Nordre Aker Budstikke

Arkitekturråd om sykehusdebatten:

Mener Gaustad er for trangt, og at Ullevål-tomta må sikres for offentligheten

Ullevål sykehus ble etablert av Christiania kommune som epidemisykehus i 1887. I dag består sykehuset av gamle og nye bygg. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB

Rådet for byarkitektur mener «det er uheldig og utilstrekkelig at bruken av Ullevålområdet reduseres til en ren innsatsfaktor i helseforetakets finansieringsplan».

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

ULLEVÅL/GAUSTAD: Helse Sør-Østs planer om et utvidet Rikshospital på Gaustad, baserer seg på et salg av Ullevål sykehus-eiendommen. Inntektene fra salget av eiendommen, som i dag er eid av Sykehusbygg, etter at Oslo kommune ga eiendommen til staten for 100 år siden skal være med på å finansiere sykehusutbyggingen blant annet på Gaustad og Aker.

Ut fra et byutviklingsperspektiv stiller Rådet for byarkitektur i referat fra sitt møte 30. november i år, spørsmål ved argumentene for å samle sykehusene på ett sted. «Som i tillegg virker for trangt og som allerede er utbygget innenfor sin typologi», skriver de.

Rikshospitalet på Gaustad stp ferdig i 1999, her med Gaustad sykehus til høyre i bildet. Foto: Cornelius Poppe / NTB

Rådet mener det er «uheldig og utilstrekkelig at bruken av Ullevålområdet reduseres til en ren innsatsfaktor i helseforetakets finansieringsplan».

Rådet uttaler at de ennå har til gode å få presentert vektige argumenter for å selge en av de få, samlede eiendommene med god plass sentralt i Oslo, som er regulert til offentlige formål:


«Argumenter for å opprettholde sykehus på Ullevål, er at det er en sentral arbeidsplass, og for mange et lett tilgjengelig anlegg å besøke til fots eller på sykkel. Det er et historisk anlegg med kontinuerlig drift gjennom snart 200 år og med mange fine og identitetsskapende bygninger. Og ikke minst har det en urbanistisk verdi at byen består av ulike funksjoner. Det er ikke et ønske at alt som er stort og skiller seg fra den generiske boligbyen, flyttes utenfor Ring 3.»

Selv om Staten eier dagens sykehusområde, er Oslo kommune reguleringsmyndighet og har innflytelse på hvordan området bør utvikles hvis sykehusdriften opphører. Tidligere har et flertall i bystyret sagt at de ikke vil støtte en omregulering av Ullevål-tomta til boliger, uten at det foreligger en bedre utredning av forutsetningene for fortsatt sykehusdrift på Ullevål.

Rådet for byarkitektur mener Ullevål-tomta, dersom den ikke lenger skal brukes til sykehus, først og fremst må ivareta det offentliges behov for sentrale arealer.

«Dersom eiendommen skal selges, er det vesentlig at sykehuseiendommen er del av arealplanleggingen i kommuneplanen og at diskusjonen om programmering og behov for statlige og kommunale institusjoner kommer tidlig,» skriver de. Rådet oppfordrer videre staten til å gjennomføre en åpen etterbruksprosess, der kommunale behov for arealer blir ivaretatt på samme måte som andre statlige behov sjekkes ut før et salg.

De viser videre til tomten for den tidligere veterinærhøgskolen på Adamstuen som et eksempel der dette ble gjort. Den ble solgt fra Staten til kommunen for å dekke behovet for offentlige arealer, slik som skoler, barnehager, park med mer.


Rådet konkluderer med at de i møtene fremover ønsker å bli orientert om arbeidet med revidering av kommuneplanens arealdel, og Ullevål sykehus-eiendommens plass i denne.

Rådet for byarkitektur oppnevnes av byrådet og uttaler seg om saker og prinsipielle eller overordnete temaer som angår byens form og utseende. Der rådets uttalelse foreligger skal denne følge saken frem til politisk behandling.

Rådet har seks medlemmer; to arkitekter, en landskapsarkitekt og tre øvrige medlemmer. Byantikvaren deltar i møtene og bistår i spørsmål om bevaringsinteresser, men har ikke stemmerett. Plan- og bygningsetaten er sekretariat for rådet.

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Nordre Aker Budstikke bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...