Ser du hvilke steder disse gamle navnene viser til?

Disen gård. Foto: ARKIV NORDRE AKER BUDSTIKKE

For eksempel Disin, Sondin, Óssin, Biordsin, Dellin Engen, Todin eller kanskje Æykrin?

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 03.08.2018 kl 16:47

OSLO: Vi starter med en lokal gård, Disen gård, som springer ut fra Disvin, og som ble til Disin (journ. anm. les lenger ned om v'en som ble borte etter hvert i flere gamle stedsnavn).

– Disen var en av de større Aker-gårdene og eksisterte som gårdsbruk fram til midten av 1900-tallet, selv om jordveien ble kraftig redusert fra ca år 1900. Disen, eller Disvin, betyr «Gudinnenes gress-slette», ifølge historielaget.

Disen gårds egen hjemmeside skriver følgende:

– Navnet vitner om at gården er svært gammel, antakelig en av de aller eldste og største i Aker. Med vid utsikt over Akerdalen og Oslofjorden ble det drevet gårdsdrift uten avbrudd helt fram til 1956. Da ble jordene gjort om til boligområde av Disen boligbyggerlag. Etter 40 år i Oslo KFUKs eie ble det gamle gårdsanlegget og tre mål hage i 1999 kjøpt tilbake av Disengrenda Borettslag.

Disen gård eies av Disengrenda Borettslag, som står for driften via et eget gårdsstyre. Gården har også en egen venneforening som heter Disen gårds venner og støtter opp om felles aktiviteter og arbeider for å sikre gården som kulturminne.


Fra hjemmesiden til gården står det videre at det på Disen også har vært et mindre gårdsgravfelt på første halvdel av 1000 året e.K. Disene, som var kvinnelige guddommer, frukbarhetsgudinner, for vekst, vern og død, ble det blotet til på Disen (journ. anm. Blotet: en rituell norrøn offerfest til ære for de norrøne gudene, kilde: wikipedia.no)

Vingårdene

Gudveig Henryette Aaby fra Historielaget Grefsen-Kjelsås-Nydalen har også skrevet en artikkel for historielagets blad: På jakt og vakt, om opprinnelige navn på vingårder i tidligere Aker herred. Etter tillatelse fra Aaby, gjengir lokalavisa her deler av artikkelen:

– Ordet vin, et norrønt hunkjønnsord, har betydningen beite eller naturlig eng. Det er grunnordet for over 1000 stedsnavn i Norge, og noen av disse finnes også i gamle Aker herred, blant dem Grefsen og Disen, skriver Aaby.

Videre om språket fra Aabys artikkel står det også følgende:

– Språket forandrer seg gjennom tidene, og når det gjelder vin-navnene, vet vi at vin i betydningen naturlig eng; fruktbar beitmark, er av de aller eldste navnene vi har, etter usammensatte naturnavn som berg, stein og lignende. Alt på 1200-tallet endte mange av vin-navnene på -ini eller -ene. Ofte var alt v-en falt bort, særlig på Østlandet, da den var trykklett. Vin var blitt til en, som i Grefsen og Disen, eller in som i Sivesind på Toten og eller bare i som i Dæli og Skui.

Vanskelig

Aaby skriver videre at etter 1370 falt det norrøne skriftspråket mer og mer bort på grunn av unionen, først med Sverige i 1319, og så med både Sverige og Danmark, Kalmarunionen, i 1397.

– Senere ble skriftspråket et blandingsspråk, såkalt mellomnorsk, og deretter rent dansk, før vi fikk utviklet våre to nåværende skriftspråk fra midten av 1800-tallet. Av det foregående kommer det forhåpentligvis fram, at det å tolke navn og særlig vin-navn, er vanskelig, i mange tilfeller umulig, rett og slett fordi ord har falt ut av språket, eller fordi de har utviklet seg til det uforståelige. En må også ta med i betraktningen at skriverne av jordebøkene kan ha hatt ulike oppfatninger om hvordan navnene skulle skrives. De skrev trolig ned det de hørte eller det de trodde de hørte.


Sander Gård i Maridalen. Foto: ARKIV NORDRE AKER BUDSTIKKE/KARL ANDREAS KJELSTRUP



LES OGSÅ: Bor du i ett område noen forskere kaller en «gyllen getto»?

Noen av de gamle navnene

Gamle navn er spennende. For eksempel la oss ta Sander gård, og som du kanskje har passert på tur - langs turveien fra Kjelsås til Maridalen, og som ligger ikke langt unna Maridalsvannet. Fra saken i historielagets medlemsblad går det frem at Sander har utspring i Sondin, fra gammelnorsk i perioden 1150 - 1370.

Et annet gammelt navn er Ossin, som er satt sammen av os og vin, og ble til Åsen, som i Nordre Åsen borettslag, og hvor det i riktig gamle dager lå en gård - Ossin gård.

– Óss betyr elveutløp slik vi har os i dag, og er satt sammen med vin. I artikkelen har jeg også skrevet litt om at Maridalsvannet før hadde en helt annen størrelse enn i dag. Derfor kan dette stemme, noe jeg har kontaktet en spesialist hos Statens kartverk om, forteller Aaaby.

Nordre Åsen borettslag, og i området hvor Óssin gård skal ha ligget. Foto: ARKIV NORDRE AKER BUDSTIKKE




Videre: Biordsin henviser til Bjølsen, og Grefsin til Grefsen. Dellin Engen ble til Dælenengen, og referert til som et fruktbart beiteland i dalen.

Todin er opprinnelsen til Tøyen, og Æykrin til Økern. Og ikke minst, Apaldasin ble til Abildsø.

Kildene

Aaby skriver blant annet om kildene til saken i historielagets medlemsblad:

– For å finne ut hvilke navn som er de virkelige vin-navnene i Aker, er det nødvendig å gå til professor Oluf Rygh Norske Gaardnavne, bind II, Akershus Amt, utgitt i Kristiania i 1898 hvor alle gårdene i Akershus amt er samlet med de aller eldste skriftformene, og ikke minst kommentarene i hans bind Forord og Indledning, Kristiania 1898.

– Oluf Rygh (1833-99) var professor i arkeologi, historiker og filolog, men sier selv at han slett ikke hadde nok kompetanse til å tolke de norske gårdsnavnene. Derfor samarbeidet han med språkforsker og professor Sophus Bugge (1833-1907). Sophus Bugge var datidens fremste runeforsker og en sjelden språklig kapasitet, særlig når det gjaldt sammenlignende språkforskning i gamle og flere utdødde språk. Han har fått en bygning for humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag ved Universitetet i Oslo; Sophus Bugges hus, oppkalt etter seg.

Kilder:

Norske Gaardnavne af Oluf Rygh, andet bind Akershus Amt, Kristiania 1898.
Norske Gaardnavne af Oluf Rygh, Forord og Indledning, Kristiania 1898.
Norrøn ordbok av Leiv Heggstad med flere, Oslo 1975.
Norsk stadnamnleksikon av Jørn Sandnes og Ola Stemshaug, Oslo 1980.
Norrøn grammatikk av Ragnvald Iversen, Oslo 1973.
Namn i Noreg av Ola Stemshaug, Oslo 1976.
Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder, bind 19, Rosenkilde og Bagger, Danmark 1982.
Ættegård og helligdom av Magnus Olsen, Universitetsforlaget 1978.

LES OGSÅ:

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...