Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

NIMBY-syken herjer på Korsvollbråten

NIMBY-sykdommen herjer på Korsvollbråten, og har tiltatt i styrke. Mange lurer sikkert på hva denne sykdommen er. NIMBY er en engelsk betegnelse som s...

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

NIMBY-sykdommen herjer på Korsvollbråten, og har tiltatt i styrke. Mange lurer sikkert på hva denne sykdommen er. NIMBY er en engelsk betegnelse som står for "Not in my back yard". Symptomene for folk som har fått sykdommen er at de vil gjerne ha skole, barnehage, idrettsanlegg og gode adkomstveier, men ikke nær eget hus og hjem. Da er det bedre at andre i nabolaget får ulempene som følger med slik infrastruktur.

Bydelen har i flere år jobbet hardt for å skaffe nok barnehageplasser, og var fornøyd da en ny barnehage skulle anlegges i skogkanten i enden av Langåsveien. Det var derimot ikke naboene, og protesterte både mot opprettelsen, plasseringen og adkomstveien. Kreativiteten for å stoppe eller forsinke prosjektet var stor, bl.a med planer om å få anlagt en annen adkomstvei som ville sende trafikken over til andre i nabolaget. Fylkesmannen skar i gjennom strømmen av klager og bestemte at barnehagen skulle ha adkomst fra den eksisterende Langåsveien. Etter at barnehagen ble åpnet sist høst er ansatte og brukere av barnehagen blitt regelrettet mobbet av FAU ved Korsvoll skole, naboer og gjennom artikler i Budstikka. Men NIMBY stopper ikke der.

Korsvoll idrettslag ønsker å gi barn og ungdom i området et godt sportslig tilbud, og vil gjerne ha en idrettshall på eget område. NIMBY blomstrer opp igjen, denne gangen med en egen "resursgruppe" som motarbeider planene på kreativt vis. Er det ikke bedre å legge hallen et annet sted enn ved Åmotveien? Fem alternativer kommer opp for vurdering. Et av dem er Sivilforsvarets gamle hall under Korsvolltoppen med adkomst fra trange Tåsen terasse eller Østhornveien. Det ville skape umulige trafikforhold i disse veiene, men hva gjør vel det, så lenge det ikke skjer i Åmotveien?

I Budstikka 6. september kan vi lese at noen jobber for at Åmotveien skal stenges hvis idrettshallen allikevel blir lagt på Korsvollbanens område. Igjen er det like trange naboveier som skal overta trafikken som Åmotveien ikke vil ha. NIMBY herjer igjen og den er fundert på ren egoisme: La naboene ta problemene, "I am all right, Jack".

Selv har jeg bodd i området siden 1938, og synes vi har hatt en god utvikling hittil.

Besøket av tyskerne og deres illsinte kanoner på Korsvolltoppen under krigen var ikke noe hyggelig, men gleden som folk har fått ved å kunne etablere seg på Korsvollbråten og andre steder etter krigen har vært stor. Skoler, barnehager og idrettsanlegg er blitt etablert med tilhørende veier slik at folk kan komme seg frem.

Trusselen til en videre god utvikling ligger i at noen jobber for snevre og egoistiske særinteresser som går utover naboene. Mulighetene ligger vel i at vi får gjort adkomtsveiene tryggere, f.eks gjennom anlegging av fortau og ved at folk parkerer på egen grunn, i stedet for i de trange gatene. La oss håpe at NIMBY-sykdommen dør ut på Korsvollbråten, og at den i alle fall ikke får spre seg til andre deler av Nordre Aker.

Tor Løken

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...