Nordre Aker Budstikke
Seksjonsheader

Måneskinnstur, eller flere tusen lumen midt i fleisen?

Hodelykt: Rett ned eller i fleisen på den som kommer i mot? For ordens skyld, bildet er ikke fra vår nærmark, men fra en landslagssamling på Sjusjøen, tatt i en helt annen sammenheng. Foto: Geir Olsen / NTB (illustrasjonsfoto)

MENINGER: Med lykt på hodet opplevde jeg gleden av å gå på ski i mørket. Så oppdaget jeg måneskinnet, og den eventyrlige skogen, før «Gjøvikbanen» kom midt i mot.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 12.02.2021 kl 10:11

Undertegnede er markaentusiast og – litt etter hvilket utvalg du tar – rundt middels god på ski. (Mest av det første). Da hele Oslo strømmet ut av en koronastengt by og ut i solfylte løyper de første helgene i januar, fant jeg ut at det ikke var så verst å gå på ski om kvelden. Også for å unngå trengsel blant idrettsungdom ved anleggene ved markainnfartene.

Jeg har lært meg hvor det er lysløyper, og har prøvd å finne de mest spennende turene under tente lamper. Og da ønsket om å utvide horisonten noe meldte seg, fant jeg fram hodelykta. Det var en stor opplevelse!

At det tok litt tid kan stamme fra den noe traumatiske opplevelsen for seks år siden, da jeg med lykt på hode la i vei fra Hammeren, oppover Rondanestien mot Skjærsjøen. Omtrent halvveis gikk jeg tom for strøm. Det var veldig mørkt, og litt skummelt. Særlig i den humpete løypa de som har gått der vil kjenne igjen. Jeg priset meg bare lykkelig for at jeg var på vei opp, og ikke nedover. Hjemturen gikk i lysløypa ned til Sognsvann.

Lys i mørket på Ullevålseter. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

I januar 2021 forsikret jeg meg om fullt batteri, og tok av innover i mørket etter Tryvannstua. Mellom bøyde trær i en snøtung skog fikk jeg en fantastisk opplevelse. Få ting føles så fritt som å være alene i mørk skog, i nypreparerte løyper med glinsende snø på alle kanter. Og med lyskaster på hodet gikk selv de harde nedoverbakkene mot Ullevålseter som en lek. Med lysstyrke à la et vogntog så jeg det meste. Og skulle jeg møte på en ulv eller elg hadde jeg lumen nok til å blende den lenge nok til å komme meg på trygg avstand.


Jeg hadde oppdaget en ny verden! Og hvilken glede. Det ble den første av flere mørketurer i marka i januar.

Også Lillomarka testet jeg ut, og løypene opp til Solemskogen var minst like magiske.

Da jeg trodde at jeg hadde funnet den ultimate markaopplevelsen, viste det seg å være mer: Jeg slo av hodelykta. Under fullmånen i månedsskiftet januar/februar fikk jeg en aha-opplevelse. Det sterke månelyset på hvit snø lyste opp skog og løyper, nesten som midt på dagen.

Men med den nyvunnede gleden, kom ganske snart en snikende irritasjon. Hodelyktene! For du går ikke alene i markamørket nær byen i åtte-ni-tiden en hverdagskveld i Oslo. Tvert i mot. Vi er mange. Og nå var det de møtende hodelyktene som irriterte. Blendet måtte jeg stadig vekk vende øynene tilbake til mørket, og hvor irriterende er ikke det ristende lyset av en lykt like bak deg? Er den fem, femti, eller hundre meter bak? Og ettersom terrenget går opp og ned, og baktroppen veiver på hodet, er det som det rene discoshow. For ikke å snakke om egen skygge som danser foran deg, plutselig lang, plutselig kort. Joda, jeg snublet i «egne» bein.


Var det Gjøvikbanen? Neida, bare en skiløper med hodelykt i Lillomarka. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Jeg kan ikke annet enn å tenke at lyktemennesket ikke har prøvd å slå av og nyte måneskinn og kveldsmørke/-lys et øyeblikk. For da hadde de garantert valgt det. Men det er en opplevelse man ikke tenker på når man har ordnet sitt eget lysorkester. Løsningen var å gå demonstrativt sakte, til jeg ble passert bakfra, eller å lukke øynene like demonstrativt og snu seg bort hver gang det kom en lyskule med staver i mot.

Jeg følger flere ski- og markagrupper på Facebook, og får mange gode tips fra dem. Den siste tiden har jeg også sett debatten som raser om hodelykter. Den skaper minst like mye engasjement som debatten om å gå på beina i skiløyper. Men der man skulle tro at markaskiløperne på et vis var på «samme lag», viser lysdebatten at det er de ikke.

«En deilig måneskinnstur på Kobberhaugen. Eller var det Glåmene? Eller kanskje Blankvann? Jeg er ikke helt sikker for jeg fikk 900.000 lumen skutt inn på netthinnen, og gikk i blinde hjem,» skriver en skiløper i en slik gruppe.


Og det er omtrent like mange støttespillere som motstandere. Kanskje har ikke alle like godt nattesyn (eller kanskje har man bare ikke testet det ut?). Kanskje er man bare en surpomp?

Var det toget på Gjøvikbanen jeg fikk midt i mot?

Så kom den hittil siste turen, mandag kveld. En langt mer skyet kveldshimmel skjulte effektivt månen. Det naturlige himmellyset var borte. Og denne gangen hadde jeg lagt igjen hodelykta hjemme. (Jeg kan ikke skryte på meg at det var med vilje.)

Men selv med manglende måneskinn, erfarte jeg at hvit snø likevel reflekterer overraskende mye lys. Så jeg tok av fra lysløypa, og la innover i mørket i ensom majestet. Og denne gangen kom det ikke en eneste lyskaster verken foran eller bak! Det kom ikke en eneste skiløyper min vei, faktisk. Og med ett slo det meg at her var jeg et enkelt bytte, både for sulten ulv og brunstig elg. Jeg kjente ørlite grann på frykten. Litt mørkeredsel kom snikende på, og et øyeblikk tok jeg meg i å savne en skiløpende lyskaster bak, eller der framme, som kunne skape litt lys i mørket. Redusere ensomheten, om bare et øyeblikk. Men det kom ingen.

Først like før den siste bakken opp mot Solemskogen dukket det opp noe, nesten fra intet. Et kraftig lys. Hadde jeg forvillet meg over på feil spor? Var det toget på Gjøvikbanen jeg fikk midt i mot? Det var vanskelig å si. Eller se. Det var i alle fall et kraftig motlys. Tog var det ikke, men ettersom det kom flere, kjente jeg igjen litt på den irritasjonen som bygger seg opp et sted nede i magen. Frykt for elg og ulv, og kanskje et skogsspøkelse, var borte.

Gallup

Kjenner du at du blir litt hissig av hodelykter i skiløypa?

Vis resultat

Ut på tur, aldri sur! (Nesten). Og så er det jo forskjell på hodelykter da, fra "knappenålslys" til lyskaster. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

HAR DU NOE PÅ HJERTET? Send ditt innlegg til meninger@nab.no!

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Nordre Aker Budstikke bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...