Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Slektens eventyr på Grefsen varte i 175 år, og de har satt spor etter seg

Grefsen gård, hovedbygningen. Foto: Ole Andreas Lilloe-Olsen

Heldigvis har etterkommer Ole Andreas Lilloe-Olsen oppsummert historien, om blant annet Vestre, Østre og Grefsen hovedgård - god lesning!

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 14.07.2019 kl 10:16

GREFSEN: Fra Ole Andreas Lilloe-Olsens foredrag for Historielaget Grefsen-Kjelsås-Nydalen om Grefsen gård, som han nå deler med Nordre Aker Budstikkes lesere: Historien om Grefsen gård med vekt på historien i Lilloe- og Olsen-slektens tid.

Grefsen er en gammel gård i Aker, men det har vært mennesker og menneskelig aktivitet i dette området lenge før det kom noen gård. De første menneskene som kom var folk som fulgte iskanten etter hvert som den trakk seg tilbake. De drev jakt og veiding. Så kom nomader og folk som fulgte sine husdyr på leting etter beiter. Det er flere spor etter mennesker i disse områdene fra både steinalder og bronsealder.

Når vi fikk den første faste bosetting og det vi kan kalle gårder er vanskelig å fastslå nøyaktig, men vi kan med sikkerhet si at det skjedde lenge før åkerbruket og dyrking av jorda ble en dominerende syssel. Det var i en tid da vi stort sett utnyttet graset, og husdyrholdet var den viktigste næring.

Gården O

Selve urgården i vårt område regner vi med stor sikkerhet må ha vært gården O. Navnet er et kort naturnavn og det henspiller på selve Akerselva. Gården ved elva. En slik urgård som baserte seg på ekstensiv drift med utnyttelse av naturlige beiter har sannsynligvis hatt en veldig stor utstrekning sammenlignet med dagens gårder. Hvor grensene har gått er vanskelig å si, hvis det i det hele tatt har vært noen fastsatte grenser. Noen naturlige grenser er det jo.

Vi kan regne med at vestgrensen har vært elva, dagens Akerselva. Kanskje har fjordbunnen vært sørgrensen og Maridalsvannet vært nordgrensen.

Åsen, Disen og Grefsen

Østgrensen er det vanskeligere å fastslå. Her er det ingen større naturlige grenser. Noen har antydet Hovinbekken og andre har våget seg enda lenger. En ting er i alle fall sikkert. Denne urgården har hatt flere større beiter, enger og grasmarker - såkalte viner.

Jeg regner tre som ganske sikre. Lengst i sør har vi hatt Åsen. Historikerne mener opprinnelse er Osvin, enga ved oset. Og det kan igjen gi rom for spekulasjoner. Er den etablert i en tid da fjordbunnen sto så mye høyere at Akerselva hadde sitt utløp her, eller har den navn etter de mindre osene fra Grefsenbekken og Sandakerbekken?

Litt lenger nord har vi så Disen, naturgudinnenes eng. Det var vanlig å gi slike enger religiøse navn for å hedre gudene og naturkreftene. Fra tiden før norrøn tid finner vi mange av vinnavnene knyttet til solguden Ull eller Uller. Navnet Ullern finner vi i mange bygder. Likeledes knytter svenske forskere nylig måneguden Skade til vin-navn som Skøyen og Skui. I nærheten finner vi gjerne også Disen og religiøse Hov eller Hoff.

Den neste av beitemarkene til O er så Grefsen. Hva betyr så dette navnet? Det vet vi ikke, og forskerne har flere teorier. Lenge trodde man det hadde noe med mannsnavnet Greipr å gjøre. Greiprs vin, på samme måte som vi har Grefsheim og Grefsrud. Vi finner imidlertid ikke andre eksempler på sammensetning av mannsnavn og vin.

Forskerne synes derfor mer og mer å være enige om at førsteleddet har samme opphav som grav, grop og grotte. Kanskje har det vært flere grotter i fjellsiden i Grefsenåsen, slike som vi ser spede rester av i fjellsiden den dag i dag, som har gitt enga navn? Grotter som i løpet av de siste to tusen år har rast mer eller mindre sammen? Det er også funnet spor etter flere dyregraver i Lillomarka. De er gjerne anlagt der det var lett å grave.

