Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Mener det er plass til både en museumsbane og skiløype her

Slik kan en eventuell museumsbane på Kjelsås bli seende ut. Foto: Forprosjektgruppen for museumsbane

Planene om et levende sporveismuseum på Vinterbro, må flyttes. Nå har initiativtagerne landet på Kjelsås.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 31.07.2019 kl 08:47

KJELSÅS: Et nytt veikryss for E6 og E18 gjør at historisk vognmateriell og planene om et levende sporveismuseum på Vinterbro, må flyttes. En forprosjektgruppe for museumsbane vil utvikle et levende Sporveismuseum på Kjelsås, og i tillegg er det ønske om å etablere en minst én kilometer museumsbane, nettopp for å drifte gamle sporvogner og i tilknytning til Norsk Teknisk Museum, på Kjelsås.

Initiativtagerne, en faggruppe bestående av frivillige med felles interesse for sporvognhistorie, har jobbet etter mandat i forståelse med Teknisk museum og Ruter.

Ett anlegg i Norge

Thor K. Haatveit og Haakon-Magnus Preuss i forprosjektgruppen for museumsbane er tydelige på at et Sporveismuseum er viktig for Oslo som hovedstad, og et positivt supplement til museet. Da Nordre Aker Budstikke møtte de to tidligere i sommer, de flere steder i Norge hvor det finnes historiske baner. Den eneste som likevel kan sammenlignes med det de ser for seg på Kjelsås, er en linje i Bergen.

- Den er fire hundre meter lang, men det kjøres ikke fast der, forteller Preuss.

Da de så på gamle bilder fra Kjelsås stasjon så de at det tidligere hadde vært flere sidespor. På museets parkeringsplass ble de overrasket da de oppdaget at skinnene fortsatt ligger der. Foto: Christian Fredrik Borg

Forprosjektgruppen for museumsbane er opptatt av historien bak vognene, og at den skal bli ivaretatt. I Bergen er det kun én vogn igjen av de som opprinnelig kjørte der. Andre ble i 1996 kjøpt fra Berlin som erstatning for vognmateriell som var gått tapt.

Sporvogn og forstadsbane

På Kjelsås vil de kjøre historiske sporvogner og forstadsbanevogner, ikke tradisjonell jernbane. Vognene som kan ses, hvis museumsbanen blir en realitet, er materiell som tidligere har vært i bruk på Akers-, Bærums-, Ekeberg-, Holmenkollen og Kolsåsbanen. Vognene, som alle var i daglig drift i Kristiania og Oslo, kan nå bli tilgjengelige for aktiv museumsdrift.

- Det er stor forskjell på å se historiske vogner, som buss, trikk eller forstadsbane, stillestående inne i et museum fremfor å oppleve dem slik våre foreldre og besteforeldre gjorde på sine daglige reiser. Derfor bør det etableres et levende Sporveismuseum.

De viser til et lignende eksempel, der gamle sporvogner har blitt satt i stand for daglig drift i Göteborg.

Kjørt i havet og brent

En av grunnene til at de mener det er så viktig er å ta vare på historien, og gjøre den tilgjengelig for folk på et museum, er blant annet en skrekkelig beretning fra Bergen.

- Da de skulle kvitte seg med de gamle sporvognene de hadde i Bergen kjørte de dem rett og slett i havet. 16 sporvogner ligger fortsatt på havbunnen ved Bergen, som ikke vil være særlig publikumsvennlige gjenstander på et museum i dag, forklarer Preuss.

I Oslo var det ikke mye bedre. De forteller at her ble vognene kjørt til en avstillingstomt på Vålerenga og alt skulle brennes opp. Grunnen til at ikke alt materiellet gikk tapt, og at flere av dem fortsatt er kjørbare, er ungdom som så hva som var i ferd med å skje, i 1967/1968.

- En gjeng ungdommer reagerte. Uerstattelig Oslo-historie var i ferd med å bli brent opp, og de tok kontakt med Sporveien. Av dem fikk de nei til å bevare vognene. Da gikk de til aksjon for å redde det de hadde mulighet til. Etterhvert ble de møtt med forståelse, og vi kan i dag takke disse entusiastene for at byen fortsatt har denne fantastiske delen av vår nære, og ikke fullt så nære hverdagshistorie, forteller Preuss.

