Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

«Forkastelig felling av fugler ved Maridalsvannet»

Fiskemåke, illustrasjonsfoto. Foto Arnstein Rønning [CC BY-SA 3.0], via Wikimedia Commons.

DEBATT: Vi kan ikke fortsette en tankegang og et handlingsmønster som går ut på å drepe, fortrenge og utrydde slik det passer oss. Oslo kommune bør trekke søknaden.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 20.08.2019 kl 15:21

Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune vil skyte freda måkearter, derav to rødlista arter, samt grågås og kanadagås, for å redusere en potensiell risiko for forurensing av drikkevannet i Maridalen. Dette til tross for at Folkehelseinstituttet ikke kan vise til ett eneste tilfelle av salmonellautbrudd i Norge mellom 1982 og 2017 som skyldes fugleavføring i drikkevannet.

BAKGRUNN: VAV har fått ja til å punktere fugleegg, venter på fellingstillatelse

Bakterier er naturlig forekommende i alle drikkevannskilder. Maridalsvannet er omgitt av bebyggelse og landbruk som kan føre til tilsig til drikkevannet, og som kan være en langt større forurensingskilde enn fugler. Gode renseprosesser som dreper bakteriene sørger likevel for rent drikkevann. Døde dyr kan derimot være et forurensingsproblem, og dette kan forsterkes ved omfattende nedskyting av fugler.

Det er ikke mulig å holde luftrommet fritt for fugler, og det bør heller ikke være et mål. En nedskyting vil bare ha kortvarig effekt, nye fugler vil komme til og fugleflokker som blir påskutt vil vende tilbake når farvannet er trygt.

I en rapport fra Oslo kommune i 2005 kommer det frem at det har pågått omfattende felling av måker ved Maridalsvannet i mange år. I perioden 1973 til 1979 ble det felt 330-540 måker ved Maridalsvannet. I perioden 1992 til 2005 var antallet felte måker 512. Fellingen har pågått frem til de to siste årene. Dette har rammet blant annet rødlista fiskemåke og hettemåke.

Fiskemåken har gått kraftig tilbake, blant annet i Oslofjorden. I 1980 var det 40.000 hekkende fiskemåkepar sør for Stadt. I 2000 var bestanden redusert til 10.000, og i 2015 var det bare 5000 par igjen. I 2015 ble det funnet 295 hekkende par i Oslofjorden, mens det femten år før var 600 par. For hettemåken har det vært en lignende utvikling. I 1987 hekket 14.000 par i Oslo-fjorden. I 2015 var det bare 10 prosent igjen av bestanden.

Måkene er utsatt for global utryddelse uten at forskerne forstår hvorfor, men dårlig næringstilgang i havet er antatt å være en av årsakene. Mens FN roper varsku om masseutryddelse av arter, vil Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune aktivt skyte ned bestandene av måker og gjess i et naturlig fuglehabitat. En slik nedskyting er uetisk og meningsløs, og kan påvirke rødlista arter, ikke bare lokalt men også regionalt.

Vi kan ikke fortsette en tankegang og et handlingsmønster som går ut på å drepe, fortrenge og utrydde slik det passer oss. I dette tilfellet vil man drepe fugler for å redusere det som i utgangspunktet er en minimal risiko, samtidig som det finnes langt større og mer alvorlige forurensingskilder. Oslo kommune bør trekke søknaden, og for fremtiden velge fredelige løsninger som innebærer respekt og toleranse for dyr.

DELTA I DEBATTEN! Send ditt innlegg til meninger@nab.no.

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...