Grefsen består mye av sandmuld og sandjord. Kan det har vært et felt med dyregraver rett ved der disse beitene ble anlagt? Betyr Grefsen enga ved dyregravene?

Østre og vestre

Grefsen har på et eller annet tidspunkt blitt skilt ut som egen gård. Når det skjedde vet vi ikke. Historikerne daterer vin-navnene til tiden rundt Kristi fødsel, men disse markene har sannsynligvis fått sine navn lenge før de ble skilt ut som selvstendige gårder.

Det var naturlig at gårdene ble delt etter hvert som det ble flere mennesker i området og mer intensivt bruk i form av åkerdyrking ble vanlig. De første spor av gården Grefsen i skriftlige kilder finner vi først på 1300-tallet. Da ser vi at flere har lånt penger til gården og har pant i andeler. Ofte svært små andeler, men de ga rett til avlingen fra noen få mål i året.

Vi ser i disse kildene at Grefsen allerede da blir delt i en Østre og en Vestre gård. Den samme skjebne lider urgården O, som også ble delt i Vestre og Østre O - det som i dag er Lillo og Storo, og de fleste andre gårder i Aker.

Kirken og kongen

I løpet av ganske kort tid klarte også kirken å overta nesten alle gårdene, både adelsgodsene og odelsgårdene, i Aker. Grefsen var så kirkegods frem til reformasjonen. Da sa kongen ganske enkelt at alt det kirken tidligere hadde eid det var hans. Dette gjorde kongen mektig rik. Han fikk et godt pantegrunnlag for å finansiere sine kriger, og han kunne bruke eiendommene som belønning og gaver til personer som hadde tjent ham på en eller annen måte. Og mektige menn hadde ofte store husholdninger og trengte gårder.

Den gangen var det ikke noe Rema på hjørnet og de måtte skaffe mat og materialer direkte fra egne gårder. Dette gjorde gårdene også godt egnet som investeringsobjekter. Vestre Grefsen ble først delt mellom en kansler og en overhovrettsassessor som hadde like store andeler, mens Østre Grefsen ble kanikkegods for presten i Aker. Kirken behold en del av gården lenge. For øvrig var det hyppige eierskifter og mange eiere på gårdene.

Lachmann og Glad

Jeg vil i tiden fra reformasjonen og frem til min slekt overtok, fremheve to navn som har satt varige spor etter seg på Grefsen: Lachmann og Glad. På Vestre Grefsen hadde vi etatsråd Andreas Lachmann og på Østre Grefsen sønnen konferenseråd og senere amtmann Henrik Lachmann. Både Lachmannsveien og Lachmannsfjell ligger på Østre Grefsens grunn, men skal være oppkalt etter gamlefar Andreas Lachmann på Vestre Grefsen.

Jeg kan ikke forklare hvorfor, men det kan kanskje historikerne? Far og sønn Lachmann skal imidlertid ha bidratt vesentlig til bygging av infrastrukturen rundt Grefsen på 1700-tallet.

En annen som har satt spor etter seg var proprietær Fredrik Glad. Han var industrimann og drev papirmølle ved Nedre Foss, men var levende interessert i agronomi, jordbruk og husdyrhold. Han skal ha fordoblet Vestre Grefsens dyrkede arealer og forsøkte med nye dyrkingsmetoder. Han var ikke bare en betydningsfull mann på Grefsen, men for hele Aker.

I 1807 var han en av dem som sammen med initiativtager John Collett på Ullevål startet Akers Sogneselskap, hvis formål nettopp var å styrke norsk selvforsyning og forbedre norske dyrkingsmetoder, håndverk og utdanning under Napoleonskrigene. De satte i gang konkurranser blant bøndene i Aker for å finne best praksis, og spredte råd og tips gjennom foredrag og skriv.

