– Ikke frarøv framtidige generasjoner gleden og spenningen med å høre ulvehyl i vinternatta eller finne ulvespor i gammelskogen

Arnodd Håpnes fra markering utenfor Stortinget forrige lørdag - nei til å skyte ulv. Foto: Tom Schandy

KRONIKK: – Ulven har like mye rett til å leve i Norge som fjellreven, den sjeldne orkideen honningblom, fuglene hortulan, åkerrikse og dverggås. Eller som elg og gran for den saks skyld.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 23.10.2016 kl 14:14

Ulven hører til i norsk natur. Den vandret hit sammen med oss mennesker, hakk i hæl med villreinen etter siste istid. Og siden har den vært her.

Stortinget har, med unntak av politikerne i SV, Venstre og MDG, bestemt at kun tre ulvetisper skal få lov til å få barn hvert år. Dette skal skje innenfor en liten ulvesone som utgjør fem prosent av norsk landareal.

LES OGSÅ: Når en som har vært død i 26 år, truer med å ligge ved siden av deg hver natt...

Både Østmarka og Oslo og Akershus sin del av Nordmarka er en del av den lille ulvesona, som også dekker Østfold og deler av Hedmark.

Ulven er fredet i hele landet og definert som kritisk truet på rødlisten over truede arter i Norge. Siste registrering viste at vi hadde 65-68 ulver som hadde tilhold kun i Norge, mens rundt 25 ulver levde i revir som både ligger på norsk og svensk side langs riksgrensen.

Ni ulver er allerede drept i Norge i 2016. I tre av de døde ulvene ble det funnet unaturlig mye rottegift.

De fleste andre er skutt fordi de spiste sau i sommer.

Det er i tillegg vedtatt at hele 47 ulver kan skytes i vinter. 32 av disse lever i fire forskjellige, stabile og forutsigbare familiegrupper der alle dyrene skal skytes. Til sammen har disse familiene tatt 10 sauer de siste 6 årene. Tre av familiene har ikke tatt en eneste sau!

Dette har skapt meget stor nasjonal og internasjonal oppsikt. Norge fremstår som et verstingland når det kommer til vår behandling av rovdyr. De fleste andre land i Europa som har ulv har en helt annen holdning enn oss. De ønsker å bevare ulven og legge til rette for mer ulv i naturen.

Flere enn 65.000 har signert så langt på opprop om å La ulven leve!

I Spania lever det mer enn 2300 ulver. I Tyskland finnes det nå 40 familiegrupper med ulv. Danmark har definert et mål på ti familiegrupper av ulv, mens vi skal skyte fire av sju! Vedtaket er påklaget og statsråd Vidar Helgesen skal avgjøre skjebnen til ulvefamiliene i løpet av høsten.

Det er hardt å være ulv. Ulven er en sentral art med viktige økologiske funksjoner. Den lever på toppen av næringspyramiden i en intakt og fantastisk natur. Slike arter vil det aldri bli veldig mange av fordi artene på toppen er avhengige av at det finnes mye byttedyr.

De spiser mest elg, rådyr, grevling, hare, rødrev, bever og smågnagere. Vanligvis dør så mye som halvparten av alle ulvevalpene i et kull det første året. Er det lite byttedyr så overlever færre ulvevalper.

Den er også en sosial art, med sin flokkstruktur og familieliv, ulikt de fleste andre dyr i naturen. Familiene lever i adskilte revirer, som dannes når en hann og en hunn etablerer seg sammen i et område. Disse to blir lederdyrene - alfadyrene - i den framtidige ulvefamilien.

LES OGSÅ: Mens de venter på den kalde, fine tida på stadion

Etter parring på vinteren fødes som regel 4-7 valper på forsommeren. Når valpene er omkring ett år vandrer de vekk fra familien for å forsøke å etablerer egne revir.

Det er lite overlapping mellom forskjellige revir og de markeres med urin, ekskrementer og ved uling. Kommer det en annen ulv inn i reviret kan det bli slåsskamp og inntrengeren jages.

Det er også årsaken til at ulv kan angripe hunder, for de blir sett som en rival og trussel mot flokken.

Gleden var stor da et ulvepar etablerte seg i Østmarka i 2013. Fenris og Frøya ble lederparet døpt, og allerede første sommeren fikk de tre valper. I 2014 var Fenris alene med sine to store valper fordi Frøya forsvant på uforklarlig vis. Det var derfor ingen ulveyngling her i 2014.

En av Frøya sine døtre overtok etter hvert hennes plass fordi det ikke kommer noen ny ulvedame til Fenris. Senere fikk hun barn med sin far, og denne typen innavl skjer fordi det er veldig lite ulv i Norge, og fordi reproduksjon viktigere enn slektskapsforhold.

De fikk tre valper i 2015, men på høsten ble den nye lederhunnen drept av en elgjeger fordi hun slåss med hunden hans. Seinere på vinteren ble Fenris så sjuk og hårløs av skabb at han ble avlivet.

Det viste seg også at han var full av rottegift, noe som trolig var årsaken til at han ble ekstra sjuk og svak. De tre gjenværende valpene greide seg gjennom vinteren, og en har vandret ut. Om de to andre fremdeles lever her og om vi igjen får oppleve ulveyngling og ulvehyl i Østmarka gjenstår å se….

Det er et viktig forvaltningsprinsipp å overlate naturen til våre etterkommere i en bedre tilstand enn det vi selv arvet. Derfor må vi gjøre ting bedre i framtiden slik at vi ivaretar vår fantastiske natur på en enda bedre måte.

Vi trenger en robust, intakt og velfungerende natur. Herfra får vi mange gratistjenester som mat, materialer, vannrensing og medisiner. Og ikke minst her lever det et stort og verdifullt artsmangfold.

LES OGSÅ: Oppskalerte skolegården på Tåsen til «voksenstørrelse» og slet ut olympisk mester Kjetil Jansrud. Sjekk hvordan det gikk da vi teste løypa!

I en intakt natur hører alle naturlige arter hjemme. Derfor har vi ingen arter å miste. Heller ikke ulv. Det er meningsløst å skulle skyte 47 av en kjent helnorsk bestand på 65-68 ulver.

Vi må heller finne bedre metoder for å kunne leve med ulv som en naturlig del av vår natur.

Og vi må etablere en biologisk levedyktig bestand av ulv.

Det er ingen biologisk eller juridisk faglig tvil om at ulv er en naturlig del av norsk natur.

Og vi har etisk og moralsk plikt til å bevare alle arter og en levende og verdifull natur. Ulven har like mye rett til å leve i Norge som fjellreven, den sjeldne orkideen honningblom, fuglene hortulan, åkerrikse og dverggås eller rødrev, elg og gran for den saksskyld. Derfor må vi sikre en større og mer levedyktig ulvebestand i Norge.

Vi har ikke lov til å frarøve framtidige generasjoner gleden, spenningen og fascinasjonen av å høre ulvehyl i vinternatta eller finne ulvespor inne i gammelskogen.

Flere enn 66.000 har signert på opprop om å La ulven leve.

Arnodd Håpnes (Kjelsås), biolog og fagleder, Naturvernforbundet

LES OGSÅ:

Meld deg på Nordre Aker Budstikkes nyhetsbrev!

Hold deg oppdatert ved å melde deg på vårt gratis nyhetsbrev som kommer rett i innboksen din hver torsdag!
Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...