Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Kunnskap om EU

I Norge er kunnskapen om EU mangelfull. Somme trur at EU ligg på sotteseng etter at forfatningstraktaten blei forkasta. Faktum er at EU-samarbeidet ut...

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

I Norge er kunnskapen om EU mangelfull. Somme trur at EU ligg på sotteseng etter at forfatningstraktaten blei forkasta. Faktum er at EU-samarbeidet utviklar seg vidare i stor fart. Opptak av nye land tryggar freden i Europa. Rettstryggleik og menneskerettar kjem nye EU-borgarar til gode. Eit nytt Europa veks fram, men veit vi nok om kva det inneber?

Mange meiner at Norge gjennom EØS-avtala er sikra påverknad på det EU-regelverket som seinare vil gjelde her i landet.

Denne påverknaden er stort sett avgrensa til deltaking i rådgivande grupper som EU-kommisjonen kan bruke når det skal utformast framlegg til reglar og liknande. Det er Ministerrådet og Europaparlamentet som vedtek slike framlegg frå Kommisjonen, og dei gjer ofte store endringar i framlegga. Dermed kan regjeringsmedlemmer og parlamentarikarar frå Malta og Estland ha større innverknad på regelverk som kjem til å gjelde i Norge enn norske styresmakter.

Medlemsland i EU har også mange andre føremoner som ikkje Norge har. Når Ministerrådet behandlar ei sak, blir det lagt stor vekt på å oppnå semje eller konsensus mellom medlemslanda. Det blir ofte gått fleire rundar for å få til konsensus. Dessutan fekk de Gaulle i si tid innført prinsippet om at eit medlemsland ikkje skal overkøyrast i spørsmål som er vitale for landet.

Det kan nemnast at EØS-avtala byggjer på Maastricht-traktaten frå 1992. Regelverk bygd på seinare EU-traktatar (Amsterdam, Nice) er ikkje med i avtala, og EØS blir dermed eit tidsbilete frå 90-talet i det dynamiske Europa. Nye former for politisk samarbeid i EU veks nå fram. Det blir stadig meir vanleg at EU i staden for å vedta bindande regelverk, satsar på samarbeid gjennom målstyring og open koordinering. Område som utdanning, sosial sikring og kamp mot fattigdom er døme på dette. Landa sender inn rapportar som Kommisjonen analyserar. Deretter drøftar Ministerrådet spørsmåla og kan samle seg om å råde medlemsland til å gjere politikken sin betre. Dette samarbeidet ligg under Ministerrådet, og der har ikkje Norge tilgang.

Vi meiner at informasjonen om EU i Norge må bli langt betre, og sluttar oss til dei grep og det initiativ som Regjeringa legg opp til i så måte. Den offentlege debatten om EU-spørsmål viser at fakta-kunnskapen kan bli meir presis. Styresmaktene bør søkje å sikre at folk har oppdatert informasjon om EU. Eit meir fullstendig bilete av EU og samarbeidet der fortener meir omtale i media. Ikkje fordi det som skjer der alltid er dramatisk. Det fortener omtale fordi det som blir vedtatt i EU på så mange måtar får verknad for oss alle - utan at vi alltid er klar over det.

Alfred Kvalheim

Kjelsås Arbeiderpartilag

Ola Mannsåker

Holmlia Arbeiderpartilag

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...