Salg av Vestre Grefsen

Min tipp-tippoldefar Ole Olsen Lilloe på Lillo var den første vanlige bonde som ble invotert i selskapet. Betydningsfulle menn, som for eksempel Peder Anker på Bogstad ble med. Flere av de samme mennene sto bak Norges Vel, et naturvitenskapelig universitet i Christiania i 1810 og Riksforsamlingen i 1814.

Glad døde i 1840. Han og hustruen hadde flere barn, men ingen av dem var interessert i å overta på Grefsen. Hustruen var født dansk og en kjent ballettdanserinne i København, eller figurantinne som det het den gangen. I dansk hovedstadspresse skrev de om den elegante damen som «blev bondekone på en fjellgård utenfor Christiania». Så gårdsliv sto kanskje ikke så høyt der i familien?

Salget av Vestre Grefsen banet veien for Lilloe-slekten og Olsen-slekten på Grefsen. Grovt sagt kan vi snakke om fem generasjoner Iver på Østre Grefsen og fire generasjoner Ole, avbrutt av en generasjon Iver, på Vestre Grefsen. Og hvis noen går surr i alle disse Olene og alle disse Iverne, så får det være en trøst at det gjør vi som tilhører slektene også. Vi har dårlig navnefantasi i Lilloe-Olsen familien. Selv er jeg den syvende Ole i rekken, en av mine sønner den åttende og en av mine sønnesønner den niende.

Mer om Ole Petter Lilloe

Min tippoldefar Ole Petter Lilloe sees å ha drevet Vestre Grefsen etter Glads død. I alle fall finnes det regnskapsbøker fra gården fra 1841 og utover ført i hans penn. Gården ble delt i fire bruk. Bruksnummer 1 Hovedbølet, selve Grefsenplatået som beholdt navnet Vestre Grefsen, bruksnummer 2 Kirsebærjordet i lia ned mot dagens Ring 3, senere Nedre Grefsen eller Morellgården, bruksnummer 3 Engebråten i det nordvestre hjørnet oppe mot Kjelsåsbekken og Akerselva, og bruksnummer 4 Midtodden på østsiden av Maridalsvannet.

I 1844 kjøpte en annen av mine tippoldefedre, brukseier Iver Olsen på Sandaker, bruksnummer 4 Midtodden, og i 1846 fikk Ole Petter Lilloe kjøpt hovedbølet Vestre Grefsen. Samme år blir min oldemor Thora Lilloe født på Vestre Grefsen. Ole Petter blir enkemann allerede året etter. Kona dør etter lang tids barsel og med tuberkulose. Det var ikke noe kjære mor den gangen.

Mine tippoldefedre Iver Olsen og Ole Petter Lilloe var godt voksne menn da de overtok på Grefsen, men mens Iver Olsen var godt i gang med sine eiendommer, bedrifter og forretninger, hadde Ole Petter Lilloe kommet seg i posisjon til kjøpet ved nøysomhet og sparing. Han hadde jobbet som landpostbud og spart det meste. Han gikk for å være en original i Aker; gikk i den samme skinnjakka sommer som vinter, sparte på skillingen, men var raus mot slekt og venner. Det var nok tøft å bli alenepappa til ei lita jente i godt voksen alder, men heldigvis fikk han hjelp. En niese fra Storo kom og bodde hos ham og hjalp til med barneoppdragelsen.

Det går mange historier om Ole Petter Lilloe. En gang var han i byen og gjorde storhandel. Han gikk i den samme gamle skinnjakka, så ekspeditøren hadde blitt så mistenksom da han dro opp tusenlappene i kontanter at han ringte politiet. Med til historien hører det at Ole Petters nevø Christian Olai Lilloe på Lillo var lennsmann i Aker. Ole Petter ble ført inn på politikammeret i byen og politibetjenten spurte bryskt:

- Navn?

- Ola Petter Lilloe, svarte tippoldefar.

- Men hvorfor sa De ikke det med en gang da, herr Lilloe, utbrøt betjenten.

- Jeg ble ikke spørt, svarte tippoldefar.

