Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Lucky ble dumpet i en pappeske på gata

Oslofolk dumper kaniner når de går lei.

Hege Johansen i Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus med kaninen Hugo Hagan som ble funnet ute påsken i fjor. Foto: Foto: Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus

Langørede Lucky ble funnet dumpet i en pappeske. Han er bare en av hovedstadens mange hjemløse kaniner, som blir ofret til fordel for eiernes ferier.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 24.03.2014 kl 10:19

OSLO: I vinter fant en mann en kanin dumpet i en pappeske med litt høy i ved Lakkegata skole.

Kaninen fikk navnet Lucky Lakkegata, og er bare en av mange kaniner som blir levert inn til Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus (DOOA).

- Lucky er et av de typiske dumpetilfellene vi ser. Det var luftehull i pappesken, men han hadde kommet seg ut og ble fanget inn av en snill mann. Formen var fin, men Lucky hadde lange klør og bar preg av at han hadde sittet mye i bur og ikke fått beveget seg så mye som en kanin skal, forteller nestleder Hege Johansen i DOOA.

LES OGSÅ: Hjemløse kaninunger får trøst hos onkel Bølla

Ofres før ferier

Nå er Lucky i fosterhjem, men til påske flytter han til nye eiere. Det er ellers en tid på året da folk gjerne kvitter seg med kjæledyrene sine.

- Det er dumping hele året, men vi merker en økning i forkant av ferier. Vi gruer oss allerede til påsken. Kjæledyr ofres dessverre for folks ferier, sier Johansen.

LES OGSÅ: Nøtteliten hadde en dårlig dag på jobben ...

50 hjemløse kaniner

Dyrebeskyttelsens hjelpesenter på Nordstrand har nå over femti hjemløse kaniner. Noen er levert inn av Mattilsynet, andre er blitt dumpet.

- Vi har nettopp fått inn ti kaniner i forbindelse med en dyrevernsak, men kaniner blir også funnet dumpet i bur og pappesker rundt omkring. Jeg har selv 14 kaniner hjemme hos meg. Fire av dem er funnet i skitne, små bur langs hovedveier, på rasteplasser og i skogsområder, forteller Johansen.

- Det er kun de som går løse som vi ikke vet om har rømt eller er blitt satt ut. Men kaniner går ikke langt, så hvis de rømmer bør eierne kunne finne dem i nærheten, sier hun.

LES OGSÅ: Albinospurv med draget på damene

Trusseltelefoner

DOOA får også masse henvendelser fra privatpersoner som vil ha kaninene sine omplassert, og de er ikke alltid like hyggelige.

- Hver eneste uke får vi henvendelser om kaniner og andre dyr, og mange trusselmeldinger om avlivninger hvis ikke vi tar imot, forteller Johansen oppgitt.

- Vi er lei av den psykiske utpressingen. Vi har ikke kapasitet til å hjelpe privatpersoner, det ansvaret må de ta selv!

Mangler kunnskap

DOOA mener et de største problemene er at folk ikke har nok kunnskap om dyrene de skaffer seg.

- Mange tror at kaniner er enkle dyr å ha med å gjøre, men det er en langvarig forpliktelse. Ofte ser vi at folk går lei etter kort tid, fordi de ikke har innsett dette. Før noen skaffer seg kanin må de vurdere om det er et dyr de kan tenke seg å ta vare på i ti år, sier Johansen.

For ti år er naturlig levetid når kaninen får riktig kosthold, mosjon og kjærlighet. De må ha god plass til å bevege seg, og bør helst ha en kaninvenn.

De bør også kastreres for å unngå hormonelt stress. Da blir de også roligere og rensligere.

- Vi ser også at mange skaffer kaniner til barn, men det egner de seg ikke til. Kaniner er ganske skjøre, i tillegg til at de har få lyder og ikke er så lette å tolke. De kan bare fortelle hva de ikke liker ved å bite, og da blir de ofte sett på som aggressive. De kan være kosete, men på sine premisser, forklarer Johansen.

- Kaniner er byttedyr, og det å bli holdt fast betyr fare. Hvis man heller setter seg ned på gulvet med dem setter de pris på å bli kost med. Det er viktig å forstå den dyrearten man har og hvordan de oppfører seg i naturen, påpeker hun.

LES OGSÅ: Ekornet Eddie ville ikke bo i skogen

Søker nye hjem

Kaninene til DOOA bor i midlertidige fosterhjem til de får nye permanente hjem. Begge deler er mangelvare.

- Vi skulle ønske folk kontaktet oss fremfor å gå i dyrebutikk, for her er det så mange kaniner som sitter og venter på en ny sjanse. Og her kommer de ferdig kastrert, helsesjekket og id-merket med mickrochip. De er også sjekket for genetiske feil, sier Johansen.

DOOA stiller imidlertid krav til de som vil ha kanin.

- Hvis noen vil ta seg av kaniner er det fint, men de må kunne tilby det vi krever av fosterhjem og permanente hjem. Vi er opptatt av at de femtitalls kaninene vi har nå skal få større frihet enn i tradisjonelle hjem, sier Johansen.

- Når folk ringer og vil ha kanin, spør vi alltid hvem av de voksne i husstanden som ønsker seg kanin. De voksne må ha en viss interesse, for barna får andre interesser og går lei, eller så flytter de kanskje på hybel for å studere. Da må foreldrene ta ansvaret de tok da de lot barna få kanin, påpeker Johansen.

- Å være fosterhjem er et fint alternativ. De som passer Lucky nå synes det er en god løsning, for da kan de holde på med kaniner akkurat i den perioden de synes det er interessant.

LES OGSÅ: Fant mystisk fisk ved badeplass

 

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...