Nordre Aker Budstikke

En hårsbredd fra et golfanlegg i Maridalen

Dette jordet ved inngangen til Maridalen kunne blitt del av en golfbane for ti år siden. Men slik gikk det ikke. Heldigvis, vil mange si. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

«Nærmiljøet ble for alvor klar over hva som var i ferd med å skje da Brekke golfklubb distribuerte en meget tendensiøs brosjyre som skulle overbevise oss om at vi måtte støtte golfplanene.»

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

MARIDALEN: I år er det 20 år siden Maridalen ble landskapsvernområde. Maridalen er stadig i vinden, og det har innimellom stormet mellom åkrene.

Ikke minst har Maridalens Venner vært omtalt flere ganger de siste månedene, etter at Oslo bystyre kuttet den årlige støtten til foreningen på 850.000 kroner med 600.000. Denne uka kom regjeringen på banen og sikret et tilskudd til arbeidet med kulturlandskapet.

I tillegg blåste det godt i vinter da byrådet la frem det nye forslaget til forpakteravtaler for de kommunale gårdene i Maridalen, som virkelig provoserte forpakterne og støttespillerne. Den kampen ga resultater for bøndene.

Men det kanskje ikke alle vet er at Maridalen var en hårsbredd fra å bli golfanlegg. Lokale krefter satte inn støtet, for mer enn 20 år siden.

For ti år siden omtalte Nordre Aker Budstikke historien om golfbane i Maridalen, og intervjuet blant annet daværende daglig leder i Naturvernforbundet Oslo og Akershus (NOA), Gjermund Andersen, Annegrete Bruvoll, tidligere styremedlem i NOA, og Christian Børs Lind, da leder i Naturvernforbundet i Oslo Nord. Alle tre var sterkt i mot golfbanen og aksjonerte for å få den skrinlagt.


Her kan du lese hele saken fra ti år tilbake:

Golfbane i Maridalen

– Maridalen har alltid vært en krigssone, sier Gjermund Andersen. 1. september, på dagen ti år etter at verneplanen for Maridalen landskapsvernområde var en realitet, står Andersen, daglig leder i Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA), Annegrete Bruvoll, tidligere styremedlem i NOA, og Christian Børs Lind, leder i Naturvernforbundet i Oslo Nord, med utsikt over Maridalsvannet.

Foto: Plan - og bygningsetaten (arkiv)

De tre var svært sentrale i arbeidsgruppen bak Folkeaksjonen for ti år siden.

Mange har siklet på Maridalen. På 70-tallet ivret Obos for utbygging. Så begynte kommunen å rive hus for å beskytte drikkevannet, og Maridalens Venner så dagens lys. Ideen om en mulig verneplan for dalen verserte i årevis, uten at noe skjedde. Så smalt det.


– Nærmiljøet ble for alvor klar over hva som var i ferd med å skje da Brekke golfklubb distribuerte en meget tendensiøs brosjyre som skulle overbevise oss om at vi måtte støtte golfplanene, sier Bruvoll, som var leder av «Folkeaksjonen for vern og mot golf i Maridalen».

Flertall for golf

– Golfklubben hadde lobbet Rådhuset sønder og sammen, sier Børs Lind, som sammen med Henrik Sinding-Larsen tok initiativ til aksjonen.

– Vi fikk en pangstart med et fullsatt folkemøte på Engebråten i 1999. Folk likte ikke det som var i ferd med å skje.

Med solid støtte fra Naturvernforbundet i ryggen, og cirka hundre frivillige, sto arbeidsgruppen raskt med 8000 underskrifter. Folk på Korsvoll og i Maridalen ønsket ingen golfbane.

Golfbanen ville beslaglegge 6–700 dekar, fra Brekke og inn til Låkeberget P-plass, og opp til Svenskemuren på Korsvoll – to til tre prosent av det foreslåtte verneområdet, ifølge golfklubben, rundt vannet og opp i åssidene.


– Men en verneplan ville ikke dekke innbuktninger mellom banene. Anlegget ville i realiteten beslaglegge 2000 dekar – ti prosent av verneområdet, og en langt større del av dalbunnens jordbruksland. Det ville også kunne åpne for videre utbygging, sier Bruvoll.

Der golfklubben hadde gått rett til topps i partiene og sikret politisk flertall i Rådhuset, gikk aksjonsgruppen motsatt vei. Først ved å sikre flertall mot golfbane i bydelsutvalgene i daværende Sogn og Grefsen-Kjelsås, og så jobbe seg via lokallagene opp mot bystyrepolitikerne.

– KrF var vanskelige å overtale, men da de omsider tok standpunkt var det politiske flertallet sikret i bystyret. Deretter fulgte de andre tviler-partiene etter, sier Børs Lind.

VAKKERT: Gjermund Andersen (t.v.), Annegrete Bruvoll og Christian Børs Lind med utsikt over Maridalsvannet, og Mellomkollen på andre siden. Uten et vern i 2001 frykter de det kunne sett annerledes ut her i dag, ref. den tidligere saken for 10 år siden. Foto: KARL ANDREAS KJELSTRUP (arkiv)

Gikk bakveien

Det skjøre flertallet golfklubben hadde sikret sentralt, var dermed pulverisert. Bare Høyre og Frp i Oslo ville fortsatt åpne for golfplanene.


Det var nå sensommeren 2001. Det gikk mot stortingsvalg.

– Prognosene pekte mot borgerlig regjering, og en allianse mellom Høyre-byrådet i Oslo og en miljøvernminister fra Høyre kunne bli skjebnesvangert, sier Børs Lind:

– Vi måtte handle raskt!

Aksjonsgruppen gikk rett på sak for å nå regjeringsmedlemmene. Blant annet ble et brev formidlet miljøvern-minister Siri Bjerke (Ap) via en bekjent i et privat middagsselskap.

– Slik forsikret vi oss om at hun fikk direkte informasjon, og at det ikke druknet i departementet, sier Bruvoll.

Press på Arbeiderpartiet

Aksjonsgruppens siste kort var de 8000 underskriftene. Sammen med toppene i alle Oslo-partiene som støttet aksjonen, og et stort pressekorps, troppet de opp på Bjerkes kontor, kun tre dager før den daværende Ap-regjeringens siste statsråd før valget. Hun lovet å se på saken.

– Det ble et solid politisk press på Arbeiderpartiet på tampen av valgkampen for å få gjennom verneplanen for Maridalen, uten huller. Nå kunne vi dokumentere bred folkelig og politisk støtte, og et politisk flertall i Oslo kommune, sier Bruvoll.

Den 31. august 2001 ble verneplanen for Maridalen landskapsvernområde vedtatt i statsråd.

– Hvorfor var et vern av Maridalen så viktig?

– Det var helt avgjørende for å sikre en sammenhengende vernet korridor, fra Hovedøya og Gressholmen i fjorden, via Akerselva miljøpark, gjennom Maridalen og inn i Mellomkollen naturreservat. Det som mangler nå er området ved Øyungen, ville vært enormt, sier Andersen.

– Nå utfordrer vi kommunen til å få opp en skikkelig infotavle ved inngangen til Maridalen, slik det er ved mange andre større verneområder. Folk må få vite mer om det fantastiske området som forhåpentligvis er sikret også for våre etterkommere, rett bak skogen 100-metersskogen her ved Brekke, sier Børs Lind.

Men ti år senere er det ingen skikkelig infotavle ved inngangen til Maridalen, etter sigende kun et ødelagt skilt.

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Nordre Aker Budstikke bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...