På sine eldre dager ble Ola Petter dårlig til bens, men han gikk daglig sin tur ned Ola Petter'n, en sti han hadde laget fra Grefsenstuen, der Grefsen skole senere ble anlagt, og ned til Akerselva. Han måtte imidlertid ofte støtte seg på to krykker. Ola Petter hadde alltid vært veldig glad i hunder og hadde alltid et kobbel med seg hvor hen han gikk.

Ungene i Nydalen laget følgende regle: «To kjepper i jo'la, sa'n Ola. Tre bikkjer etter, sa'n Petter - Ola Petter!»

Datteren Thora snakker om en menneskelig varm relasjon, men allikevel om en barndom med mye slit. Spesielt husket hun skoleveien som utfordrende.

Om sommeren var det langt å gå og om vinteren måtte hun sitte i melkesleden som skulle ut til abonnentene. Det var ofte kaldt og surt og hun var mye syk om vinteren i barndommen. Ole Petter Lilloe var som sagt en påholden mann.

Det ble ikke investert mye i hans tid på Vestre Grefsen. Men med unntak av en liten øy i Akerselva i Grandalen øverst i Nydalen ble det heller ikke solgt arealer. Da det meste av gården brant ned i 1864 valgte Ole Petter å ikke bygge opp igjen hovedhuset, men flyttet inn i en drengstue og beholdt brannerstatningen.

Låven ved Grefsen gård, fra 1976. Foto: Ole Andreas Lilloe-Olsen

Iver Olsen

Iver Olsen som hadde kjøpt Midtodden var av en annen støpning. Han sparte ikke pengene, men investerte dem. Han hadde nese for forretninger og var en foregangsmann på mange fronter. Han grunnla det som senere ble Nordens største mølleanlegg på Sandaker og flere andre industribedrifter langs Akerselva. På Midtodden hadde han husmenn samtidig som stedet fungerte som et sommerparadis for hele familien.

I 1854 kjøpte han også Østre Grefsen gård. Han har flere gårder i Aker, men det er på Grefsen han har den største jordveien, skogen og husdyrholdet. På Østre Grefsen starter Iver også et av de første fiskeoppdrettene i Norge.

Iver solgte eiendommer som ikke ga avkastning. Allerede i 1857 var Akers Sogneselskap på jakt etter tomt for en vannkuranstalt i Aker, og på et møte i direksjonen tilbød Iver en tomt ved sin gård Østre Grefsen. Avtale ble gjort, en tomt på 12 dekar dårlig gårdsskog ved Grefsenbekken rett bak tunet ble solgt, og året etter - de kunne handle raskt den gangen - kunne badet åpne. Grefsen Sanatorium var etablert.

I 1858 kjøper Iver den resten av Østre Grefsen som kirken hadde eid lengst sør på eiendommen, men året etter solgte han Østre Grefsens andel av myra ved Kjeldeåsen med husmannsplassen Myrer lengst nord på eiendommen. Sannsynligvis et godt bytte rent økonomisk. Iver dør i 1869. Enken Karen Marie Biermann driver eiendommene etter ham.

Hun sliter med å få alt til å gå rundt og skiller blant annet ut mange tomter fra Østre Grefsen ovenfor sanatoriet, og mot nabogården Disen. Mange av eiendommene ble fritidseiendommer for kakser i Christiania.

Grefsen hovedgård

I 1878 gifter sønnen Iver Bredo seg med Thora Lilloe på Vestre Grefsen og i 1880 får Iver Bredo skjøte på Østre Grefsen der de unge nygifte har flyttet inn. I løpet av fem år får de tre sønner som alle blir født på Østre Grefsen; Thorleif i 1881, Ole Andreas i 1883 og Iver Bredo jr. i 1885. Slektsnavnet Lilloe-Olsen blir etablert. Midtodden blir solgt, men i 1888 bygger familien en ny jakthytte på Lachmannsfjell. Denne eiendommen ble solgt ut av familien så sent som i 2015.

