Nordre Aker Budstikke

Mener fuglen fingerer sin egen død

Blåmeis til venstre (og kjøttmeis til høyre) på foringsautomat. Foto: Paul Kleiven / NTB

Nå mener forskere at fugler bruker en taktikk der de forsøker å skremme andre fugler til å holde seg unna reiret sitt, ved å iscenesette et åsted.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 08.12.2021 kl 08:22

BLINDERN: Det er Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiO som forteller om funn - ved hjelp av noen velplasserte fjær iscenesetter fuglene et åsted for å skremme konkurrenter.

I en pressemeldingen skriver universitetet at de færreste ville nok foretrukket et slikt åsted som bopel dersom de hadde valget. Nå mener forskere at fugler bruker en taktikk der de forsøker å skremme andre fugler til å holde seg unna reiret sitt, ved å iscenesette et åsted. Det er velkjent at fugler bruker fjær for å isolere og stabilisere reiret. Men fjærene kan ha en ytterligere funksjon: De kan brukes for å skremme bort andre fugler og på den måten holde stedet trygt for okkupasjon.

– Vi har valgt å kalle idéen vår for frykten-for-fjær-hypotesen, forklarer Tore Slagsvold, professor emeritus ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo.

Teorien går i korte trekk ut på at fuglene bruker godt synlige fjær i reiret for å skape et inntrykk av at det har vært et rovdyr på ferde. Et rovdyr vender gjerne tilbake til åstedet for å prøve lykken på ny dersom det har hatt suksess på et sted.

– Akkurat på samme måte som vi gjør når vi finner multer og sopp. Har vi hatt suksess en gang, går vi gjerne tilbake, sier Slagsvold til titan.uio.no.


Tore Slagsvold gjennomførte flere forsøk der han satte ut forsøkskasser med og uten fjær. Foto: Gina Aakre/UiO

Slik fikk han fuglene med på eksperimentet

Våren 2019 pakket biolog Tore Slagsvold sekken med fuglekasser, filmutstyr og fjær. Målet var Sørkedalen i Oslo og planen var å iscenesette en rekke åsteder. For å teste frykten-for-fjær-hypotesen gjennomførte Slagsvold en rekke forsøk der han satte ut fuglekassene parvis, med og uten godt synlige fjær.

– Om våren når fluesnapperne vender hjem fra Afrika, jobber hannen hardt for å finne et reirhull. Og når han har funnet et bra sted, synger han ivrig for å lokke til seg en hunn. Dette kan vi høre på langt hold, forteller Slagsvold.

Straks han hørte denne sangen, gikk han frem til reirhullet og blokkerte det.

Videre står det i pressemeldingen at ikke langt unna reiret satte han deretter opp to forsøkskasser som skulle være lette å oppdage for fuglene. Kassene ble satt ut i par, slik at den ene var en slags kontrollkasse mot den andre. Den eneste forskjellen mellom dem var tre velplasserte fjær.


– Filmene viste at fuglene nølte veldig med å hoppe inn i kassen med fjær, forteller Slagsvold.

Bedrageri er vanlig i naturen

Faktisk var fuglene så skeptiske at de ikke hoppet inn i en tredjepart av kassene med fjær i. De ville ikke ta en liten sjekk engang. Denne frykten for å gå inn i reiret mener forskerne kan være svært fordelaktig for eierne. Særlig i den perioden da fuglene legger egg.

– Da bruker hunnfuglen nesten hele dagen på å finne mat for å produsere eggene, og hun drar gjerne langt unna reiret med hannen på slep. Reiret er derfor helt eksponert store deler av dagen, forklarer Slagsvold.

Det er vanlig at fugler som for eksempel fluesnappere, forsøker å okkupere reiret til en blåmeis. Spesielt hvis det er mangel på gode steder å legge egg, og det er det ofte. Hvis blåmeisen klarer å utsette denne okkupasjonen ved å skape frykt for å nærme seg reiret, kan den vinne mye på det.

– Bedrageri er et ganske vanlig fenomen i naturen. Vi har eksempler på biller som skiller ut duftstoffer slik at de blir godkjent inne i maurtua og gjøken som legger egg hos andre fuglearter, der ungen narrer fosterforeldrene til å gi den mat ved å imitere tiggelydene til et helt kull av vertsfuglen. Dette er ikke noe dyrene gjør bevisst, men er en del av naturlig evolusjon, forklarer Slagsvold.

Utnytter frykten

Slagsvold har samarbeidet med Karen Wiebe, en kanadisk ornitolog og professor ved University of Saskatchewan, om frykten-for-fjær-hypotesen. Begge har studert meiser, fluesnappere og tresvaler i mange år. De understreker at teorien gjelder primært for hulerugere, altså fugler som legger eggene sine relativt skjult.

– Det er større konkurranse om disse reirplassene fordi de er tryggere mot reirplyndrere. Dermed er det mer å vinne på å holde konkurrentene unna, forklarer forskerne.

For fugler som bygger reirene sine mer åpent, som for eksempel bokfinken, ville godt synlige fjær virke mot sin hensikt og tiltrekke seg skjærer og andre reirrøvere. Arter som bokfink og trost har dessuten mange flere steder å bygge reir.

Hulerugere har færre aktuelle steder å bygge rede. De fuglene som har vært så heldige å skaffe seg en slik skjult bolig, utnytter frykten hos uvedkommende som titter inn.


– Ornamenteringen med fjær brukes mest av fugler som bygger reir i hull i trestammer og hulrom som er mer beskyttet. Vi foreslår at fjærene skaper en ekstra utrygghet og skremmer motstanderne.

– Tenk deg selv at du er ute i skogen og ser et mørkt hull i et tre. Har du hatt lyst til å stikke hånden inn der? Kanskje er det en veps, edderkopp eller en flaggermus der inne – eller en orm. Denne frykten mener vi er undervurdert, sier Slagsvold.

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Nordre Aker Budstikke bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...