Melby mener brannberedskapen er god

... selv om brannmenn mener mangelen på røykdykkere kan koste liv.

Byråd Guri Melby (V) sier at det er blitt satset på beredskap de senere årene. Foto: Arkivfoto

Flere brannmenn i Oslo er redd for at liv og verdier går tapt fordi de er for få. Samferdselsbyråd Guri Melby (V) mener brannberedskapen i byen er forsvarlig.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 31.03.2014 kl 08:59

OSLO: - Vi har et kompetent brannvesen og et forsvarlig beredskap, sier Guri Melby til dittOslo.

Debatten har gått sin gang i media etter brannmann Jørgen Lie offentlig gikk ut med sin bekymring om for få røykdykkere i Brann- og redningsetaten. Tidligere brigadesjef John Henrik Francke har sagt til dittOslo at han støtter Lie.

I samme sak uttalte flere brannmenn på de ulike brannstasjonene i Oslo at de deler bekymringen.

Flere brannmenn bekrefter at det ikke er nok røykdykkere på plass på en brann samtidig, og noen har fortalt at de har røykdykket uten at det har vært fire brannmenn på stedet, slik kravet er.

- Hvordan reagerer du på at brannmennene er bekymret?

- Vi må lytte til dem som er bekymret, men jeg lytter også til brannsjefen, og har full tillit til at beredskapen er god, sier Melby.

LES OGSÅ: Disse sørger for brannsikkerhet i bygårder

Liv kan gå tapt

En av brannmennene dittOslo har snakket med sier at mangelen på røykdykkere i Oslo er svært kritisk.

- Kort sagt så vil det medføre tap av liv da vi blir nødt til prioritere, fremfor å kjøre flere innsatser samtidig.

Brannmannen vil ikke stå frem med navn av hensyn til hans stilling som røykdykker.

- For mannen i gata betyr det at røykdykkerne må ta et valg fordi de er for få. Det betyr et valg mellom liv eller død som vi blir nødt til å ta i ytterste konsekvens, sier han.

Frykter tunnelbranner

Normalt kommer brannvesenet frem med ett røykdykkerpar per røykdykkerbil.

- I et større perspektiv så vil for få røykdykkere gjøre at verdier går tapt og at en langvarig innsats vil medføre større skade enn nødvendig, forklarer han videre.

- Tar man en brann i tunnelsystemet, så vil vi ha dårlige forutsetninger for å redde ut flest mulig. Det vil rett og slett ikke være mulig for oss å få nok folk ut, da vi er for få . 

LES OGSÅ: Røykdykker Ingunn er aldri redd på jobb

Tall dittOslo har sett på viser at det er 12.392 innbyggere per brannmann i Oslo.

Til sammenlikning har Bergen 7.527 innbyggere per brannmann og Gøteborg 8.281.

Solid forebyggende arbeid

Melby påpeker at det er viktig å ikke bare se på antall brannmenn på vakt.

- Her er det viktig å se på hva som faktisk betyr noe. Oslo har den beste responstiden, det er samarbeid med nabokommunene og kompetansen er høy. Det forebyggende arbeidet er styrket, sier hun.

LES OGSÅ: Ni døde i husbrann i fjor

Kompleks situasjon

Byråden trekker blant annet frem at Oslo har en meget god responstid på uttrykninger og at kompetansen og utstyret dekker byens behov godt.

- Oslo er i utvikling, og beboerne blir flere. Det er en kompleks situasjon og brannvesenet gjør en solid jobb med blant annet forebyggende arbeid. Samtidig er det en stadig vurdering av beredskapen, uttaler Melby.

Hun trekker fram ROS-analysen som skal gjennomføres i år. ROS-analysen er i hovedsak en risikovurdering, bygget på faglig skjønn og erfaring. Denne kan gjennomføres i ulike former. Byråden forteller at slike analyser bestilles.

- Denne analysen vil vise behovet for endringer og utfordringer i brannvesenet. Når denne er på plass vil vi vurdere denne og det som er blitt sagt i media, sier Melby.

Hun forventer at analysen skal gi et godt grunnlag for en faglig vurdering og en politisk debatt.

Økte rammer

Melby mener at det er et feil bilde av nedtrappingen av brannvesenet.

- Tvert i mot har vi en økt satsing på brannvesenet. Det er blitt gitt mer penger til Brann- og redningsetaten de siste årene.

I fjor ble 5 millioner bevilget for å styrke 110-sentralen. I år har det blitt bevilget 5 millioner kroner ekstra for å styrke beredskapen.

Budsjettet viser også at rammene har økt de siste ti årene. På ti år har Brann- og redningsetaten fått 165 millioner kroner mer å rutte med. Samtidig har etaten gått i minus på inntektssiden. Forventet i år er 82 millioner kroner i minus på inntektene.

- De økte rammene brukes vel også til å dekke inntektstapet?

- Det gjør det, men vi detaljstyrer ikke hva pengene går til. Hovedsakelig går pengene til drift og til lønn, sier Melby.

 

ANDRE SAKER FRA DITTOSLO.NO:

Her er byens sterkeste politimenn (video)

Jøran Kallmyr forsøkt svindlet

Vurderer Lyn-retur

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...