs Morells vei inneholdt et trykkeri. Porten inn til gården hindret innsikt, og var forbundet med sidebygget med en høy mur. Videre nedover Morells vei var det et høyt plankegjerde. Den østre sidebygningen hadde vært bolig for gårdens folk. Nå bodde det fire familier der.

Hovedhuset dannet den søndre siden i kvadratet, og ligger, så langt jeg vet, fortsatt der. Fra hovedhuset og nedover mot bebyggelsen langs Bråtenalleen lå det en stor gjengrodd frukthage. I hovedhusets lengderetning, østover mot Ogmunds vei, lå et parklignende anlegg med en liten firkantet dam, med et springvann som ikke virket lenger.

Et stabbur lå litt nord for denne linjen. Helt øst på eiendommen; mot bebyggelsen langs Ogmunds vei, lå en poppelallé i nord-syd retning i hele eiendommens lengde, den begynte i ingenting og sluttet i ingenting. I henhold til husholdersken, hadde herskapet likt å drikke ettermiddagsteen på en liten sitteplass nederst i denne alleen.

«Det var vanskelig å holde teen varm hele veien ned dit», sa hun. Mellom alléen og frukthagen var det et lite barskogsfelt. Far lekte med tanken om å bygge et hus nederst i hagen, men legatet var ikke interessert i å selge. Så vidt jeg forstod, hadde gården gått helt ned til Storo. Hvor langt den gikk i utstrekning øst- og vestover, kjenner jeg ikke til. Hovedhuset hadde en rekke stuer. I annen etasje hadde det, i henhold til husholdersken, vært en stor festsal. Den gikk antagelig fra den østre delen av huset og gjennom midtdelen. I så fall hadde ekteparet Morell sine soverom mot Kastanjeveien.

I kjelleren stod en kjempestor rulle. Den bestod av en kasse med «et halvt billass» stein oppi. Med en sveiv kunne kassen beveges frem og tilbake over et bord på flere store trestokker. Selskapsdukene ble rullet på dette tekniske vidunder.»

Så langt Fritz Frølich som også har gjort seg noen tanker, om alleen:

«Adkomsten til låven var fra Ogmunds vei. Det er sannsynlig at alleen kan ha vært adkomsten før utbyggingen av områdene på østsiden av eiendommen. Mellom huset, som var bolig for gårdsfolket, og låven, var det en åpen gjennomgang. Alléen kan således også ha vært hovedadkomstvei til gården.»

De store trærne som står der nå, kan understøtte dette synspunktet.

Legat til gavn for Grefsenbeboere

Legatet, som er nevnt tidligere, ble opprettet av Peter Andreas Morell. Det omfatter flere tomter som inngår i eiendommen Nedre Grefsen, gnr.73, i tillegg til kapital i form av bankinnskudd og aksjefond. Blant tomtene er også den Grefsenhjemmet står på. Disse tomtene er bundet, og kan ikke selges. Tomteinntektene går, foruten til vedlikehold, til «passende legatporsjoner til trengende og/eller til personer som trenger støtte i sitt yrke eller til sin utdannelse – bosatt i Grefsen menighet». Utdelingen omfatter ikke elever ved videregående skoler eller skoler på linje med disse. Det gis heller ikke mer enn fem ganger til samme person under utdannelse.

Testamentsfullbyrder til Peter Andreas Morell, var høyesterettsadvokat E. Torkildsen. Det var hans firma som forvaltet legatet i mange år, noe også Fritz Frølich husker. E. Torkildsens sønn og sønnesønn overtok forvaltningen av legatet. Advokat Trond Bjøralt Kiserud arbeidet i advokatfirmaet Torkildsen & Torkildsen fra 1990. Han overtok personlig sin del av porteføljen etter at Torkildsen døde i 1999, og forvalter den fremdeles der han arbeider nå; i Advokatfirmaet Salomon Johansen AS.

Legatet er en stiftelse som rapporterer til Brønnøysundregisteret. Legatets opprinnelige vedtekter er fra 1948, men styret har gjort noen endringer siden. Det skal investeres i noe som gir avkastning, ikke høyrisikofond, men forholdsvis sikre aksjefond.

Avkastning av pengene samt festetomtene, legger grunnlag for å tildele penger til de som søker. Det er mellom 30 og 40 søkere hvert år, og premissene for å kunne søke, er gitt. Vanligvis blir det gitt 4–6000 kroner til hver søker årlig, men de som søker på sosialt grunnlag eller tar et studium som krever langt mer enn

vanlige studier, kan få mer. Søknader om tildeling av legatporsjoner blir behandlet hvert år av ett styre. Det er Peter Andreas Morells testamente som har bestemt hvem som skal sitte i dette styret til enhver tid; en

jurist skal være formann, sognepresten i Grefsen menighet og en som er oppnevnt av rektor ved Grefsen videregående skole, er styremedlemmer. Det siste punktet kan det muligens være nødvendig å forandre på nå siden Grefsen videregående skole ikke eksisterer lenger, og den videregående skolen i Nydalen ikke spesielt er en skole for grefsenungdom.

Styremøtet for utdeling av legatporsjoner holdes i desember, mens møter når det gjelder pengeplasseringer ellers, holdes andre ganger i året. Festeavgiftene er faste, noen er innløste, men dette er bundet kapital i eiendommer som ikke kan selges til andre grunneiere. Aksjene kan imidlertid omsettes. Legatstyrerens oppgaver er først og fremst arbeidet med søknadene, men også å følge med på investeringer og å følge opp forvaltningen.

Alt skal innberettes til Brønnøysund-registeret. I og med opprettelsen av Hanna og Peter Andreas Morells legat, bidrar Peter Andreas Morell fortsatt med sin omsorg for grefsenbeboerne, som han gjorde så mye for i sitt levende liv, og som vi møter på i navnene Morells vei og nå også Morellbakken skole.

Kilder:

  • Morells saga i På Jakt og Vakt nummer 1 1991 av Irén Terray, Oslo.
  • Brevveksling med Fritz Frølich, Stavern.
  • Samtale med advokat Trond Bjøralt Kiserud, Oslo.
  • Norsk biografisk leksikon, artikkel av Knut Sprauten, publisert på nett 28. september 2014.
  • Historien om Grefsen og Disen vel i På Jakt og Vakt, nr. 2, 2014 av Gudveig Henryette Aaby.

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...