Nordre Aker Budstikke
Seksjonsheader

«700 milliarder uten verdi, verdiskapning og arbeidsplasser i fritt fall»

Kjelsås-bosatte Øyvind Våge hos Ekte Vare på Sagene. Foto: Janina Lauritsen

MENINGER: Det er på tide med et opprør, for staten ser tydelig ikke verdien i vår eksistens. Koronatiltakene i 2020 kostet staten drøyt 130 milliarder. Så om 700 milliarder kroner fra små og mellomstore bedrifter ikke betyr noe for regjeringen, så er det kanskje det samme om vi eksisterer.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 08.04.2021 kl 10:40

Omtrent 700 milliarder er det små og mellomstore bedrifter har omsatt for de siste åra. Det virker som om staten ikke ser verdien i dette halve statsbudsjettet som bringes inn - til tross for, ikke på grunn av, staten. Er det virkelig så viktig for den blå regjering at alt skal drives stort og internasjonalt, at det ikke er verdt å redde motoren i norsk næringsliv.

En dugnad for noen

Det siste drøye året har vi stort sett ikke hørt annet enn at alle skal ta i et tak og holde ut, for det er bare litt til. Alle skal med i dugnaden. Vi har fått høre at bedrifter og foretak skal få støtte og kompensasjoner for ulempene som nedstengningen medfører, og at staten virkelig skal gjøre alt de kan for å begrense innvirkningen deres valg skal gjøre på befolkningen og næringslivet. Men hvor lenge skal små og mellomstore bedrifter trekke lasset for staten?

Regjeringen godkjente i 2014 Nasjonal beredskapsplan pandemisk influensa, hvor det blant annet står på side 60: «Aktivitetsbegrensninger for hele eller deler av befolkningen er i utgangspunktet ikke anbefalt, da kostnadene kan bli svært store og nytten kan være begrenset.»

Dette er visst noe som ikke har vært så viktig det siste året, eller så har de kanskje bare glemt at de hadde denne planen, for begrensninger har det vært hele veien, og disse begrensningene har i aller høyeste grad påvirket oss alle på svært mange måter, uansett hvilken situasjon man er i. For noen av oss har endringene definitivt vært mer alvorlig enn andre.

Ekte vare dagligvare i Dannevigsveien på Sagene. Foto: Privat

Hei Erna, det er meg

Det er mange svake grupper i Norge, både enkeltpersoner og grupper av befolkningen. Det er også mange av både arbeidstakere og arbeidsgivere som i årevis har levd i en svært presset situasjon. Små og uavhengige bedrifter og enkeltpersonforetak er definitivt av disse. Pandemien og regjeringens håndtering av denne har på ingen måte gjort det enklere for noen av oss.

Med situasjonen vi nå står i, er det heller ingen overraskelse at det er de aller største som blir hørt, slik det stort sett alltid er. Dette ble jo klart for de fleste når regjeringen mot slutten av året i fjor, åpnet for arbeidsinnvandring etter press fra større arbeidsgiverorganisasjoner. Men for de mange små er ikke livet like lett. Det er ingen som tar særlig notis av om en vanlig kulturarbeider eller en eier av en liten butikk eller pub, sender en SMS eller mail til Erna Solberg, Bent Høie eller Iselin Nybø for å få litt ekstra hjelp.

Hvem er det forresten som går rundt med telefonnumrene til politikerne nå om dagen? Ingen av disse har noen stor organisasjon som står på døra hos politikerne og brøler om mer støtte, mer penger, mer lettelser og mer fritak, ingen av disse har lobbyister som trekker i trådene og trekker avgjørelsene i sin favør. Vi står helt aleine, uten annet enn oss selv og kanskje noen få likesinnede å dele en øl med, hvis vi i det hele tatt får lov å møtes da. Og bare så det er nevnt - jeg har sendt mail til samtlige partier, lokalt og nasjonalt og statsministerens kontor om situasjonen. To partier svarte, Ap og Frp, med selvskryt og tomme løfter.

Så vi betyr ikke så mye når man ikke engang får et svar fra de folkevalgte.

En håndfull bedrifter

Det at støtten som er delt ut det siste drøye året er så dårlig fordelt som den faktisk er, vil påvirke oss alle i lang tid framover. Det vil si, det er vel helst mangelen på støtte som vil påvirke oss. I Norge var det pr 1. januar ifølge SSB 606.642 virksomheter. Ifølge Brønnøysundregisteret hadde det fram til april blitt utdelt støtte til drøyt 9000 bedrifter. Som deleier av en liten uavhengig dagligvare og tidligere selvstendig næringsdrivende, kjenner jeg ganske mange som driver sitt eget lille foretak, jeg vil anslå at jeg kjenner noen hundre som dette.

Av disse kan de som har fått noen form for støtte, telles på ganske få fingre. Samtidig vet vi jo fra innsynsdokumentene at de små bedriftene knapt mottar noe som helst. Det dekker uansett ikke det aller mest nødvendige.

Dagligvareforretningen Ekte vare satser på økologiske og kortreiste varer, og ble startet av ekteparet Øyvind Våge og Sadie Lawler i 2015. Foto: Privat

Politikk på kredittkort

Det er uten tvil de store, de som stort sett allerede har mye å gå på. De har rike eiere, og eiere med bein i flere leirer. Vi små har ikke det, vi har stort sett tatt opp privatlån for å holde bedriften gående. Vi små får altså ikke noen koronastøtte, unge bedrifter får ikke noe garantilån fra staten, det er vi ikke store nok for, eller vi regnes for å være for usikre om vil overleve pandemien.


