Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Endelig vår – fram med joggeskoa:

Med disse enkle rådene kan du unngå overbelastning

Det er bare å finne frem joggeskoene, løpesesongen er i gang! Foto: ASTRID MOE EIKREM

Ikke bli for ivrig! Da har det lett for å komme skader og vondter, og de kommer fort. Kroppen trenger å gradvis venne seg til å løpe igjen.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 24.05.2019 kl 08:22

Endelig ser det ut som om våren får fotfeste her i Nordre Aker også, og det har virkelig blitt fart på snøsmeltinga.

Her på Kjelsås bor det mange skientusiaster som gjerne vil ha snø og skiføre til langt ut i april. De er kanskje ikke like fornøyd som meg – som elsker å jogge på snøfrie stier og bare asfaltveier.

Våren kikker fram også i blomsterbedene. Foto: Astrid Moe Eikrem

Vi i Hoppla utetreningsgruppe har jo holdt det gående hele vinteren med løping. Ikke bare-bare, men det går så vidt. Med vårt faste følge: piggsko og brodder. Hver mandag før Hoppla-trening har jeg vært ute på befaring, hvor er det minst is, snø, brøytekanter og slushete salt-snø?

Jeg har funnet ut at Teknisk Museum har en veldig ivrig vaktmester som bøyter nøye og raskt etter hvert snøfall, så det har ofte vært løsningen i vinter. Perfekt for intervalløping med både bakker, trapp og en stor parkeringsplass bak museet. Korte distanser og høy puls kan vi få til også om vinteren.

Jeg husker fra jeg var liten den kriblende, gode følelsen når vi kom hjem fra påskeferie og kunne ta på småskoa igjen. Kanskje jeg husker feil, siden jeg kommer fra Jæren var det kanskje heller etter vinterferien småskoa kom fram, men følelsen husker jeg iallfall. Ut og hoppe tau, hoppe strikk, løpe, leke boksen gå.

Astrid Moe Eikrem.

Nå er det joggeskoa som får fram den kriblende vårfølelsen. Ut å løpe! Komme i løpeform igjen, løpe langt og lenge. Ut og bruke alle sanser, lukte, se og høre. Å være ute i naturen er også god trening for hode og sinn, det gir ro og overskudd, energi og velvære.

Fra kontorvinduet mitt i Kjelsåsveien ser jeg at det blir flere og flere ute og løper. Kanskje de skal løpe Sentrumsløpet i slutten av april?

Men det er en viktig ting: Ikke bli for ivrig! Da har det lett for å komme skader og vondter, og de kommer fort. Kroppen trenger å gradvis venne seg til å løpe igjen.

Å jogge er jo så greit og praktisk, trenger ikke å planlegge noen ting, bare ta på skoa og ta en tur. Men samtidig er det en av de mest fysisk belastende treningsformene. Du bærer hele vekta di når du løper, og hver gang du setter foten i bakken belaster du skjelettet og kroppen med et støt som er opptil tre ganger kroppsvekta di.

Det betyr ikke at løping ikke er bra, man må bare besinne seg og ta det litt rolig i starten, la kroppen tilpasse seg gradvis. Kroppen har en fantastisk evne til å tilpasse seg den belastningen den blir utsatt for, men blir belastningen for stor, og uten nok tid til hvile og reparasjon, kan det bli belastningsskader.

Jeg pleier å sammenligne med hvordan man kan plante en spire og få den til å bli en sterk og sunn plante. Du setter spiren i jorda, og passer godt på å vanne. Men vanner du for mye, vil spiren drukne og dø. Vanner du for lite blir den puslete og svak. Du må finne en måte å vanne på som gjør at den vokser seg sakte men sikkert til et kraftig tre som tåler både vær og vind.

Det samme kan du tenke om løping. Start forsiktig når det er lenge siden sist. Følg med, tåler du belastningen? Da kan du øke litt. Kanskje du må la det tørke litt noen dager, før du vanner igjen. Kanskje du bør variere litt på hvor spiren står - sol, vind. På samme måte bør du variere hvilket underlag du løper på, hvor langt og hvor fort du løper.

Det er veldig fort gjort å få skader når man starter opp med noe som man ikke har gjort på en stund. For joggere er det ofte knær, akilles, beinhinner - forside legg - og hoftene som lager problemer. Ikke noe er så kjedelig som å få flere ukers ufrivillig avbrekk når man er godt i gang med å komme i god løpeform.

For å unngå dette er det viktig å ha riktig progresjon og heller starte for forsiktig. Det er lurt å ikke løpe «all in» med en gang. Og ikke glem styrketrening. Er du sterk i kjernemuskulaturen er det mye enklere å holde en riktig kroppsholdning når du løper.

Fram med brystet, opp med blikket – og da kommer også hofta fram. Er du sterk i kjernemuskulaturen faller du ikke så lett nedpå i hofta, det kan motvirke mye vondter og skader. Og det er ikke bare tull med «bootylicious»-treningen og rumpefokuset til ungdommen. Rumpa er kroppens største muskel, og er viktig å holde sterk, ikke bare for å få sprettrumpe.

En sterk rumpemuskulatur hjelper deg til et bedre fraspark når du går og løper, og den hjelper deg til en bedre holdning og gir mindre belastning for ryggen. Mitt forslag til to enkle og gode styrkeøvelser for deg som vil ut og løpe: Gående utfall for rumpe og lår, og dynamisk planke for kjernemuskulatur. For eksempel stå i planke, gjør liten bevegelse ut til siden med ett og ett bein.

Våren er her, det er bare å komme seg ut på våryre bein. Enten du går, gogger, jogger eller løper – så gjør du noe bra for både kroppen og toppen med å komme deg ut og i bevegelse.

Astrid Moe Eikrem er personlig trener og coach i firmaet Heile deg coaching og trening. Hun driver Hoppla utetreningsgrupper på Kjelsås.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...