Ungdommene, som var i alderen 15 til 20 år, hadde interesse for buss og trikk som hadde vært i daglig drift i hovedstaden siden 1875. Etterhvert fikk de en vognhall på Majorstua for å kunne skru og mekke og holde dem i god stand.

I dag oppbevares en rekke av vognene i et verksted på Ulven og et depot på Hønefoss.

En slik buss kan også bli del av besøksopplevelse på et Sporveismuseum på Kjelsås. Dette bildet er fra 1966. Foto: Ukjent / Oslo Museum

- Ikke minst synes ungdommene det er en spennende oppgave å holde materiellet vedlike, men målet er å kunne kjøre vognene. Det er først da besøkende og innbyggere kan se verdien av alt som er gjort, sier Preuss.

Byen utviklet etter Sporveien

Hvordan byen ser ut i dag kan vi blant annet takke utbyggingen av sporveis- og forstadsbanelinjer for.

- Historien om Sporveien forteller mye interessant om byutviklingen her i Oslo. Først ble linjer bygget og så fikk de trafikkgrunnlag. Folk bosatte seg der det var trikk og fortadsbane.

På Ullevål var det betydelig færre boliger tidligere. Her nasjonalarenaen i fotball med Sognsvannsbanen i forgrunnen. Bildet er tatt 2. oktober 1928. Foto: Anders Wilse Beer / Oslo Museum

- Vi ser det samme i dag. Dette er spennende samferdsel som bør være grunnlaget for byutvikling, sier Preuss, og sender en tanke i retning politikerne.

Ødelegges av veikryss

Lokaltrafikkhistorisk forening ville bygge et levende sporveismuseum, og bestemte seg for å gjøre det på Vinterbro. Siden slutten av 70-tallet har dette arbeidet resultert i en 300 meter lang linje, ifølge Wikipedia.

Det er deler av dette de ønsker å flytte til Kjelsås. Blant annet står gamle Slemdal stasjon der, som også i høringsutkastet er foreslått flyttet til det nye museumsanlegget.

Gamle Slemdal stasjon

Stasjonen var den siste stasjonen på første byggetrinn for den gamle Holmenkollbanen, som var 3,4 kilometer fra Majorstua til Slemdal.

Stasjonen av 1898 står nå på Vinterbro, etter at den ble demontert fra sin opprinnelige plassering i 1978.

Stasjonen kan nå bli flyttet til Kjelsås, om det blir et Sporveismuseum der med tilhørende museumsbane.

Kilde: Lokalhistoriewiki.no

Slik så gamle Slemdal stasjon ut. Bildet er tatt rundt 1905, og stasjonsbygningen på bildet ble demontert i 1978. Foto: Ukjent / Oslo Museum

- Nå står ti-tusener av arbeidstimer nedlagt av frivillig ungdom over mange år i spill. Museumsanlegget på Vinterbro må bort, fordi Statens vegvesen har bestemt at det skal komme et nytt veikryss for E6 og E18. Dette er en fin anledning til løse en viktig utfordring, konstaterer Preuss.

Konkurranse fra rulleskiløype

Forprosjektgruppen har vært i forhåndskontakt med Vann- og avløpsetaten om muligheten for å overta anleggsveien bygget i tilknytning til Oset vannbehandlingsanlegg ved Maridalsvannet. De mener det vil være vinn-vinn både for kommunen, som slipper å betale for å fjerne veien som var et vilkår for etablering, og museumsbanen som nærmest kan legge skinnene rett på. Anleggsveien har også blitt foreslått som rulleskitrase.

I dag brukes anleggsveien som transportåre i forbindelse med den pågående utvidelsen av vannbehandlingsanlegget ved Oslos drikkevann.

De deler gjerne på plassen, og har i høringsutkastet laget et forslag til hvordan en museumsbane og en skiløype begge kan bruke anleggsveien.