I 1889 dør Ole Petter Lilloe og svigersønnen Iver Bredo får skjøte også på den vestre gården. Østre og Vestre Grefsen er igjen på en og samme hånd. Driften slås sammen og gården kalles Grefsen hovedgård. Den har ca. 850 dekar dyrket mark og flere tusen mål skog. Jorda er god og består av god sandmuld, middels sandmuld og sandjord. Ekteparet på Grefsen har mye slekt rundt seg.

Thoras kusine Annette hadde fått gården Kjelsås i bryllupsgave, fetteren Christian Olai eide Lillo, på Storo var det Lilloe-slekt og på Nedre Grefsen var det Olsen-slekt. Iver Bredos søster Anne Carine Olsen, gift Arnesen var enke på Disen. Iver Bredo drev en lang periode også gården for henne. Iver Bredo Olsen har eget teglverk. En tid er det stort overskudd av tegl og sammen med sin bror arkitekten Harald Olsen lager han et kjempeprosjekt med å bygge det store hovedhuset i mur, som fremdeles står, på de gamle tuftene til den nedbrente hovedbygningen på Vestre Grefsen.

Iver Bredo tar opp lån for å finansiere denne byggingen. Av lånepapirene fremgår det at hustruen ikke samtykket i lånet. Hun skal ha uttrykt tydelig at hun ikke hadde sans for slik stormannsgalskap. Hun var tross alt sin fars datter.

Byggingen tar fire år og først i 1896 er bygningen ferdig. På slutten av 1800-tallet går teglverket dårlig. En historie fra den gang var da Iver Bredo møtte sin venn kullgrosserer Paulsen, også kalt køla-Paulsen eller køla-påsan. Paulsen klaget over voldsom tannverk.

- Er det noe å klage over da, sa Iver Bredo, jeg har teglverk jeg.

To år etter solgte Iver Bredo en betydelig andel av jordveien på Østre til sin tremenning Petter Andreas Morell på Nedre Grefsen. Samtidig begynner samfunnet å kreve sitt. De må avstå store skogarealer med nedslagsfelt mot det nye drikkevannet Maridalsvannet, og alt areal langs Akerselva til den nye Bergensbanen. Eiendommen Utsikten og tomt til kapell blir solgt under trussel om ekspropriasjon. Iver Bredo donerer imidlertid klokke til det nye kapellet og gir arealer til ny kirkegård mot at det sikres gratis gravplass for ham, hans hustru og alle deres etterkommere. En slik gammel avtale har vist seg å ikke være mye verd i dag så lenge det ikke er en tinglyst rett.

Odelsgutten dør

I 1905 blir familien rammet av en tragedie da odelsgutten Thorleif dør av tuberkulose bare 24 år gammel. Den nest eldste sønnen Ole Andreas avbryter ingeniørstudiene og tar landbruksskolen på Sem i Asker. Thora tar tapet av eldstesønnen veldig tung. Hun skal ha utalt: «Tenk at Vår-Herre skulle ta den eneste av guttene mine det var skikkelig tak i.» Hun får anlagt en allé til minne om ham; Thorleifs allé. Hun kom aldri over sorgen, ble sykelig og bare tre år etter sønnen dør hun i 1908.

Da Ole Andreas Lilloe-Olsen gifter seg med Fanny Rebekka Stalsberg fra nabogården Brekke i 1910 overtar han Vestre Grefsen.

Enkemannen Iver Bredo har i sin kårkontrakt blant annet at han skal sitte ved sin sønns bord, på en høvelig plass til alle måltider, ha rent sengetøy hver 14. dag, og lagt i ovnen slik at det brant rundt i den kalde årstid. Han selger samme år tunet på Østre Grefsen uten jord og skog til Aker kommune. Iver Bredo er en samfunnsengasjert mann. I 1912 selger han eiendommen Grefsenåsen rimelig mot at den ikke skal bebygges, men utlegges til folkepark.

Straks etter gjør Pierre Mathiesen på Linnerud, som var gift med min oldemors kusine, den samme avtalen om noen av sine eiendommer i Lillomarka. Denne første frivillige fredningen ble stadfestet ved kongelig resolusjon i 1918. Iver Bredo dør i 1916.

