Super boligtomt, men flere verneverdige bygninger på området

Foto: OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS

Det kan skje store endringer på sykehustomta ved Ullevål i fremtiden, men det er mye gammel historie i flere av veggene.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 27.07.2016 kl 16:26

ULLEVÅL: Helse Sør-Øst ønsker å bygge nytt storsykehus på Gaustad, lokalsykehus på Aker og kreftsykehus på Radiumhospitalet.

LES OGSÅ: Hvorfor bryr vi oss ikke mer om hvordan de gamle har det?

Som kan bety at sykehustomta på Ullevål i fremtiden kan bli boligtomt.

– Det er antagelig den fineste bytomten størrelsesmessig i Oslo, ifølge boligdirektør Baard Schumann i Selvaag.

Schumann anslo at området totalt gir plass til over 5500 boliger, men at 3 – 4000 boliger er mer realistisk - les hele saken her.

Verneverdige

Men noen av bygningene på området er verneverdige, kanskje ikke så rart, da sykehuset åpnet helt tilbake i 1887. Som det store klokkertårnet.

HER KAN DU SE OVERSIKT OVER ALLE BYGNINGER SOM STÅR PÅ HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTETS LANDSVERNPLAN FOR HELSESEKTOREN - ULLEVÅL UNDER HELSE SØR-ØST

I 2002 ble eierskapet overført til Staten, og nytt navn i 2009 ble Oslo Universitetssykehus HF.

Dagens Ullevål Universitetssykehus. Foto: OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS

LES OGSÅ: Det hete boligmarkedet: – Det virker jo umulig - man må jo nesten arve!

134 mål tomt

– I 1884 kjøpte Oslo kommune Lille Ullevål - 134 mål - for å bygge et epidemisykehus og deretter Store Ullevål i 1909 hvorav 133 mål ble disponert til sykehuset. Høsten 1884 nedsatte formannskapet i Oslo en komité som skulle gjøre forslag til fordeling av de innkjøpte arealene mellom sinnssykeasyl, epidemilasarett og alminnelig sykehus samt gi forslag om bygningsmåte, skriver Store Medisinske Leksikon om historien til sykehuset.

Komiteens konklusjon var at en burde bygge epidemilasarett, seks større og to mindre paviljonger med totalt 176 senger. Sinnssykeasyl og alminnelig sykehus kunne vente mente man.

Tre byggeperioder

– 5. september 1887 ble fire sykepaviljonger, en mottakelsespaviljong, økonomibygning, staller for ambulansehestene og likhus tatt i bruk med i alt 272 senger. Det ble ansatt en overlege og to assistentleger for å behandle pasientene. I 1902 stod nåværende kirurgisk blokk ferdig. I 1903 fulgte bygg for hud- og veneriske sykdommer, patologibygg og difteribygget, skriver siden videre.

I den tredje byggeperioden 1912–26 økte sykehusets kapasitet til nesten 2000 senger. Det store porttårnet med den karakteristiske nybarokke tårnhjelmen ble oppført i 1924.

Det store klokketårnet står på vernelisten. Foto: ULLEVÅL UNIVERSITETSSYKEHUS

LES OGSÅ: Hvem var Gunnar Schjelderup?

I dag

Sykehuset har i dag både somatiske og psykiatriske tjenester, og er fødeinstitusjon for hele Oslo. Over 1000 senger og over 8000 ansatte. Årlig rundt 45 000 innleggelser og mer enn 300 000 polikliniske konsultasjoner, tatt med psykiatri, alt ifølge Store Medisinske Leksikon.

Følg Nordre Aker Budstikke på Facebook!

LES OGSÅ:

Meld deg på Nordre Aker Budstikkes nyhetsbrev!

Hold deg oppdatert ved å melde deg på vårt gratis nyhetsbrev som kommer rett i innboksen din hver torsdag!
Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...