Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Er skolen kun for heterofile?

Jævla lesbe! Forbanna soper! Er du homo, eller? I skolen er det ikke uvanlig å høre disse utsagnene. Selv om vi i Norge har kommet svært langt i anti-...

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 29.02.2008 kl 11:00

Jævla lesbe! Forbanna soper! Er du homo, eller? I skolen er det ikke uvanlig å høre disse utsagnene. Selv om vi i Norge har kommet svært langt i anti-diskrimineringsarbeidet, er det fortsatt et godt stykke igjen til målet.

At legning ennå brukes som skjellsord i skolen kan skyldes at skolen fortsatt forutsetter at alle elever er heterofile. I det minste til det motsatte er bevist! Dette kommer også til uttrykk i lærebøkene som nå kjøpes inn til kunnskapsløftet. Det er Trine og Nils som kjøper iskrem sammen, ikke Petter og Kåre.

Skolen er en fantastisk formidler av holdninger, og fordommer, til den oppvoksende slekt. Gjennom dagligdagse eksempler i alle skolefag er det mulig å formidle samfunnets mangfold i kjønn, legning og etnisitet. I stedet settes disse temaene på timeplanen mot slutten av året. Ofte med temaene homofili, abort, kjønnssykdommer og tvangsekteskap i en god blanding, og selvsagt ikke før godt opp i ungdomsskolen. Da har fordommene festet seg, puberteten raser, og ungdommene er på sitt mest usikre. Et slikt undervisningsopplegg gir, kanskje utilsiktet, ikke-heterofili et negativt stempel. Homo og hetero blir fremstilt som motsetninger, og grupper som bifile og transepersoner fullstendig usynliggjort.

NOVA-rapporten "Vold mot lesbiske og homofile tenåringer" (Moseng 2007), gir et skremmende bilde av situasjonen for denne gruppen skoleungdom.

Rapporten er basert på data fra 11 519 elever fra 9. og 10. klasse, samt 1. klasse på vgs i Oslo. Et hovedfunn er at 5 prosent av lesbiske/bifile tenåringsjenter og 10 prosent av homofile/bifile tenåringsgutter blir utsatt for daglig mobbing. 20 prosent av lesbiske/bifile og 40 prosent homofile/bifilie oppgir å ha vært utsatt for vold som krever legebehandling det siste året. Disse tallene er fire – 4 – ganger høyere enn for de som identifiserer seg som heterofile.

Skolen, som den viktigste arena for barn og ungdom, må brukes for å vise mangfoldet innenfor kjønn og legning. Skolen må bidra til å alminneliggjøre andre legninger enn heterofili. I skolebøkene må det være rom for at Lars og Ola bygger hus sammen. En slik synliggjøring vil bidra til å avmystifisere de tabuene som omgir det å ikke være hetero, og det vil gjøre det mye lettere for disse ungdommene å identifisere og akseptere sin legning.

Skolen må:

– kurse lærere i kjønn og seksualitet

– stoppe innkjøp av læremidler som diskriminerer, og tvert imot kreve at læremidlene synliggjøre mangfoldet i samfunnet

– invitere LLH og Skeiv ungdom til å drive informasjonsarbeid

Jon Ole Whist

Talsperson Åpne Høyre

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...