Gartneri

Yngstemann av brødrene Iver Bredo jr. overtar det som er igjen av Østre Grefsen og det gartneriet han har fått etablert på Vestre Grefsens grunn. Han bygger det raskt opp til et av landets beste og største gartnerier. Han bytter slektsnavnet Lilloe-Olsen med Bredo-Olsen for å skille slektene på de to gårdene. Han får bygget et nytt hus for seg og sin familie på husmannsplassen i enden av Thorleifs Allé. Den får med tiden navnet Øvre Grefsen.

Huset der var tegnet av Magnus Poulson og sto ferdig i 1917. Det ble revet på 1990-tallet. Ole Andreas investerer i ny driftsbygning og bygger opp en flott besetning med melkekyr på Vestre Grefsen. I tillegg dyrkes det korn, poteter og noe grønnsaker og bær. Frem til cracket i slutten av 20-årene går gårdsdriften bra. De har god økonomi og Ole Andreas kan dyrke sine fritidsinteresser som skiløper, jeger og konkurranseskytter. Han får både kongepokaler og verdensmestertitler og høster 5 olympiske gull. Lillebroren Iver Bredo jr. skilles og sitter igjen som alenefar med fire barn. Der er det tøffere økonomisk, og

Ragnhild Bredo-Olsen, senere Blunck, forteller at hun ofte var innom onkel Ola på vei hjem fra skolen og fikk stukket noen kroner i neven.

Etter cracket møter også Ole Andreas økonomiske problemer og skylder skatt. Han begynner å skille fra tomter. Det blir ikke utstedt skjøter, men de blir brukt som pantegrunnlag. Noen av de ansatte får også rimelige tomter som betales med avdrag fra lønnen. Ikke alle kom helt i mål, men de fikk allikevel skjøter etter hans død. I denne tiden har vi to sitater fra min bestefar som illustrerer ganske godt hva han må ha tenkt og følt. I 1928:

«Jeg er gårdbruker på Grefsen gård, og tilhører altså Akers bondebefolkning som nå mer og mer undertrykkes og forsvinner. Således finnes der nogen likhet mellom oss og amerikas indianere. En folkerase jeg alltid har følt meg mest tiltrukket av.»

Vi aner en humoristisk sans, men også ganske mye bitterhet bak disse ord. I et avisintervju noen år etter uttaler han:

«De sier at vi fristes til å selge, men faktisk tvinger man oss til det. De sier at våre eiendommer har blitt så og så mye verd, og så skattes vi deretter. Det er ikke mange i Aker som kan betale slike skatter med gårdens bruttoavkastning. Og så selger man da. Våre gårder er som flattbrødleiver, de brytes av i kantene bit for bit. Til slutt er det ingen ting igjen. Nylig tok de 93 dekar av min gård Vestre Grefsen. Det skal bli kirke og kirkegård. Den nye Kjelsåsbanen kommer til å gå over mitt beste jorde rett bak stabburet her.»

Også her aner man ordene til en oppgitt mann. I 1932 ga han opp melkeproduksjonen. 95 storfe med stort og smått ble ledet ned Morellbakken og til slakteriet på Grønland. Min far husket denne dagen som en dramatisk dag i oppveksten. Bestefar slo seg i stedet på hønseavl. Det ble innredet et hønsehus til 1500 verpehøner i den gamle låven.

Selger hele tunet

I juni 1935 går han til det skritt å selge hele tunet på Vestre Grefsen til Vor Frue Hospital. Det var St. Josephssøstrene som hadde sett seg om etter en egnet eiendom for behandling av sine nervepasienter. Som på Østre selges også tunet her uten jord og skog. Han har fått inn i kontrakten at overtagelse skal finne sted ved fraflytting. Frem til 1.april 1936 betaler de ingen leie, men fra da av må de betale leie for både hovedhus og driftsbygninger. Ole Andreas går straks i gang med å få bygget et nytt hovedhus. Det tegnes av hans venn Magnus Poulson, som også hadde tegnet huset for Iver Bredo jr. på Øvre Grefsen. Det nye hovedhuset står ferdig i 1937.

