Nordre Aker Budstikke
Seksjonsheader

Yngve anmelder:

Hatterud skriver dønn ærlig, på kanten til utleverende

BOKANMELDELSE: Det var ikke lett å vokse opp som homofil, klassereisende tenåring i bygda Veldre, nord for Brumunddal. Bygda var gjennomsiktig.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 16.07.2021 kl 09:10

Yngve Kveine anmelder bøker han har lest.

Anmeldt:

  • Bjørn Hatterud: «Mjøsa rundt med mor»
  • Biografisk litteratur (2020), Samlaget
  • Terningkast: 5

«Bære je ser Mjøsa»

Det er sommer, og Bjørn Hatterud skal Mjøsa rundt med mor. Han og opphavet har planlagt turen lenge, og det er ikke hvilken som helst reise de skal gjennomføre. For rolige sommerdager kan som kjent speile et helt liv og mere til. Gjennom hårnålsvinger i Skreifjella og ei trang bru til Helgøya bretter Hatterud ut et liv i håp og tro, skyld og skam.

«Dæ æ rart», sier mora under bilturen: «Noen gonger skinn Mjøsa som gull eller sølv, og je få lyst til å ut og plukke glitrende juveler med henda. Andre gonger æ a nesten svart.»


Og når Alf Prøysens «Så seile vi på Mjøsa» danner musikalsk bakteppe for boka med strofer som:

«Det finns så mange drømmer om en gang å bli fri, det finns så mange lengsler å spekulere i», så er tonen for turen satt, så og si.

Kanskje er det ikke rart at Hatterud har dette som sitat på første side i boka som han i 2021 mottok Fritt Ords pris for. For det var ikke lett å vokse opp som homofil, klassereisende tenåring i bygda Veldre, nord for Brumunddal. Bygda var gjennomsiktig. Alle visste at den nittiårige dama var kleptoman, og at gubben med blå invalidmoped hadde mista protesen etter å ha tråkka litt hardt på gassen i en sving. Alle i bygda hadde med andre ord en sosial rolle. Spørsmålet var om det var plass til en ung homo som også skilte seg ut med synlige, medfødte handicap?

På videregående stod Hatterud fram for klassen som homofil. Han kjente seg modig og tøff, før det ble stille. I lettelsens naivitet gikk han rundt og trodde at alt var fint samtidig som tyve gutter på trinnet hans gikk rundt med t-skjorter med påskriften:

«Sammen er vi sterke …».


Hatterud spurte hva det betydde og ville kjøpe en til seg selv. Han fikk til svar at punktumene stod for øl, damer og fotball. Hatterud likte i alle fall øl, så han ville fortsatt kjøpe. Forsøket ble møtt med rare blikk. Først etterpå forstod han at punktumene på t-skjortene stod for hetero, og at de tyve guttene på skolen uniformerte seg for å vise styrke sammen og vise avstand til den eneste åpne homofile på skolen. Hatterud ble deprimert, og rektor mente det beste var om saken ble dyssa ned. Noe ble ødelagt i den unge mannen der og da. Det handlet om tillit.

Et par tiår etter reiser fortsatt Hatterud til Brumunddal med et lett ubehag i kroppen. Han fyller helst bensin andre steder, for kroppen husker. Mora og faren bor fortsatt i Veldre, og Hatterud har flytta til Bjerke i Groruddalen, en åsside der han føler seg mye mer hjemme enn noe annet sted enn i Oslo. Det handler nok om klasse, som han selv skriver, det å komme fra et sted hvor mange har lavtlønna arbeid til et annet sted som tradisjonelt også har vært slik. Men selv om han har reist fra bygda, lever den fortsatt i ham. Det er som om en annen og parallell kropp fortsatt er hans.

Gjennom hele boka veksler vi altså mellom bygd og by, der man som innflytter i byen kan ha håp om å gjemme vekk sin egen historie.

Da Hatterud kom til Oslo som 21-åring, var han på flukt, vekk fra mobbing og skeiv legning. Han flykta inn og ut av et homouteliv. Etter hvert fant Hatterud en type han beskriver som imponerende lite funksjonshemmet, en som ikke trenger andre hjelpemidler i livet enn et par briller. Hatterud har en medfødt ryggskade med strekt ryggmarg, lukka brokk og en såkalt lipom inn i ryggsøylen.

På et tidspunkt mistet han evnen til å gå, men fikk den igjen etter en operasjon. Funksjonshemminga beskriver han som å ikke være «hel ved». Livet man lever i en slik kropp, har alltid minst to lag rundt seg. «Det første er kroppen. Det andre er rommene de ferdes i, enten det er heimen, familien, arbeidet, den geografiske kroppen eller reisemålet.»


Tilbake i nåtid og ved Mjøsa vil Hatterud og mora helst ha sol, og hvem vil ikke det? Men sola kommer ikke på bestilling. Bokas beskrivelse av mora og det samfunnet slik det har utviklet seg gjennom det siste århundret er sårt og nært. Foreldrene har alltid vært der for ham og aldri veket unna. De har ikke hatt mer enn de trenger, men det har også vært nok.

Boka skildrer fattigfolk og rikfolk. Et bilde på dette er beskrivelsen av kirkegården i Veldre der rikfolk gjerne ble lagt under kirkegulvet, mens andre ble stuet lengre vekk. «Dei som hadde levd mest komfortable liv uten plager i livet på jorda, skulle og få ligge nærast frelsa og himmelen etter at dei var gått bort ... Dei fyrste skulle være dei fyrste, og dei siste skulle være dei siste, etter døden og.»

Selve reisen rundt Mjøsa kommer ikke fysisk i gang før halve boka er gått. På side 103 tråkker sønnen på gasspedalen med mora plassert som ei dronning ved siden av. Avreisen skjer fra Hatterud-familiens hytte på Sjusjøen, og de følger en nøye planlagt rute som inkluderer blant annet Mesnali, Stavsjø, Helgøya og Lena.

Hatterud skriver godt med formuleringer og poengteringer som får denne leseren til å stoppe opp og tenke. Det er noe lavmælt og underfundig med både historien og skrivemåten som fenger. Kanskje er det fordi han er dønn ærlig, på kanten til utleverende, men ikke mer enn at det fungerer fint.

Gjennom Hatteruds øyne ser vi fortid, samtid og ikke minst oss selv. Det kan virke som om ordene har demmet seg opp i forfatteren gjennom et utfordrende liv. I alle fall er det som kommer ut er svært vellykket. På skolen drømte Hatterud om å skinne, og det gjør han nå!


Yngve Kveine bor på Kjelsås, og er til daglig kommunikasjonsdirektør på Handelshøyskolen BI. Han er forfatter av romanen «Lyden av Asfalt» (2014).

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...