«Men det er jo bare en katt»

Foto: PRIVAT/ARKIV NORDRE AKER BUDSTIKKE

Neppe! Visste du for eksempel at en litt over gjennomsnittlig løssluppen hunnkatt kan få et kull hvor ungene har både to og tre forskjellige fedre? Og at hannkatter også kan være gode fedre?

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 22.07.2016 kl 08:47

NORDRE AKER: «Men det er jo bare en katt». Sitatet er hentet fra annen lokalavis utenbys, som skrev om katter som ble påkjørt, og bilister lot ligge igjen i veien - les hele saken her.

Men en katt er langt fra bare en katt, men for veldig mange et høyt elsket medlem av familien. Og et litt mystisk dyr kanskje?

Mystisk

– Katten kan oppleves som et litt mystisk dyr som det ikke er så lett å forstå seg på, ifølge professor Bjarnes O. Braastad ved Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet.

Og fra saken som tidligere har vært publisert i forskning.no. Nordre Aker Budstikke har fått tillatelse til å dele Braastads ekspertise om katten - 10 ting vi kanskje ikke visste om katten - her kan du lese den opprinnelige saken.

– Katten er en spennende dyreart med mange egenskaper som ikke er så godt kjent, sier Braastad videre.

Han er en av Norges fremste eksperter på katters atferd og velferd. Her gir han noen smakebiter på noen av kattens egenskaper.

Hører samtaler

Hvis katten din stirrer tilsynelatende uten mål og mening på veggen, kan det hende den hører en samtale mellom mus inne i veggen. Smågnagere kommuniserer med ultralyd som katten kan høre. Katter hører lyder på opptil 50–60 kHz (kilohertz), som er langt over det mennesket kan oppfatte. Også kattemor og kattungene kommuniserer med ultralyd.
Katten kan drepe slanger

Slanger

Slanger og ormer er ikke kattemat, men katten dreper dem hvis de utgjør en trussel for kattungene. Katten vet at hoggorm er farlig, og den bruker list og hurtighet for å få has på trusselen. Hoggormer er farligst når de er sammenkveilet. Derfor får katten hoggormen til å angripe seg. Katten er hurtigere og smetter unna. Ormen ligger utstrakt og litt forsvarsløs idet katten biter seg fast bak hodet på den. Katter kan drepe betydelig større ormer og slanger enn hoggorm.

Et mjau er mer enn mjau

Et mjau består av lydkomponentene m-i-a-u, og hvilken bokstav katten legger trykk på forteller ganske mye. Trykk på m-lyden eller «mrrr»-lyd, som også er et mjau, brukes for å oppnå kontakt, og betyr «hei». Trykk på i-lyden forteller at katten er fysisk stresset eller har smerte. Trykk på a-lyden betyr «jeg vil», og er en kravlyd som brukes flittig av hannkatter i paringstiden. Hvis katten ikke får det som den vil, legger den i frustrasjon etter hvert mest trykk på u-lyden i mjauet.

Halvsøsken i samme kull

En litt over gjennomsnittlig løssluppen hunnkatt kan få et kull hvor ungene har både to og tre forskjellige fedre. Grunnen er at hunnkatter har indusert ovulasjon, som betyr at eggløsningen kommer som en følge av paringen. Når hunnkatten parer seg på nytt, kanskje noen timer etter første paring, skjer det en ny eggløsning. Ofte parer hunkatten seg flere ganger med én og samme hannkatt.

Hannkatter kan også være gode fedre

Selv om hannkatten ikke deltar direkte i omsorgen for kattungene, kan det hende at han bidrar med å fange mat. I hvert fall hvis han tror at kattungene er sine. Et annet eksempel på ansvarsfølelse er en hannkatt som tok affære og bar kattungene inn i huset og til kjøkkenet da kattemor døde.

Det er mulig å dressere en katt

Hvis katten er motivert, kan man bruke klikkertrening akkurat som på hund. Klikket forbinder dyret med belønning, i form av godbit eller tilgang til en leke. Etter hvert reagerer katten på klikket i seg selv. Kattens nysgjerrighet stimulerer til læring, men det vil nok ta litt tid før katten skjønner meningen. En hund er opptatt av å gjøre oss mennesker til lags, men en katt ser ikke på det som sin oppgave. Så hvis katten ikke gidder, så gidder den ikke.

Hund og katt misforstår hverandre

Hund og katt har forskjellige kommunikasjonssignaler. Det kan føre til misforståelser, spesielt halesignalene. En hund som logrer er glad, fornøyd og vil ha kontakt. En katt som vifter med halen, vil være i fred. Kattens vifting er en advarsel om at den kan bite eller klore hvis den ikke får være i fred. En hund som inviterer til lek, kan derfor få seg en overraskelse. Katt og hund som bor sammen, lærer etter hvert hvordan signalene fungerer.

Snu på maten

Duftstoffene fra maten er viktig for katten. Når maten har stått en stund i matfatet blir det en hinne på den, og den avgir ikke lenger fristende duftstoffer. Ved å snu maten eller røre i den med en skje, vil positive og fristende lukter komme frem igjen.

Mennesket blir kattens lydige tjener

Når eieren går bort til katten og sier «nei» i en mild tone fordi katten klorer på godstolen i stua, vil katten erfare at dette er en utmerket måte å få kontakt med eieren på. Når katten vil ha oppmerksomhet er det bare å klore på stolen. Det virker hver gang, og atferden blir stadig forsterket.

– Jeg er ikke slem, jeg vil bare ha oppmerksomhet. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Stammer fra afrikansk villkatt

Katten stammer fra Felis silvestris libyca, som er afrikansk villkatt. Den afrikanske villkatten er så tam at bongofolket i Sør-Sudan fanger den og holder den som kjæledyr. Europeisk villkatt er derimot ekstremt vill og umulig å temme. Villkatter og tamkatter er så like at de er samme dyreart, og får levedyktige avkom når de krysses. Flere nye katteraser er laget ved å krysse huskatt og ville kattevarianter.

Her er hele kattesaken som først ble publisert på forskning.no.

Følg Nordre Aker Budstikke på Facebook!

LES OGSÅ:

Meld deg på Nordre Aker Budstikkes nyhetsbrev!

Hold deg oppdatert ved å melde deg på vårt gratis nyhetsbrev som kommer rett i innboksen din hver torsdag!
Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

Meld deg på Nordre Aker Budstikkes nyhetsbrev!

Hold deg oppdatert ved å melde deg på vårt gratis nyhetsbrev som kommer rett i innboksen din hver torsdag!
Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...