Få er heldigvis desperate nok til å utsette innbetaling av MVA og arbeidsgiveravgift, for så å gå konkurs når staten skal forsyne seg med begge hender når fristen for tilbakebetaling går ut, og det skal betales med et meningsløst høyt rentepåslag. Det er også de færreste som er spennende nok til å få støtte fra Innovasjon Norge, det er ofte ikke så mye nytt og innoverende i et nytt foretak som har satset på noe nytt eller noe som defineres som en nisjebedrift.

Dessuten er mange små også i en etableringsfase, og er man det så er det ganske vanlig å ha røde tall i regnskapet. Har man det så er man ikke verdt noe i statens øyne.

Dermed blir vi som ikke passer inn i systemet til staten stående med to valg: Gå konkurs, eller prøve å redde bedriften. Det betyr for mange av oss at vi altså tar opp private lån, tømmer kredittkort, selger eiendeler, unnlate å ta ut lønn. Vi blir satt i en ekstrem situasjon hvor ingen av valgene våre er gode. Det var dette med pest eller Covid-19. Men å redde bedriftene våre, støtte leverandørene våre, gi et godt tilbud til kundene, og sørge for våre ansatte, det gjør vi 100%.

En motor med rådebank

Det som er frustrerende for mange av oss små, er for det første at vi ikke passer inn i den fine boksen regjeringen har laget for at man skal få støtte, det andre er at vi føler at vi betaler for støtta som de store får. Vi betaler våre skatter og avgifter, vi betaler lønn for våre ansatte, vi betaler hele veien, men får absolutt ingen ting tilbake.

For det tredje, har det seg også sånn at småbedriftene faktiske er selve motoren i AS Norge. SMB står for omtrent halvparten av verdiskapningen, og er den suverent største andelen foretak i landet. Regjeringen og skattepolitikken tar i svinnende liten grad hensyn til de små, vi skattlegges og avkreves alt på lik linje som de store, til tross for svært ulike ressurser og situasjoner. De fleste SMB er eid av enkeltpersoner eller familier, og har ikke noe stort styre, økonomer, lobbyister, jurister eller andre som smører driften. Samtidig står de minste også for en svært stor del av omstillingen og nyskapningen i norsk næringsliv. Som nevnt, en motor i norsk økonomi på alle måter, med unntak av støtte, tilgang, respekt og prioritet.

Småfolk-opprør

Hvorfor blir ikke da en mye større andel av de små, tilgodesett med støtte i en krise? Hvorfor er det da bare de store som skal få enda mer? Er det sånn at stat og regjering tar alle oss små for gitt? Kanskje det er på tide å vise litt motstand?

Hva om for eksempel alle små bedrifter nekter å betale arbeidsgiveravgift og MVA? Hva om vi tar MVA-påslaget på varene og tjenestene vi selger selv? Om alle bedrifter hadde sluppet å betale MVA og AGA, eller enda bedre, fått tilbakebetalt dette tilbake fra mars 2020, så er jo det noe som hadde kommet absolutt alle foretak til gode i en situasjon med dårlig likviditet.

Staten hadde fått mindre i pengebingen sin, men de får også enormt mye mer igjen, ved at flere bedrifter overlever også etter korona. Dermed fortsetter de å skape nye arbeidsplasser, noe de små også er suverent best på. Det betyr færre på NAV, og mindre penger ut for staten. De fortsetter å opprettholde et levende lokalmiljø der de er, og for mange bidrar de også til å opprettholde et levende lokalmiljø også i andre deler av landet da det kjøpes varer og tjenester innenlands, dermed slipper staten å sette i gang fåfengte tiltak for å styrke distriktene. Verdiskapningen, investeringene, lønningene og handelen blir her hjemme, og dermed kommer AS Norge til gode. Hadde kanskje verdien av å gi alle de små en slik form for lette, hadde gitt staten en mye større fordel enn å la det være?

Et spørsmål om milliarder

Det er nødt til å skje en gjennomgående endring fra statens side, og det må skje nå! Staten har gått imot alt de har hatt av planer, de har rasert det norske folks liv, og de har rasert det norske næringslivet, og dette er fortsatt bare begynnelsen. Hvem vil etablere nytt når alt og alle går imot en? Selv om gründere står klare til å prøve igjen, blir viljen trolig mindre når man blir så til de grader stuet inn i et mørkt kott. Den norske stat har fått kritikk for sitt manglende fokus og tilrettelegging for SMB, nå er det langt på overtid at noe blir gjort.

Det er ikke sånn at Norge går under om kjedebutikken går under, men om alle de små bedriftene ikke overlever, vil det påvirke oss i mye større grad. Det er på tide med et opprør, for staten ser tydelig ikke verdien i vår eksistens. Koronatiltakene i 2020 kostet staten drøyt 130 milliarder. Så om 700 milliarder kroner fra små og mellomstore bedrifter ikke betyr noe for regjeringen, så er det kanskje det samme om vi eksisterer. Det er jo bare et halvt statsbudsjett og nesten tre ganger det som blir brukt av oljefondet, men vi kan sikkert selge Dovre for en OK pris?

(Kilder:
https://www.menon.no/wp-content/uploads/26menonpubl13200999smb.pdf
https://www.ssb.no/virksomheter-foretak-og-regnskap/statistikker/bedrifter
https://www.regjeringen.no/contentassets/c0e6b65e5edb4740bbdb89d67d4e9ad2/nasjonal_beredskapsplan_pandemisk_influensa_231014.pdf
https://www.regjeringen.no/no/statsbudsjett/2021/statsbudsjettet-2021-a-til-a/id2765698/
https://www.nho.no/tema/sma-og-mellomstore-bedrifter/artikler/sma-og-mellomstore-bedrifter-smb/
https://public.tableau.com/profile/brreg#!/vizhome/Kompensasjonsordningenfornringslivet/Story1
https://www.skatteetaten.no/kompensasjonsordning/innsyn/)

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...