Nordre Aker Budstikke

Borrebæks Jegerslyst lå ved Aurevann i Lillomarka. Foto: Historielaget Grefsen Kjelsås Nydalen / Nordre Aker Budstikke

Var dette Markas første hytte?

I nordenden av Aurevann kjemper ruinenene av en grunnmur en hard kamp mot naturen som vil bryte den ned. Oppå den muren sto ei hytte som ble kalt Jegersly. Den kan ha vært Marka eldste hytte.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

LILLOMARKA: For noen år siden var det noen som gjorde opptelling. De kom til at det var 3131 hytter i Marka. Ei hytte i vårt nærområde kan ha vært den aller første. Men det var hus i Marka lenge før den første hytta kom.

I uminnelige tider har folk hatt behov for ly i Marka. Jegere og fisker trengte et tak over hodet. Akkurat som kølbrennere, tømmerhoggere, plankekjørere og en og annen som var på reisefot.

Alle disse gruppene hadde en ting felles, de var ikke i Marka for moro skyld, de var mer eller mindre drevet av nød og nødvendighet. De var der for å skaffe familien hus og mat. Ingen dro til skogs uten at de hadde noe der å gjøre.

Til skogs for moro skyld

Men så skjedde det noe. Den industrielle revolusjon kom til Akerselva og Christiania. Derfra begynte ei ny gruppe å dra til skogs på siste halvdel av 1800-tallet. Det var velsituerte som rømte fra byens larm og ståk og forurensning. De dro ikke til skogs fordi de måtte, men fordi de ville. De søkte fred og ro og avslapping fra byen. Om vinteren dro de for å stå på ski, Christiania skiklub bygde verdens første skihytte på Frønsvollen i 1885.

Frønsvollen, 1893. Foto: Haffner, Vilhelm / Oslo Museum (Public domain)


De var de første markaturistene. Ganske snart begynte den ferske, framvoksende arbeiderklassen å følge etter, vekk fra trange leiligehter, bråk og forurensning og ut i naturen.

Noen av dem gikk så langt og ville være så lenge i skogen at de ikke rakk hjem før det var sengetid. I tillegg til at det var hus under hver busk, kunne løsningen være å leie seg et rom på det lille som fantes av husmannsplasser og annet blant skogens trær.

En revolusjonerende idé

Johan Henrik Borrebæk (1860-1921) var ikke fornøyd med det. Overrettssaksføreren var blant første som gikk til skogs for moro skyld. Han likte det så godt at han kom på den pussige ideen at han ville ha seg hytte.

Nordenden av Aurevann i Lillomarka, der Borrebæk bygde sin Jegersly.

Det var en revolusjonerende idé, det var kanskje ingen andre som hadde kommet på den. Det sies at hytta til Borrebæk var den første privathytta i hele Marka. Den ble åpna i 1880. Navnet, Jegersly, sier noe om hva Borrebæk & Co drev med i skogen.

Heftye-villaen

Heftye-villaen nedenfor Frognerseteren, her fotografert på første halvdel av 1960-tallet. Foto: Brun, Jac / Oslo Museum (CC-BY-SA)

Noen vil si at konsul og bankier Thomas Heftye var tidligere ute. Allerede i 1867, året før han stifta Den norske turistforening (DNT), fikk han bygd en villa oppe på Frognerseteren. Den har fått navn etter ham, men den var ment for alle. For selv om Heftye hadde mange fornemme besøk i villaen sin, var den bygd for at hvermannsen skulle ha noe å gå etter – og til.

Villaen skulle være et turmål som skulle lokke Christianias befolkning ut i skog og mark. Han var opptatt av å få folket ut i skogen og naturen, konsulen.

Og det har han fått til i stor grad. Etter sterk vekst de siste åra, har DNT passert 300.000 medlemmer. Og villaen til grunnleggeren, Heftye-villaen, regnes som Norges første hytte. Men den er vel egentlig for voldsom til å gå inn i den kategorien?

Drømmetomt i Lillomarka

Bildet fra 1945 er av dårlig kvalitet, men det er godt nok til at vi kan forstå at Borrebæk og hans turkamerater trivdes der. Foto: Historielaget Grefsen Kjelsås Nydalen

Tilbake til Borrebæk. Han var forut for sin tid, og føyk rundt i Marka fra unge år. Han skreiv til og med ei bok som sine turer. «Paa uvante stier» kom ut i 1903 og bidro til å sette ytterligere fart i «markaturismen». (Du finner boka på www.bokhylla.no)

Noen få hundre meter fra Lilloseter, men 70 bratte meter lavere, fant han drømmetomta si. Den lå helt nord i Aurevann, ved en av Markas korteste bekker, den som renner fra Søndre Aurevannsputten til Aurevann. Den ga overrettssakføreren lett tilgang til friskt vann og den fikk altså navnet «Jegersly».

Utsikten over Aurevann og åsene rundt er det ingenting å si på. Foto: Stein Erik Kirkebøen


Hytta ble påbygd i 1890, og må i sin tid ha vært en relativt komfortabel base for turentusiasten og hans familie og venner. Den lå vakkert til med praktfull utsikt over Aurevann og åsene rundt.

Under krigen benytta Milorg Jegersly litt i sitt motstandsarbeid. Hytta brant ned i 1950, og ble aldri bygd opp igjen.

Alt som er igjen av Jegerslyst er grunnmuren. Heldigvis er det noen som hjelper den i kampen mot naturen, og rydder unna kratt og skog. Foto: Stein Erik Kirkebøen

Hytte i strandkanten

Allerede i 1902 ble det bygd ei ny hytte ned mot vannet, men denne måtte rives på slutten av 1950-tallet fordi Breisjøen ble drikkevannskilde og Aurevann – og hytta – lå i vernesonen som skulle være ubebygd for å unngå forurensning av drikkevannet.

Nå er drikkevannsrestriksjonene oppheva i vakre Aurevann, og det er fritt fram for både bading og fisking. Men noe mer hyttebygging blir det neppe.

Borrebæk bygde også ei hytte litt lenger nord, ved Nordre Langvann. Der er det en liten hyttekoloni, og der står Borrebæks hytte fortsatt, helt nede i vannkanten.

Ved Norde Langvann står Borrebæks andre hytte fortsatt i vannkanen. Foto: Rolf Utgård

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...