TÅSEN: Rådet for byarkitektur har uttalt seg om planene for utbygging av Tåsen senter, i forbindelse med at utbyggers forslag, og Plan- og bygningsetatens alternative forslag, lå ute til offentlig ettersyn i mai. I referatet fra møtet holdt 14. mai 2019, går det frem at «Rådet mener at plansaken mangler gode planfaglig begrunnelser og viser manglende stedforståese både lokalt for Tåsen senteret og for Tåsen som sted i utvidet sammenheng.»
Rådet mener at «Planen bærer preg av at den er påbegynt mange år tilbake og at løsningene synes utdatert på en rekke punkter både ift prosess og innhold».
Ber om helhetlig planlegging
Rådet for byarkitektur går så langt som å konkludere med at de ønsker saken fremlagt på nytt, og at et nytt overordnet plangrep for hele området er helt nødvendig. De råder PBE til å uarbeide en stedsanalyse som inkluderer andre omkringliggende planer – gjerne der flere tiltakshavere må «samhandle i en helt ny planprosess» – slik at man får en helhetlig plan for området.
Bebyggelsen sett ovenfra. Småhusene som er markert i hvitt øverst i bildet, på oversiden av Tåsenveien, er området rundt Søndre Tåsen gård, der en annen utbygger har kjøpt flere tomter og ønsker å omregulere fra småhus til blokker. Foto: Arcasa Arkitekter (illustrasjon)/Tåsen Utvikling AS/ Plan- og bygningsetaten
I fjor ble det som kjent lagt frem utbyggingsforslag i Nordbergveien 10, Tåsenveien 71 og Tåsenveien 73.
Ønsket om en helhetlig plan for Tåsen er helt i tråd med det bydelsutvalget i Nordre Aker flere ganger har påpekt, men som PBE har avslått. Til bydelen har PBE tidligere forsikret at de ivaretar helheten i området gjennom hver enkelt plansak.
– Utdatert tankegang
Rådet for byarkitektur begrunner sin konklusjon med at at planene heller må baseres på en annen tilnærming til adkomst, åpenhet og tilknytning til omgivelsene – samt Tåsen senters historie og høyblokka som frittstående punkthus. Dette bør tas inn som et element i planen, mener de. De ønsker også et annet konsept for handel og parkering.
De peker på at løsninger der nærsentre er «et sted man først og fremst kjører til, parkerer under bakken, og handler i mørket under boligers fellesareal er kjent, men utdatert løsning, som ikke nødvendigvis tilrettelegger for god steds- og byutvikling.»
Rådet mener at planen må oppdateres med en tydeligere sammenheng med fremtidige trafikale behov (og nevner spesielt Rolf Wickstrøms vei og Kaj Munks vei), og en gateutforming med fokus på «god offentlig tilgjengelighet, og bedre romlige sammenhenger til/fra og gjennom senteret for gående og syklende».
Vil ha lokalbefolkningen med på råd
Videre skriver de at den «introverte plasseringen av torget blir feil». Slik planene foreligger styrkes ikke områdets karakter som et et lokalt handlesenter og møteplass for beboerne i områdene rundt senteret, mener de.
Rådet mener at det virker som om planene er styrt av «for høye boligambisjoner» i stedet for å svare på lokalbefolkningens behov. De ber om at senteret og møteplassen må være den drivende motoren i planen, og at utviklingen vil styrkes gjennom lokal medvirkning.
Slik presenteres byggene øst for t-banen. Området som her ses til venstre, er del av planområdet rundt Søndre Tåsen gård, som Solon Eiendom har søkt om å omregulere til blokkbebyggelse. Foto: Arcasa Arkitekter (illustrasjon)/Tåsen Utvikling AS/ Plan- og bygningsetaten
Tåsenaksjonen og Berg Nordberg Sogn Tåsen vel har i sitt eget alternativ – «Alternativ 3» – som de har presentert for PBE, tatt til orde for å fjerne all den foreslåtte bebyggelsen langs Tåsenveien øst for t-banen. Dette er Rådet for byarkitektur enig i. De mener de foreslåtte volumene øst for t-banelinja virker «fremmed for stedet», og er negative til å bygge ned grønne arealer:
«Planene må definere og styrke de lokale grønne kvalitetene som allerede eksisterer, slik som alléen og den nord syd gående grønnstrukturen nedover mot Voldsløkka og det må overordnet belyses planens konsekvens på miljø, inklusiv påvirkning på grønne og blå arealer».
Om Rådet for byarkitektur og dets mandat
Rådet for byarkitektur oppnevnes av byrådet og uttaler seg om saker og prinsipielle eller overordnete temaer som angår byens form og utseende. Rådet har seks medlemmer; to arkitekter, en landskapsarkitekt og tre øvrige medlemmer. Byantikvaren deltar i møtene og bistår i spørsmål om bevaringsinteresser, men har ikke stemmerett. Plan- og bygningsetaten er sekretariat for rådet.
