Nordre Aker Budstikke
Seksjonsheader

«Når blir fyrverkeri ‘harry’?»

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB/ILLUSTRASJON

KOMMENTAR: – «Gubbe» og «sær» tenker du kanskje? Vi skriver 2021 - jeg mener raketter og fyrverkeri har gått ut på dato, for flere tiår siden.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 03.01.2021 kl 16:27

Kommentarforfatteren kommer fra Kjelsås, og delte dette innlegget først på egen Facebook-side, men deler også med Nordre Aker Budstikkes lesere.

Klokken er 23.50 og det dundrer, hyler og rister i vinduer og vegger. Dyra er vettskremte. Umiddelbar og ekstrem forsøpling starter. Rundt 350 millioner kroner fyker til himmels, her i lille Norge, på få minutter (kilde Finansavisen, E24.no, SVEA). Om vi tar med forsøpling, ressursbruk hos politiet, skader på mennesker, hus og biler - tror jeg lett kan doble kostnaden, for ikke å overdrive.

Som gutter flest, syns jeg det var spennende og gøy med raketter, på 80 og 90 tallet. Jeg husker det gikk litt sport blant pappaene - hvem som hadde den største og lengste raketten! Første nyttårsdag, så det ikke ut i hager, på hustak, i gatene og på nabolagets parkeringsplasser. Når snøen smeltet i slutten av mars, ble all gammel moro synlig igjen og det ble på tide å rydde litt.

I løpet av de siste tjue siste årene har jeg ikke brukt en eneste krone på fyrverkeri, med unntak av stjerneskudd, rundt 100 kroner hver nyttårsaften.

«Gubbe», «sær», og så videre, tenker du kanskje? Det er helt greit. Her er hvorfor jeg ikke bruker penger på, og har blitt motstander av fyrverkeri:

  • Ufornuftig bruk av penger

Det er ganske mye annet fornuftig å bruke penger på. Å bruke en liten formue på noe man tenner på, som gir et lysglimt, et smell og som varer i rundt to sekunder, er ganske primitivt og spesielt - i mine øyne. Når naboen og alle andre i nærområdet også skyter opp sine raketter, på det samme tidspunktet, på det samme stedet og som med stor sannsynlighet er de eksakt samme rakettene og batteriene som dine - blir fenomenet enda mer spesielt, synes jeg.

Jeg spurte en selger av fyrverkeri hva snittomsetningen per kunde er. Rett i underkant av 3000 kroner fikk jeg til svar. Vi har med andre ord god råd, selv i koronaåret 2020.

Er det ikke på tide å lære neste generasjon at det går an å bruke penger på noe mer fornuftig? Kanskje det også er mulig å feire nyttårsaften uten fyrverkeri i fremtiden?

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB/ILLUSTRASJON

  • Hensyn til dyrene

Ekstremt mange husdyr, bruksdyr og villdyr (hunder, katter, fugler, rådyr, elg, hester, kyr osv) blir livredde på nyttårsaften. Som hundeeier i snart 25 år vet jeg alt om dette. Jeg har opplevd rådyr som skadet seg, fordi det begynte å løpe i panikk - og måtte avlives av Viltnemda neste dag, på grunn av fyrverkeri. Det meldes årlig om dyr som enten stryker med på grunn av stress eller som rømmer til skogs, skader seg og dør. Mange må dope ned husdyrene sine, for å komme seg igjennom kvelden/natten. Jeg kjenner flere som reiser bort, og enkelte som tar seg en kjøretur fra klokken 23.00 - 01.00 for å unngå å medisinere dyrene sine.

Ved å tillate fyrverkeri vises det med andre ord null respekt for dyrene.

En stor del av utfordringen for blant annet dyreeiere (og hus- og villdyr generelt) er at enkelte absolutt må starte fyrverkeriet tidligere på kvelden og gjerne dagen før - og etter nyttårskvelden, ofte fordi småbarna også skal få litt glede av det. Jeg syns dette blir for tynn og egoistisk argumentasjon.

Om barnet er 0-3 år gammelt, tror jeg ikke opplevelsen er særlig stor og at den blir husket i all fremtid. Du kommer langt med «stjerneskudd». Om barnet er fra fire og oppover, bør det være mulig å enten holde barnet våken til midnatt eller vekke barnet - dersom man absolutt mener at det er en begivenhet som er viktig for barnet å få med seg, eller om barnet selv ønsker det. Fra 10-års alderen og oppover, erfarer jeg at de aller fleste holder seg oppe til midnatt uansett.


Ville samfunnet akseptert å kun tillate benytte fyrverkeri mellom klokken 23.45 og 00.15 på nyttårsaften? Dette ville i så fall utgjort en ENORM stor forskjell for dyreliv og alle husdyreiere.

  • Ekstrem forsøpling

Mer enn 1.000 tonn med fyrverkeri blir årlig importert til Norge. Det antas at det ligger igjen flere tonn med produkttester langs veier, på parkeringsplasser og så videre, første nyttårsdag. Mye av dette blir ryddet, men en god del blir liggende. Det som blir ryddet, øker i meget stor grad ressursbruken hos renovasjonstjenestene. Det andre må naturen selv ta seg av...

Kan det være en løsning å aktivere en panteordning og at salgsbodene ble pliktige til å ta imot brukt utstyr frem til feks 10. Januar?

  • Skader og erstatning


Første nyttårsdag, leser vi om eiendoms- og personskader, relatert til fyrverkeri. Hus brenner ned. Folk med øye- og håndskader. Lakk- og bulkskader på biler med mer. Det vises til flere eksempler hvor raketter skytes mot hus og mennesker, med vilje. I de fleste tilfeller, er alkohol og rus en klar årsak.

Forsikringsselskapene utbetaler titalls millioner, i forbindelse med skader på mennesker, eiendom, biler med mer, ifølge Tryg Forsikring.

Kan det være en løsning å etablere promillegrense ved bruk av fyrverkeri, samt heve aldersgrensen til 25 eller 30 år?

  • Offentlig ressursbruk

Politiet bruker store ressurser i forbindelse med bruk av fyrverkeri, som kunne vært brukt til andre og mer fornuftige oppdrag.

Kunne det vært preventivt å i det minste utstede et utrykningsgebyr, i hvert enkelt tilfelle hvor politiet må rykke ut i forbindelse med bruk av fyrverkeri og at det i ekstreme tilfeller blir utstedt forenklet forelegg og straffesak?

  • Alternativer

Fyrverkeri har i lang tid vært en viktig del i forbindelse med feiring og spesielt nyttårsfeiring, globalt. Det er med andre ord meget godt innarbeidet og i stor grad blitt en vane, for veldig veldig mange - som tydeligvis er vond å vende.

Vi skriver 2021 og etter min menig har raketter og fyrverkeri gått ut på dato, for flere tiår siden.

Teknologi preger hverdagen vår og jeg mener det er på tide å tenke annerledes når det gjelder det svært gammeldagse fenomenet «fyrverkeri».

Vi har sett glimrende eksempler hvor lys og blant annet droner er benyttet. Kunne dette vært et alternativ til neste års feiring? Vi har mange kompetente barn og ungdom som kunne lært mye av et slikt oppdrag.

Og: Når blir fyrverkeri «harry»?

DELTA I DEBATTEN! Send ditt innlegg til meninger@nab.no.

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...