Det var også planer om en enklere driftsbygning. I mellomtiden hadde han en avtale med nonnene om bruk av bygninger der til alt det andre sto klart. Men så kom krigen. Den er et uklart kapittel i Vestre Grefsens historie. Falkenhorst rykket inn på Vestre Grefsen, det ble opprettet en slags kommando for hovedstaden og tyske soldater hadde tilhold på gården gjennom krigen. Mange av nonnene var tyske og det er lagt et lokk på
historien om nonnenes rolle på Grefsen under krigen.

Grefsenplatået AS

Mange gamle Grefsenboere husker godt skilderhusene og de tyske panserkjøretøyene og stabsbilene som kom til Grefsen under krigen. Min bestefar døde 30.april i krigens første dager. Etterforskningen konkluderte med selvmord. Min far aksepterte aldri det. Han mente det var for mye rundt hele saken som ikke stemte. Regjeringen i London fikk senere rapporter om at Lilloe-Olsen på Grefsen først hadde skutt Falkenhorst og så seg selv. Det vet vi ikke stemmer.

Falkenhorst levde i beste velgående lenge etter krigen. Min far selv var soldat i garden i aprildagene. Han opplevde mange traumatiske episoder under trefningene. Han ble arrestert, men klarte å rømme, kom seg hjem til Grefsen, satte seg på do, men ble da tatt på fersken av en tysk soldat, mens han satt i norsk uniform. Han viste ingen ting om tyskernes inntreden på gården og farens død noen dager før.

Etter min bestefars død ble store deler av eiendommen omgjort til et eiendomsselskap Grefsenplatået AS og man startet med utparsellering. Det var laget en reguleringsplan. Bestefar hadde hatt klare begrensninger for hva som kunne bygges på de tomtene han skilte ut. Mange av disse begrensningene ble også tatt inn i reguleringsplanen. I våre dager ser vi imidlertid at de gamle servitutter har liten verdi.

175 år

Den gangen var det ingen folketrygd. Min bestemor måtte leve av midlene fra salg av tomter. Hun døde i 1964. Da tok min far Ole Petter Lilloe-Olsen over de spede rester av Vestre Grefsen. Han var sivilingeniør og hadde lederstillinger i norsk industri. Vi hadde imidlertid avtaler med nonnene slik at vi både kunne ha noen dyr hos dem og vi brukte deres gårdsansatte og ansatte fra Grefsen gartneri til hjelp i vår egen grønnsakshave.

Det var et eventyr for en liten gutt på 60-tallet å vokse opp på Grefsen gård. Vi hadde morgenstell i fjøs og hønsehus og vi hadde store arealer å boltre oss på og leke. Høyt og fritt over byen. På Øvre Grefsen dør Iver Bredo jr. i 1955. Hans sønn Iver Grefsen tok over, men han hadde ikke vist interesse for gartneridrift.

Gartneriet ble derfor solgt allerede før krigen til familien Rivin og Iver Grefsen startet en industribedrift
med produksjon av alt fra trillebårhjul og servanter til roboter. Han var barnløs og etter hans død i 1978 gikk eiendommen over til nevøen Carsten Iver Bredo-Olsen. Øvre Grefsen ble solgt i 1985 og Lachmannsfjell i 2015.

Lilloe-Olsen-slektens eventyr på Grefsen varte i 175 år. De har alltid vært samfunnsengasjerte og politisk aktive på Grefsen. Iver Olsen satt i direksjonen i Sogneselskapet, i Akers første kommunestyre og i Formannskapet. Iver Bredo Olsen var også aktiv både i Sogneselskapet og kommunen, og Ole Andreas Lilloe-Olsen satt som representant for Frie Venstre i Aker kommunestyre. Iver Bredo Olsens tremenning på Nedre Grefsen, Petter Andreas Morell var både ordfører og kulturminister for Høyre.

Et vittighetsblad skrev i den anledning:

«Vi vet ikke om den nye Regjering Lykke vil bære frukter, men den har i alle fall skaffet seg en Morell.»

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...