«Jeg foreslår å bygge et stort asylmottak i Ullevål Hageby»

Asylmottak i Ullevål Hageby - eller ved Damplass? Foto: ARKIV NORDRE AKER BUDSTIKKE

MENINGER: Kardemommeby-tendensene på Ullevål kan bli til virkelighet hvis vi ikke setter inn tiltak.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 11.10.2017 kl 11:20

Denne kommentaren ble først lagt ut på Dagsavisen, men Nordre Aker Budstikke har fått tillatelse til å bruke den i lokalavisa.

Integreringsdiskusjonen tar blant annet opp bekymringen for parallellsamfunn, der en gruppe mennesker har minimal kontakt med resten av samfunnet. For å integrere innbyggerne i Ullevål Hageby i det flerkulturelle norske samfunnet foreslår jeg å bygge et svært asylmottak i området.

Amanda Hylland Spjeldnæs. Foto: KARL ANDREAS KJELSTRUP



Jeg hadde en nokså isolert oppvekst i Ullevål-området. Før 16 års-alderen hadde jeg knapt vært lenger øst enn mitt eget hus. Da jeg ble kjørt i ti minutter til dansen som barn ante jeg de første gangene ikke hvor i byen jeg var, bare at jeg var utenfor hagebyen. Jeg begynte på en ungdomsskole tjue minutter å gå hjemmefra i retning sentrum, men vendte meg fort til det og syntes bare at at det var eksotisk en liten stund.

Det gikk lang tid før jeg skjønte at mennesker er svært ulike. Som ungdom ble jeg kjent på Frogner lenge før på Sagene, selv om sistnevnte ligger mye nærmere meg. På Ullevål barneskole visste jeg om noen barn med innvandrerbakgrunn, men kjente ingen godt. Det gikk mange år før jeg ble ordentlig kjent med noen med samme hodeplagg som menneskene i KRL-boka.

På videregående tok jeg en sjanse og begynte jeg på en sentrumsskole. For første gang fikk jeg venner fra hele byen. Fritt skolevalg gjør jo at elevene på en videregående skole kan komme fra hvor som helst i Oslo. For min del begynte grafen over hvilke bydeler jeg var kjent i å vokse eksponentielt i førsteklasse på videregående. Jeg kjenner mange som er i lignende situasjon.

Samtidig er jeg godt kjent med vrangforestillinger om resten av Oslo. Disse negative fordommene er resultat av å ikke selv ha opplevd stedene man omtaler. "Er det ikke ubehagelig å gå fra bussen til skolebygningen?" og "jeg hadde ikke turt å oppholde meg så mye på østkanten" er eksempler på hva jeg hørte fra naboer da jeg begynte på skole i sentrum.

Jeg vet om foreldre som maser på de voksne barna sine om at de ikke får lov til å være alene på Jernbanetorget på kvelden, selv om det gjerne føles tryggere å stå på en opplyst plass med vektere og andre mennesker enn å gå alene i tomme Eventyrveien.

LES OGSÅ: Kom som båtflyktninger - takker nå nabolaget på Ullevål for en veldig varm velkomst

Kardemomme by-tendensene på Ullevål kan bli til virkelighet hvis vi ikke setter inn tiltak. Det er fullt mulig å leve i sin egne trygge boble i de gammeldagse murhusene og eplehagene.

For mange er det kanskje også fristende, fordi da slipper man alt "rælet" i resten av byen. Dersom man ikke engang sjekker ut områdene et kvarter fra gata man vokser opp i, kan alt virke like ukjent og farlig. Er det en mulighet for at fordommer vil splitte Oslo til flere småsamfunn?

Jeg foreslår å bygge et stort asylmottak i Ullevål Hageby. Kanskje på Dampplass, ved siden av barneskolen. Hvis flyktninger gidder å bosette seg her, kan de gjøre en forskjell for hagebybeboerne. Jeg tror nemlig ikke det motsatte er realistisk – at mennesker fra Ullevål Hageby frivillig flytter til et sted hvor de får oppleve det norske samfunnet.

Et asylmottak i hagebyen vil føre til kunnskap om at det flerkulturelle ikke er noe det holder å lese om i bøker. Jeg ser for meg at det rolige og homogene preget i området blir mer livlig.

Det kan være aktiviteter som språkkafé på mottaket, hvor hagebybeboerne blir kjent med nye livssyn og mennesker samtidig som flyktninger øver på norsk. Med flere egne erfaringer om mangfold vil bildet på områdene lenger øst bli likere virkeligheten, og jeg tror mange vil ønske å oppleve mer av Oslo. Da forsvinner risikoen for at befolkningen i Ullevål Hageby tar fullstendig avstand fra resten av samfunnet.

Fordommer mot de ubestøkte delene av byen finner man nok hos Oslo-beboere overalt. Samtidig som byggeprosessen på Ullevål bør det kanskje åpne et yogasenter på Grorud. Og det er en mulighet for at Holmenkollen-beboere synes at Ullevål virker "østkant-farlig" og er i ferd med å ta avstand til og med fra hagebyen. Der er det kanskje nødvendig å bygge et fattighus i tillegg til et asylmottak.

Risikoen for parallellsamfunn i Oslo kan for så vidt også bli mindre ved å be lærere melde fra om barn i familier som vegrer seg fra å reise på ferie til områder med mangfold. Vi får se an i forhold til hvilke forslag regjeringen går med på.


Amanda Hylland Spjeldnæs (18)

Elev ved Elvebakken vgs.

LES OGSÅ: Amanda jobbet med bydelen, Idrettshøgskolen og Lyn for å oppfylle Ungdomsrådets ønske

Delta i debatten? Send ditt innlegg til debatt@nab.no!

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...