Illustrasjon av hvordan en eventuell skiløype og museumsbane kan dele på anleggsveien i tilknytning til Oset vannbehandlingsanlegg, som også er også foreslått som rulleskitrase. Foto: Forprosjektgruppen for museumsbane

Nytt ungdomsmiljø

De legger ikke skjul på at de regner med at ungdom fortsatt vil hjelpe til.

- Vi har planlagt at deler av arbeidet og driften av anlegget baseres på frivillighet. Derfor ser vi på muligheten for å etablere et nytt ungdomsmiljø her på Kjelsås. Frivillig innsats fra ungdom gjør en forskjell i hele landet, også her på Kjelsås, forteller de, og viser til det drøyt femti sider lange høringsutkastet.

- Er det behov for et nytt ungdomsmiljø på Kjelsås?

- Det er mer snakk om tilbud enn forutsetning. Hvis museumsbanen får den form vi tenker og ønsker oss, vil den trolig vekke interesse også blant ungdom. Både i Norge og andre land deltar ungdom på frivillig basis med drift også av museumsbaner. Det er ingen grunn til ikke å tro at det samme kan skje på Kjelsås. Vi mener derfor det er naturlig å legge til rette for det, sier lederen av Forprosjektgruppen.

Norsk Teknisk Museum

Ledelsen ved Norsk Teknisk museum er interesserte i planene, men har foreløpig ikke tatt stilling til planene, opplyser entusiastene.

Selv om museet skulle flytte, slik som styret tidligere har vedtatt, går de videre med planene på Kjelsås.

- Selv om museet skulle velge å flytte, betyr ikke det at området forblir fraflyttet. Nye muligheter åpner seg for andre, påpeker Haatveit.

Forprosjektgruppen for museumsbane vil etablere en museumsbane med historiske sporvogner og forstadsbanevogner i tilknytning til Teknisk museum på Kjelsås. Foto: Christian Fredrik Borg

Kostnad: 33 til 69 millioner

Foreløpig har de laget et grovt estimat over investeringskostnader og driftsinntekter. I estimatet blir det budsjettert med billettsalg på 50 kroner per billett. De har laget tre ulike ambisjonsnivåer, med tilhørende investeringer.

  • Ambisjonsnivå lavt: 1270 meter lang museumsbane - 33 millioner kroner
  • Ambisjonsnivå middels: 2050 meter lang museumsbane - 55 millioner kroner
  • Ambisjonsnivå høyt: 2790 meter lang museumsbane - 69 millioner kroner

Høringsutkast

Målet er å få et anlegg som står på egne ben, uavhengig av hva som skjer med Norsk Teknisk Museum. De peker på at en museumlinje kan bli et stort områdeløft for områdene rundt museet og Akerselva. Et av eksemplene de trekker frem er økt interesse for kunstnerne som holder til langs elva.

De understreker at det foreløpig kun er et høringsutkast og en mulighetsstudie som foreligger. Så langt har de sendt den til en rekke aktører i lokalmiljøet, deriblant idrettslag, boligutbyggere og bydelen. Høringsfristen er 23. august, og de forteller at de har fått positive tilbakemeldinger fra blant annet en utbygger i området.

En eventuell ferdigstillelse ser de tidligst for seg i 2025, men fortsatt gjenstår det mye detaljplanlegging. Det siste halvannet året har Forprosjektgruppen for museumsbane jobbet med høringsutkastet.

Prosjektansvarlig Haakon-Magnus Preuss (t. v) og prosjektleder Thor K. Haatveit med høringsutkastet for museumsbane på Kjelsås. Foto: Christian Fredrik Borg

Sporveismuseet Vognhall 5

Lokaltrafikkhistorisk forening drifter også fra før av Sporveismuseet Vognhall 5 på Majorstuen. Foreningen beskriver seg selv på hjemmesiden som en en partipolitisk uavhengig ideell organisasjon, grunnlagt 19. april 1966. Foreningen har 636 medlemmer (2018) her kan du lese mer.

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. [url=https://nab.no/minside/nyhetsbrev]Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...